Eatons administrerende direktør Jon Helsingeng og produktsjef Bård Ståle Kvitberg jobber med smarte hjem. I del to av denne guiden går vi nærmere gjennom hva du bør vite for å få de smarte komponentene i hjemmet til å snakke sammen.
Eatons administrerende direktør Jon Helsingeng og produktsjef Bård Ståle Kvitberg jobber med smarte hjem. I del to av denne guiden går vi nærmere gjennom hva du bør vite for å få de smarte komponentene i hjemmet til å snakke sammen. (Mathias Klingenberg)
EKSTRA

Smarthusguide: Dette må du vite for å få alt i smarthuset til å snakke sammen

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Kanskje du skal realisere drømmen om et nytt hus i 2018. Eller kanskje et nyttårsforsett er å lære deg et system som kan gjøre huset smartere.

I del én av denne smarthusguiden gikk vi gjennom ulike duppedingser som kan gjøre huset smartere, innkjøp for innkjøp. Men, som smarthusentusiast Magnus Ognedal påpekte, så blir ikke huset automatisk smartere ved at kaffetrakteren har en app til mobilen.

I denne guiden går vi nærmere inn på hva som gjør et smarthus smart, og hva du bør kunne for å få komme i gang.

– Det er i hovedsak to ting som gjør et hjem smart. Disse tingene henger sammen: Utstyret må kunne automatiseres, og det må kunne integreres, sa Ognedal.

For at dette skal skje, må utstyret kunne snakke sammen. Det finnes dessverre ikke ett felles språk alle komponentene bruker. Dette er det mange som irriterer seg over.

Denne kontrolleren er bindeleddet mellom appen og de smarte komponentene i huset som er utstyrt med Eaton-komponenter. Den håndterer Eatons egen xComfort-protokoll.
Denne kontrolleren er bindeleddet mellom appen og de smarte komponentene i huset som er utstyrt med Eaton-komponenter. Den håndterer Eatons egen xComfort-protokoll. Bilde: Mathias Klingenberg

I stedet har ulike produsenter laget flere språk, også kalt protokoller. Noen er kablet, andre er trådløse. Faktaboksen nedenfor til høyre beskriver noen av de vanligste protokollene.

De kablede er gjerne mer robuste, men ofte også dyrere. I eksisterende bygg er trådløse standarder de mest aktuelle, mens man i nybygg gjerne får valget mellom kablede og trådløse systemer. Standardene kan til en viss grad kombineres, noe vi kommer tilbake til senere.

Utviklet egen protokoll

Den norske smarthusaktøren Eaton har siden 2003 solgt produkter med en egen trådløs protokoll for smarthus.

Eatons utgangspunkt var at de installerte den kablede smarthusløsningen KNX hos bedrifter. Selskapet ønsket å utvide markedet til å gjelde privatboliger, men store installasjonskostnader gjorde det vanskelig å få gjennomslag i markedet.

Derfor samarbeidet de med Geir Førres daværende selskap Chipcon om å utvikle en trådløs protokoll. Chipcon utviklet Zigbee-brikker, og ble kjøpt opp av Texas Instruments i 2005. Før oppkjøpet rakk de altså å bidra i utviklingen av protokollen Eaton xComfort.

Protokoller: 

(listen er ikke uttømmende)

  • 433 MHz: Ulike produsenter av smartutstyr, som Nexa og Somfy, har laget sine egne protokoller som kommuniserer på 433 MHz-båndet. Dette utstyret er gjerne billigere, men også enklere, i den betydning at kommunikasjonen kun er enveis. Det betyr at man ikke får tilbakemelding på om det man sender faktisk blir mottatt, til forskjell fra de andre protokollene. De kan heller ikke videresende informasjon til andre enheter, noe som gjør dekningen dårligere. De ulike protokollene på dette båndet kan ikke uten videre snakke sammen.
  • Wi-Fi: De aller fleste norske hjem har i dag et trådløst nett. Her kommuniserer maskinene via en versjon av IEEE 802.11 (populært kalt Wi-Fi). Protokollen kan også brukes til smarthuskommunikasjon. Svært mange av dingsene vi omtalte i del én av denne guiden kommuniserer direkte via Wi-Fi. Protokollen kan frakte mye data samtidig over kortere distanser, men er samtidig nokså energikrevende. Den er dermed dårlig egnet for protokoller som går på batteri eller ikke trenger mye båndbredde for å kommunisere.

