FORSKNING

Slik vil forskere hindre at kloakk havner i elver og fjorder

Med tettere befolkede områder, mer styrtregn, og stadig eldre ledninger, kan kloakkvann fort havne i bekker og elver. Nå jobber Sintef-forskere med lokale løsninger.

Turgåerne langs Hoffselva ved Skøyen i utkanten av Oslo, kan både se og lukte det når avløpssystemet blir overbelastet.
Turgåerne langs Hoffselva ved Skøyen i utkanten av Oslo, kan både se og lukte det når avløpssystemet blir overbelastet.Bilde: Herman Helness
Åse Dragland, Gemini.noÅse Dragland, Gemini.noÅse Dragland, Gemini.noÅse Dragland, Gemini.noÅse Dragland, Gemini.noÅse Dragland, Gemini.noÅse Dragland, Gemini.noÅse Dragland, Gemini.no
28. jan. 2016 - 13:42

Fakta

  • Det underjordiske avløpsnettet i Norge er ca. 70 000 km langt.  
  • EU-prosjektet DESSIN (Demonstrate Ecosystem Services Enabling Innovation in the Water Sector) går fra 2014-2017, og har et consortium med SINTEF, Inrigo AS, Oslo kommune v/VAV, Leif Kølner Ingeniørfirma AS samt 19 utenlandske partnere.

Hoffselva i Oslo kommune renner gjennom Hoff og Skøyen og munner ut ved Sjølyst. Det er mye av gammel bebyggelse i nærheten, og fine turstier ved elva.  

Som så mange steder i Norge går avløpsvann (oppvask, toalett, industri m.m.) og overflatevann (regn) i samme ledning i dette området.

Normalt skal avløpsvannet bli samlet opp, og sendt inn i renseanlegg, men ved styrtregn blir kapasiteten for dårlig i ledningen, slik at fortynnet avløpsvann havner på feil sted. Da kan turgåere ved Hoffselva enkelte ganger både se og lukte overløpsvannet.  

Her ved elvekanten har EU-prosjektet DESSIN sitt demonstrasjonsområde, hvor forskere fra Sintef prøver å finne ut om lokal filtrering av vannet kan være en løsning for å hindre at fortynnet avløpsvann med toalettpapir, bind og q-tips går ut i elver og fjorder rundt om i Norge.

Dyrt å bytte rør 

– Å jobbe med å få redusert utslipp av overløpsvann vil være en kontinuerlig oppgave for oss de neste hundre årene, sier Frode Hult i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune.  

– Vi skal forurense minst mulig, og ønsker minst mulig klager fra publikum. Ledningsnettet fornyes kontinuerlig, men det er en langsiktig og krevende jobb i en by som blir stadig tettere befolket, forklarer han.

Dette arbeidet blir ofte kostbart; avhengig av metode kan en fornyelse koste fra noen få tusen til flere titalls tusen kroner per meter. 

Aller helst ønsker Hult at overvann blir infiltrert lokalt – at regnet blir tatt opp i bakken på stedet, slik at minst mulig kommer inn på avløpsnettet. Da kan overløp bli redusert eller helt eliminert.

Sintefs forskere i aktivitet ved containeren med DESSINs demoanlegg ved Hoffselva. Sintef

Filtrering lokalt

– Dagens løsninger er jo å legge to nye, større rør, så regnvann ikke kommer inn i kloakken, sier Herman Helness ved SINTEF, og legger til:

– Eller man kan bygge utjevningsbasseng som tar av for vannet. Men dette koster, og derfor forsøker vi i dette prosjektet å skape bedre vannkvalitet gjennom ulike løsninger for lokal behandling.

De norske forskerne tester filtrering med utstyr fra selskapet Inrigo, mens kolleger i Tyskland prøver ut sedimentering med teknologi fra firmaet UFT (Umwelt-und Fluid-Technik Dr H Brombachgesellschaft MBH) .

– Personlig tror jeg filtrering egner seg best for norske forhold, sier Helness.

– Den tyske løsningen er beregnet på store tanker, mens det i Norge er overløp i kummer. Hoffselva har for eksempel 22 kummer med overløp. 

Endringer i klimaet tyder på at vi kan vente oss mildere vintre i framtida. Store nedbørsmengder og gjentatte smelteperioder om vinteren vil øke presset på ledningsnettet ytterligere.

Share icon
Del

Kommentarsystemet er deaktivert

Kommentarsystemet leveres av en ekstern leverandør, og kan ikke lastes inn uten at informasjonskapslene er aktivert. Endre dine Personvern/cookies innstillinger for å aktivere kommentering.