Her er Northug under mennenes lagsprint på onsdag. (Bilde: NTB Scanpix)

PREPPING AV SKI

Slik skal NTNU-forsker gi Northug supergli

 

I april disputerer Felix Breitschädel etter planen med doktoravhandlingen «Technical aspects to improve permance in crosscountry skiing» ved NTNU. Nå er den østerrikske glieksperten i Sotsji som fagansvarlig for utstyr og teknologi i Olympiatoppen.

Fra Sotsji gir han en forklaring på prinsippene for hvordan de forsøker å gi de norske utøverne supergli.

Etter stafettfadesen forrige helg har det trolig aldri vært skrevet mer i norske riksmedier om avanserte steinslipemaskiner som gir strukturerer skisåler slik at de skal få optimal gli til et gitt føre. Men hva er det egentlig som skjer?

Sotsji: Snøen de går på her er helt annerledes enn vanlig snø

Viktigst: Skivalg

Aller først. Det hjelper ikke hva du eller utøverne gjør med skiene, dersom det ikke er ski som passer optimalt.

– Jeg har diskutert dette med smøresjef Knut Nystad, og vi er enige i at skivalget teller 60-70 prosent. Steinslip, ulike produkter som påføres og rilling av sålen står kanskje for 10 prosent hver, sier Breitschädel, og understreker at det ikke finnes absolutte tall for dette.

Av dette er det trolig steinslipingen som har fått mest oppmerksomhet den siste tiden.

TUTV:

Vannfilm

– En perfekt flat skisåle, som en glassplate, ville ikke gitt god gli i det hele tatt, forteller glieksperten. 

Årsaken er at det blir for mye kontakt mellom snøen og skien. Derfor gir man skisålen en struktur som skal sørge for optimal kontakt mellom skisålen og snøkrystallene.

– Du må hovedsakelig tilpasse deg snøkrystallene, altså kornstørrelse, fuktighet og kornform . Det handler om å få en mest mulig optimal vannfilm mellom skiene og snøen, forteller han.

Dersom vannfilmen blir for tynn, får man økt friksjon på grunn av tørrfriksjon. Dersom den blir for tykk, så øker friksjonen på grunn av kapillæreffekt. Du får følelsen av at skiene suges fast mot snøen.

– I litteraturen snakker man om vannfilmtykkelser på noen få nanometer, som skjer ved en oppvarming av de snøkrystallene som er i kontakt med skisålen, forteller han.

Felix Breitschädel lengst til høyre. Her sammen med Håvard Skorstad, Idar Terje Belsvik, Jonny Seljeset, Kåre Håkon Ryen i smøreboden til kombinert etter team-gullet.
– I litteraturen snakker man om vannfilmtykkelser på noen få nanometer, som skjer ved en oppvarming av de snøkrystallene som er i kontakt med skisålen, forteller han. Felix Breitschädel lengst til høyre. Her sammen med Håvard Skorstad, Idar Terje Belsvik, Jonny Seljeset, Kåre Håkon Ryen i smøreboden til kombinert etter team-gullet. Privat

Les også: Går vitenskapelig til verks for best gli på ski

Fine og grove strukturer

Når skiekspertene velger struktur, er temperatur og hvordan snøkrystallene ser ut variabler.

Ved kalde forhold og fin, tørr nysnø bruker man ski med en fin struktur for å sørge for tilstrekkelig tykkelse på vannfilmen under skiene. Ved varme forhold, omdannet og fuktig grovkornet snø bruker man ski med grov struktur for å drenere bort vann, slik at vannfilmen ikke skal bli for tykk.

En fin struktur for nysnø har en gjennomsnittlig ruhet på to mikrometer, en grov struktur har tilsvarende 10 mikrometer i snitt. I alpint brukes enda grovere sliper på grunn av hastigheten.

Kjenner forskjell på to mikrometer

For å sette strukturene brukes datastyrte steinslipemaskiner. De funger ved at en diamant lager mønster i en slipestein. Mønsteret i den roterende slipesteinen preges så inn i skisålen når denne føres over.

– For oss på landslaget er kvalitetsikring av disse slipene viktig. Utøverne vil kunne kjenne forskjell på for eksempel 3 og 5 mikrometer. Spesielt i motbakkene kan de få en følelse av at skien vil stoppe hvis ikke slipen er optimal, sier han.

De fleste slipene gir et mønster med langsgående kanaler i skisålen. De bruker også strukturer som ser ut som avtrykk av juletrær.

– Juletrestrukturer fungerer best på nysnø, mens rette strukturer fungerer best på omdannet snø, kan jeg vel si uten å røpe for mye, sier han.

Han understreker at strukturen du får ved steinsliping bare er et av virkemidlene for å påvirke vannfilmen under skiene. Også innsmelting av glider, samt produkter som fluorpulver og såkalte toppinger, flytende blandinger som gir skiene smuss- og vannavstøtende egenskaper spiller inn.