    Philips Hue-lysene kommuniserer for eksempel egentlig via en annen protokoll (Zigbee). En egen bro kobles imidlertid til ruteren din og oversetter signalene, slik at systemet kan styres via telefonen din.

    Wi-Fi HaLow er utviklet for smarthusmarkedet. Den krever mindre strøm, men har samtidig en tregere overføringshastighet. 
  • Zigbee: Zigbee trekker lite strøm, noe som gjør den egnet for batteridrevne apparater. Den kommuniserer på både 868 MHz og 2,4 GHz, hvor det høyfrekvente båndet støtter hastigheter på opptil 250 kbps. På dette båndet kan kommunikasjonen imidlertid forstyrres av Bluetooth og Wi-Fi, ettersom disse også opererer på 2,4 GHz. Zigbee-enheter kan kommunisere med hverandre via såkalte mesh-nettverk. Det vil si at hver enhet fungerer som en node som kan sende en beskjed fra hovedenheten til enhetene som ligger lengre unna. Dermed blir dekningen også bedre. Zigbee kan teoretisk ha opptil 65.000 enheter i ett nettverk, men kontrollerenhetene setter gjerne begrensninger for dette. Philips Hue-brigde støtter for eksempel maksimalt 50 lyskilder. Signalet har kortere rekkevidde enn konkurrenten:
  • Z-wave: I likhet med Zigbee krever Z-wave lite strøm, og har dermed en del av de samme bruksområdene. Den har også mulighet for å kommunisere via mesh-nettverk, men kan ha maksimalt 232 noder i hvert nettverk. Z-wave opererer på 868,42 MHz i Europa, og kan dermed ikke forstyrres av Wi-Fi-signaler.  Både Zigbee og Z-wave er kryptert med Advanced Encryption Standard 128. Z-wave er i motsetning til Zigbee proprietær, som betyr at selve brikkene kun er tilgjengelig via én produsent (Sigma Designs). På Hjemmeautomasjon-forumet er Z-wave desidert mest diskutert, noe som kan tyde på at dette er en populær smarthusstandard i Norge.
  • Blåtann (Bluetooth): En fordel med Wi-Fi og blåtann er at de aller fleste telefoner støtter begge standardene, noe som gjør at man ikke trenger en ekstra boks for å koble dem til mobilen. Tradisjonelt krever blåtann mye energi og har en rekkevidde på rundt ti meter. Bluetooth Low Energy er mer strømgjerrig, mens videreutviklingen Bluetooth Mesh har mulighet for å lage et mesh-nettverk av noder, slik Zigbee og Z-wave kan. Alle produkter som støtter Bluetooth 4.0 og 5.0 kan implementere støtte for Bluetooth Mesh.
  • KNX: KNX er et ledningsbasert smarthussystem, koblet sammen via busskabler. Dette brukes mye i næringsbygg eller på nyinstallasjoner.
  • xComfort: xComfort kommuniserer på frekvens 868,3 MHz, og skal ha en innendørs rekkevidde på 30-50 meter. I likhet med Z-wave og Zigbee kan også alle xComfort-enheter videreformidle signalet, og dermed utvide rekkevidden. xComfort er ikke en åpen standard, men utvikles av den norske produsenten Eaton.
  • EnOcean: EnOcean er en sensorstandard som er svært strømgjerrig og ikke krever batteridrift, for eksempel trådløse brytere. Energien som kreves for signaloverføringen genereres av mekanisk bevegelse (for eksempel når man trykker inn en bryter). Rekkevidden skal være opp mot 30 meter i bygninger.

Kilder: Tom’s guide, Hjemmeautomasjon, Zigbee Alliance, Z-wave Alliance. Makeuseof, The Verge, Eaton

– I prinsippet består systemet av to ting: En aktuator og en bryter. Aktuatoren sitter i strømtilførselen til komponentene som skal styres. Disse kommuniserer trådløst med bryterne, forteller Jon Helsingeng, administrerende direktør i Eaton, til Teknisk Ukeblad.

