Slutt på 130 år med fossil-drift

Fundamenter: De seks meter lange maste-fundamentene har 48% lavere CO2-utslipp og 24% mindre betong enn standard, grunnet bruk av lavkarbonbetong både i fundament og gysemasse, og en 280 mm utsparing av isopor i kjernen som reduserer vekten med 1/3. Det gir lavere transportkostnader. Illustrasjon: Kjersti Magnussen

Delelektrifisering: Frem til 2017 var planen en komplett elektrifisering av Trønderbanen fra Trondheim til Steinkjer, men kostnadene ble for høye. Kartet viser strekningene som nå elektrifiseres. Den nye omformerstasjonen som bygges på Hell skal forsyne alle disse 120 kilometerne med kjørestrøm. 

Klart for el: De bimodale togene er allerede satt i trafikk. De har både dieselmotor og pantograf, og kan skifte mellom elektrisk drift og dieseldrift i fart. Så langt har ikke toget fra Bodø (t.h.) trengt å bytte modus, men om to år må strømavtageren heves fra Stjørdal.

Boring: Her bores fôringsrøret ned til ønsket dybde med boretoget. Hver røde strek tilsvarer en meter. Etter én boring i leirgrunnen, er ikke lenger de røde strekene synlige. I toget står arbeidsleder Remi Sønderland i NRC og følger med. I snitt borer de fire fundamenter på ett nattskift.

Nytenkende: – Man kan ikke gjøre det man alltid har gjort i et prosjekt som har fokus på nytenkende innovasjon, sier Thomas Claesson, som er prosjektleder for totalentreprenør NRC.

Positiv: Bente Roheim, delprosjektleder for KL/AT, mener de skal klare enda lavere utslipp enn de først hadde drømt om på ETM-prosjektet.

Miljøprosjekt: Prosjektleder Ola Grendal og delprosjektleder KL/AT Bente Roheim i Bane Nor, gjør så godt de kan for at Elektrifiseringen av Trønder- og Meråkerbanen (ETM) skal bli det første Ceequal-sertifiserte tekniske anlegget noen gang.

2 x 30 MVA: Nye Hell omformerstasjon på Eidum i Stjørdal skal stå for elektrisk omforming fra vanlig trefase 132 kV, 50 Hz til tofase 15 kV, 16,7 Hz togstrøm til 120 km bane fra desember 2024. Den bygges av ABB Power Grids. 

Historie: Tyholttunnelen ble påbegynt av tyskerne under 2. verdenskrig, men først åpnet i 1956. Nå utvides den trange men viktige lenken for gods og vending av tog på Nordlandsbanen (Stavne – Leangbanen) slik at den også kan elektrifiseres. 

Nye bruer: Bane Nor har måttet tilpasse, sikre eller erstatte 34 av 37 overgangsbruer på strekningene som elektrifiseres for å få plass til kontaktledningsanlegget, som krever høyere «minste tverrsnitt» enn dieseltog. Bildet viser innheising av ny bru på Hansbakken ved Ranheim i vinter. 

Prinsippet: I et AT-system med positivleder (PL), negativleder (NL) og seksjonert kontaktledningsanlegg (kl) benyttes PL og NL til balansert overføring av strøm ved 30 kV over lange avstander, mens autotransformatorene (AT) nærmest toget transformerer spenningen ned, slik at toget kan belaste mellom kontaktledning og returkrets. Røde piler angir veien for returstrøm. 

Baner, der ere under arbeide: Throndhjem-Meraker-grændsen, påbegyndt 1875, anlægskapital 8,918,984 kr. Længde 9.10 mil, arbejdsstyrke 2030 mand, skrev Teknisk Ukeblad i januar 1878.

Slutt på 130 år med fossil-drift

I 130 år har lokomotivene på Trønder- og Meråkerbanen blitt drevet av kull eller diesel. I høst strekkes kontaktledningene som endelig skal elektrifisere traséene.