Tilslutt kan smørerne også påvirke den steinslipte strukturen med såkalte rillejern. Dette er verktøy som rulles over skiene og lager et midlertidig avtrykk i sålen. Det brukes for å tilpasse den steinslipte strukturen til de gitte snø- og værforholdene.

Her er et nærbilde av Fischers fabrikkslip DTG World Cup Plus. Hans Olav Hamran, fra boken God Glid
Tilslutt kan smørerne også påvirke den steinslipte strukturen med såkalte rillejern. Dette er verktøy som rulles over skiene og lager et midlertidig avtrykk i sålen. Det brukes for å tilpasse den steinslipte strukturen til de gitte snø- og værforholdene.Her er et nærbilde av Fischers fabrikkslip DTG World Cup Plus. Hans Olav Hamran, fra boken God Glid

Les også: Panorer i spektakulær 360-video i fart ned Gaustablikk

Små marginer

For de fleste ville antakeligvis det som blir beskrevet som elendige ski fungert bra.

Når smørerne tester struktur før mesterskap er forskjellen mellom de beste og dårligste av de relevante slipene på 2-3 prosent.

– Vi snakker om en forskjell på to, tre meter på en hundre meter lang teststrekning, men marginene er små. Mister du en skilengde på hundre meter, så snakker du fort om tre hundre meter på 15 kilometer.

– Det kan være forskjellen mellom gull eller ikke, og media er som kjent nådeløse, sier han

Utelukker ikke salt-trøbbel

Forrige helg var en skikkelig skinedtur for Norge.

– Har dere forstått hva som gikk galt?

Det jeg kan si er at du må begynne å analysere alle parametere: slip, ski, produkt, metodikk, rilling, og snø - til sammen seks parametere. Det er veldig enkelt å si det var det ene, men vil du ha riktig svar du må ta hensyn til alle og teste hvert parameter for seg, sier han.

Han forteller at det før stafetten var to uker med strålende fint vær. Det var plussgrader også om natten, og arrangøren måtte bruke kjemikalier for å stabilisere snøen.

– Uten ville snøen vært helt umulig å gå på. De legger ut salt i løypa som suger opp fukt og gjør at det blir kaldere, slik at det blir faste og gode forhold.

– Ulempen med det er at du får en annen kjemi i snøen. Vi har testet ski uten kjemikalier i snøen, og det kan være en mulighet for at salt har reagert med produktene, sier han.

Felix Breitschädel tester skistrukturer i Sotsji.
– Ulempen med det er at du får en annen kjemi i snøen. Vi har testet ski uten kjemikalier i snøen, og det kan være en mulighet for at salt har reagert med produktene, sier han.Felix Breitschädel tester skistrukturer i Sotsji. Privat

Les også: Disse skiene sier ifra hvordan du skal smøre dem

Væromslag

Uansett, så er det trolig ikke så viktig hva som skjedde forrige helg for denne helgens prestasjoner. Vær og føreforhold har endret seg totalt i Sotsji.

– Det har kommet mer enn 20 cm nysnø. Først i går formiddag stoppet det å snø. Nysnøen har begynt å omdanne seg, forteller han torsdag ettermiddag.

– Værskiftet gjør at vi må stokke kortene på nytt. Heldigvis har vi vært her flere ganger før og vet ut fra erfaring hva som vil gå bra, sier han.

Slik tester de

Når glidekspertene tester, så gjelder det å isolere et parameter.

De bruker testserier med åtte par ski som er helt like. Disse kan brukes med lik slip for å teste ulike produkter, eller med samme produkter for å teste ulike sliper.

– Det er en tidkrevende jobb. Når utøverne velger ett par ski, så ligger det mange timer bak, sier han.

Hver utøver har i snitt med 15 par ski per teknikk til Sotsji. Dette er ski som passer til alt fra skikkelig kaldføre til varmt slushføre.

På løpsdagen står utøveren kanskje mellom fire par ski.

Norges nye smøretrailer. Foto: Eirik Helland Urke
Her er en testserie med åtte skipar som er helt like. Foto: Eirik Helland Urke Eirik Helland Urke

Lang tradisjon

I Norge har man forsket organisert på skigli i over 20 år.

1700 målinger av sålestrukturen på 350 skipar var blant annet ingrediensene i Dag Anders Moldestads doktoravhandling. Han disputerte ved NTNU i 2000.

Breitschädel selv disputerer etter planen i april.

– Jeg vil si vi har god forståelse av skigli, men det kommer hele tiden ny teknologi og produkter. Når vi finner noe som har en halv prosent bedre gli, så er det veldig stort for oss, sier han.

Les også:

Prepper ski med skrape og vinkelsliper

Denne snøen skal brukes neste vinter