Han sitter ved et trebord i en hytte i Norsk hyttesenter på Hellerudsletta i Skjetten. Oljede furupaneler og stablet skiferstein preger interiøret. Her er ingen typiske nerdedingser, fritthengende kabler fra taket eller løse muttere på gulvet.

Det er lite som umiddelbart røper at dette er et smarthus. Likevel kan både lyset, ovnene, høyttalerne og TV-en fjernstyres og automatiseres.

Lukket løsning

Aktuatoren snakker ikke bare med brytere, men også med en kontroller (også kalt gateway eller hub), i dette tilfellet Eatons egne Smart Home Controller.

Kontrolleren er en liten boks som fungerer som bindeleddet mellom aktuatoren i det oppkoblede utstyret (for eksempel lys og varmeovner) og et brukergrensesnitt (for eksempel i form av en app på mobil eller nettbrett). I appen kan brukeren lage regler for automatiseringen, for eksempel at musikken starter når bevegelsessensoren merker at du er i rommet.  

xComfort er et lukket system, men Helsingeng forteller at de hele tiden utvider for å være kompatible med ulike smarthuskomponenter.

– Vi må kontrollere at det er trygt å bruke. Spesielt interesserte kan imidlertid henvende seg til oss og få API-en vår, slik at de kan utvikle egne løsninger, sier Helsingeng.

Eaton samarbeider med over 800 elektrikere som installerer systemet i folks hjem.

Kontrollere for flere språk

Det finnes mange kontrollere fra ulike produsenter, og flere av disse har støtte for mer enn én protokoll. Sensio-kontrolleren er for eksempel kompatibel med nevnte xComfort, men kan også styre KNX og Z-wave. Et annet eksempel er Samsung Smartthings Hub, som støtter blant annet Zigbee og Z-wave. Smartthings fungerer i svært begrenset grad uten internettilgang, da mye av kommunikasjonen skjer via skyen.

Man trenger elektriker for å installere Eatons aktuatorer, men dette er ikke nødvendig for alle leverandører. Flere produsenter tilbyr for eksempel støpsler du kan montere selv eller setter utenpå din ordinære stikkontakt, og som sørger for kommunikasjonen med kontrolleren.

Norskutviklede Home Control er blant dem som baserer seg på en «gjør-det-selv» løsning for å lage hjemmet sitt smart. Home Controls egne kontroller støtter Zigbee 2.4 GHz og vil snart ha støtte for Z-Wave, ifølge produsentens hjemmeside.

– Tanken vår er at du skal kunne bygge ut systemet i det tempoet du ønsker – ikke måtte investere i et stort system med én gang, Yngvar Pettersen, gründer og sjef i Home Control, til TU.

Han forteller at de har investert mye i å forenkle på så mange steder som mulig, for å gi best brukervennlighet for de bredere massene.

– Men vi vil åpne mer opp for mer konfigurering etter hvert, samt støtte for flere protokoller i paralell, sier Pettersen. 

Helsingeng mener deres elektriker-installerte systemer er bedre tilpasset det som skal styres sammenliknet med løsninger som man installerer selv.

– Det gjør at man for eksempel kan få en jevnere dimming av lysene, sier Eaton-sjefen.

– Vår løsning har vært på markedet i 13 år. Vi lager produkter som skal vare lenge. Hvor lenge vil gjør det selv-produkter vare? spør han.   

Det er kanskje ikke hytter man forbinder tettest med smarte hjem, men denne hytta på Norsk hyttesenter har mange automatiseringsmuligheter. Fra venstre: Produktsjef i Eaton Bård Ståle Kvitberg og sjef jon Helsingeng.
Det er kanskje ikke hytter man forbinder tettest med smarte hjem, men denne hytta på Norsk hyttesenter har mange automatiseringsmuligheter. Fra venstre: Produktsjef i Eaton Bård Ståle Kvitberg og sjef jon Helsingeng. Bilde: Mathias Klingenberg

FutureHome, en annen norsk aktør, tilbyr smarthusløsninger som du enten kan sette opp selv eller få hjelp fra en elektriker til. Deres kontroller støtter Z-wave og EnOcean, men via USB-porter kan den også utvides til å støtte for eksempel Zigbee og blåtann. Teks test av systemet konkluderte med at det var et strømlinjeformet system med gode utvidelsesmuligheter, men at mulighetene for automatisering var litt begrenset.

