Slik vil regjeringen ha bygningspolitikken

Endelig er stortingsmeldingen presentert. Her er hovedpunktene.

Del

15. juni 2012 - 13:21

Gode bygg for et bedre samfunn. Det er regjeringens visjon, og dermed også navnet de har valgt å gi stortingsmeldingen om bygningspolitikk, som ble presentert av kommunalminister Liv Signe Navarsete i dag.

Kompetanse og energikrav

Som varslet i klimameldingen, skjerpes energikravene til nye bygg.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

RFID-teknologien: en strøm av nye bruksområder

Fra 2015 skal alle nybygg holde passivhusnivå, og fra 2020 blir det krav om nullenerginivå. Dermed mener regjeringen å gi næringen nok tid til å omstille seg. Hvordan kravene skal utformes i praksis er ikke klart, men det skal gjøres i tett samarbeid med næringen, forteller Navarsete.

Les også: Passivhus blir påbudt

Det tas også grep for å øke kompetansen i næringen. Her inviteres byggenæringen til samarbeid for å få til et kunnskapsløft. Denne satsingen kalles Bygg21.

Stortingsmeldingen varsler et forenklingsarbeid som skal redusere tidsbruk og kostnader for alle parter. For eksempel skal du slippe å søke kommunen før du starter enkle byggetiltak. På sikt skal dette tiltaket redusere saksbehandlingsmengden med 30 prosent. Innen 2015 skal også all saksbehandling skje digitalt, noe som gir ytterligere forenkling og mer brukervennlighet.

Les også: – Byggenæringen må tilpasse seg et klima i endring

Satsingsområder

Regjeringen fremhever fire overordnede satsingsområder for den nye bygningspolitikken:

Vi skal bygge smartere og med bedre kvalitet. Regjeringen ønsker at byggenæringen skal bli mer kostnadseffektiv, og samtidig levere høy kvalitet i alle ledd. Derfor presenterer stortingsmeldingen en rekke tiltak som skal heve kvaliteten på det som blir bygget, og produktiviteten i næringen. Det gjelder alt fra ny informasjonsteknologi til reduksjon i antall byggfeil, bedre arkitektur, klimatilpasninger og bedre inneklima. Staten får ansvar for å være pådriver for utviklingen i byggenæringen.
Bygg skal bruke stadig mindre energi. Mye kan gjøres for å få ned energibruken i både nye og eksisterende bygg, mener regjeringen, og varsler strengere energikrav i årene frem mot 2020, i tillegg til flere ulike kompetanse- og tilskuddsordninger.
Forenkling av regelverk og byggeprosesser. Stortingsmeldingen varsler oppstart av et viktig forenklingsarbeid, som skal redusere tidsbruk og kostnader for alle involverte parter. Byggeskasprosessen skal bli enklere, samtidig som viktige samfunnshensyn blir sikret.
Et kunnskapsløft for byggsektoren. Økt kunnskap er en forutsetning for at byggesektoren skal prestere bedre. I meldingen er det presentert mange tiltak for å forbedre utdanningen innen byggfag, tiltak for å styrke byggrelatert forskning og innovasjon, og tiltak for å formidle ny og eksisterende kunnskap.

Les også:

BNLs syv krav til regjeringen

Ingen innovasjon i byggenæringen

– Det er for få drivkrefter for nyskaping

Ingen kontroll med kontroll av bygg

Mål og visjoner

Denne oversikten viser regjeringens visjon, hovedmål og arbeidsmål for bygningspolitikken de 10-15 neste årene:

Visjon
Gode bygg for et bedre samfunn
Hovedmål
(bygg og byggkvaliteter)	(prosesser for gode bygg)
Godt utformede, sikre, energieffektive og sunne bygg	Bedre og mer effektive byggeprosesser
Delmål
Tidsriktig arkitektur og god byggeskikk skal medvirke til attraktive steder Sikre bygg skal møte klimaendringene Bygg skal ha tilfredsstillende inneklima, og man skal unngå bruk av helse- og miljøfarlige stoffer Prosentandelen av tilgjengelige og universelt utformede bygg skal økes innen 2025 Energibruken i bygg skal reduseres enormt innen 2020	Regelverk og byggesaksprosesser skal være enkle, forutsigbare og brukervennlige Gode bygg forutsetter aktører med riktig kompetanse Smartere bruk av IKT skal gi mer kostnadseffektive byggeprosesser og økt produktivitet Tilsyn og kontroll skal motivere til økt seriøsitet i næringen og færre byggfeil