TUs podcast Teknisk sett hadde nylig besøk av Børge Kraft i Safe4 Security Group. De har utviklet multirouteren Homegate, som snakker via blant annet Zigbee, Z-wave og Wifi.

Hva med Apple?

Jon Helsingeng (til venstre) og Bård Ståle Kvitberg viser frem den smarte hytta på Norsk hyttesenter.
Jon Helsingeng (til venstre) og Bård Ståle Kvitberg viser frem den smarte hytta på Norsk hyttesenter. Bilde: Mathias Klingenberg

I del én omtalte vi både Google Home og Amazon Echo som to måter å styre flere deler av smarthjemmet på. Apples Hjem-app og taleassistenten Siri er IT-gigantens forsøk på å være senteret i smarthjemmet. For å integreres i Apples smarthusløsning må imidlertid produktene ha HomeKit-støtte.

Sikkerhet

Med oppkobling mot nettet er enhetene med en gang sårbar for hacking og cyberangrep. Mange løsninger krever kun brukernavn og passord, noe som kan fanges opp eller knekkes.

Magnus Ognedal, som tidligere i år selv ble forsøkt hacket av NRKs hackerekspert, anbefaler flere lag av sikkerhet og gode passord på enhetene som er tilkoblet nettet. I tillegg fremhever han at det er viktig med to-faktor autentisering på alle tjenester som støtter det, blant annet IFTTT.

HomeKit er en sertifiseringsplattform hvor produktene godkjennes av Apple. Selve kommunikasjonsprotokollen heter HomeKit Accessory Protocol (HAP) og støtter Wi-Fi og Bluetooth.  I tillegg må produktene ha en spesiallaget krypteringsbrikke som Apple mener skal gi bedre sikkerhet for smarte hjem. Godkjenningen er med andre ord ikke gjort i en håndvending. Philips Hue måtte for eksempel bytte ut styringsenheten (Brigde) for at lysene skulle få HomeKit-støtte.

Homekit-enhetene snakker over Wi-Fi eller blåtann, og trenger derfor ingen egen styringsenhet for å snakke med mobiltelefonen din. For å få tilgang til enhetene utenfor hjemmenettverket ditt, kan du sette opp Apple TV, en iPad som ligger hjemme, eller kommende HomePod til å fungere som kommunikasjonsledd.

Magnus Ognedal. Foto: Eirik Helland Urke.
Magnus Ognedal. Foto: Eirik Helland Urke. Bilde: Foto: Eirik Helland Urke

Automatisering og brukervennlighet

Man kan automatisere smarthuskomponentene ved hjelp av den nevnte Apple Hjem-appen, men andre løsninger har enda større muligheter for dette. Det er imidlertid ofte en sammenheng mellom flere automatiseringsmuligheter og forkunnskapen man trenger for å bruke dem.  

– HomeSeer, Indigo Domotics (for Mac), Domoticz, Home Assistant og OpenHAB er eksempler på systemer som gir store muligheter for automasjon. De tre sistnevnte er åpen kildekode som det ikke koster noe å teste. Det er imidlertid en viss terskel for å komme i gang og å lage avanserte regler for automatiseringen. Det finnes gode guider på nettet, sier han.

Ognedal bruker selv HomeSeer, som finnes til Windows og Linux.

Eaton-aktuatoren (til venstre) kobles inn i strømtilførselen til enheten som skal styres.
Eaton-aktuatoren (til venstre) kobles inn i strømtilførselen til enheten som skal styres. Bilde: Mathias Klingenberg

– HomeSeer koster noen kroner, er ikke direkte intuitivt og vinner ingen pris for å ha et sexy brukergrensesnitt. Det er imidlertid veldig kraftig og har store muligheter for automatisering uten at man faktisk må kode det linje for linje. I tillegg kan mye forskjellig utstyr integreres, sier han.

Ognedal har laget en egen Homeseer-skole på nettsiden han er en av ildsjelene bak, Hjemmeautomasjon.no.

Vi skal ikke gå gjennom alle de ulike leverandørene av smarthussystemer her. Forumene på nevnte Hjemmeautomasjon og ByggeBolig inneholder mye smarthusinformasjon tilpasset norske forhold.

Den ser kanskje ikke så futuristisk ut, men dette lyset kan også fjernstyres og automatiseres.
Den ser kanskje ikke så futuristisk ut, men dette lyset kan også fjernstyres og automatiseres. Bilde: Mathias Klingenberg

Ønsker seg bedre integrering

Felles for mange av leverandørene er at de gjerne vil at du skal bruke deres smartutstyr i alle ledd. Markedet har imidlertid blitt mer modent og det finnes toppsystemer som snakker sammen med flere systemer.

– Det virker som flere systemer og leverandører har innsett at det er viktig å støtte trådløse standarder som Z-wave og Zigbee. Det betyr at hvis du for eksempel utstyrer dimmere som bruker Z-wave, så kan du bytte ut "hjernen" til systemet uten at du må kjøpe alt utstyret på nytt, sier han.

Han sier at mange leverandører av internet of things-produkter (IOT) tenker app først, eller kun app, noe han synes er synd. Samtidig forstår han til en viss grad produsentene, ettersom alle har en smarttelefon, mens ikke alle har et smarthus.

– Har du en smart stekeovn fra Bosch og en smart vaskemaskin fra Samsung, må du bruke to forskjellige apper. Men ingen av dem er lett å integrere i et smarthus, og det er det som er praktisk, sier Ognedal.

– Ville internett blitt en suksess om kun maskiner fra HP kunne bruke det? Sannsynligvis ikke. Håpet er at flere IOT-produsenter forstår at å legge til rette for integrasjon er en god idé og faktisk en konkurransefordel, sier Ognedal.

Ognedals sjekkliste:

  1. Tenk over hva du vil automatisere
  2. Sjekk hvilket språk/protokoller utstyret støtter
  3. Spør på forum hvis det er noe du lurer på. Selgere vil ikke utbrodere ulempene med et produkt for deg i særlig grad.

Dyrere i innkjøp, billigere i bruk?

Produsentene frister med at man kan kutte strømutgifter ved å velge smarthusløsninger, særlig ved varmestyring. Systemene koster imidlertid mer ved innkjøp også.

– Ved komplett installasjon er merkostnaden på mellom fem og ti prosent, sier Helsingeng i Eaton.

Eaton-aktuatoren (til venstre) kobles inn i strømtilførselen til enheten som skal styres.
Eaton-aktuatoren (til venstre) kobles inn i strømtilførselen til enheten som skal styres. Bilde: Mathias Klingenberg

Smartly, en annen smarthusprodusent som også baserer seg på samarbeid med elektrikere, oppgir på sine nettsider at en ferdig smarthusinstallasjon koster mellom 20 og 25 prosent mer enn en vanlig el-installasjon.

Ognedal forteller at strømforbruket er redusert etter at automasjonen tok over.

– Men sannsynligvis ikke nok til å spare inn automasjonssystemet på en god stund. Det er på tross for at mitt system er relativt billig.

Med Eatons app kan man styre ulike komponenter i huset.
Med Eatons app kan man styre ulike komponenter i huset. Bilde: Mathias Klingenberg

Han fremhever at de nye AMS-målerne gir mulighet for å differensiere strømprisene til ulike tider av døgnet.

– For å utnytte det trenger man i praksis et smarthus med kontroll over de store strømslukene, sier Ognedal.

Maskinlæring

Det store spørsmålet er hva man egentlig ønsker av et smart hjem. Ognedal mener svaret er et hus som forstår oss og tilpasser seg våre behov der og da – uten at vi må bruke tid på å sette opp alternativene selv.

– Det snakkes mye om AI og maskinlæring for tiden, og jeg tar det som en selvfølge at dette kommer inn i smarthusverden også. Jeg tror AI også vil senke terskelen for å få smarte hus i ordets rette forstand. Dessverre tror jeg at det er en stund til at vi kan stole hundre prosent på de maskin-genererte algoritmene for smarthus, blant annet fordi det er så mange variabler å ta hensyn til, spesielt hvis det er flere i én husstand, sier han.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå