Offshore vind:

Bygger kunstige øyer for å kutte havvindkostnadene med 30 prosent

Danske og tyske nettselskaper vil bygge offshore-kraftnett. Norge er ikke med.

Slik kan en eller flere energi-huber knytte sammen et nett av havvindparker i Nordsjøen.
Slik kan en eller flere energi-huber knytte sammen et nett av havvindparker i Nordsjøen. (Foto: Ill. TenneT)
EKSTRA

Danske og tyske nettselskaper vil bygge offshore-kraftnett. Norge er ikke med.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Det kan kutte kostnadene for havvind med over 30 prosent og gjøre det langt lettere å drifte store havvindparker. Nøkkelen er kunstige øyer, såkalte hubs, som kan knytte store nye havvindparker sammen i et nett.

– Vi planlegger for en utbygging av 180 GW med offshore vind bare i Nordsjøen, sier prosjektleder Michiel Müller, til Teknisk Ukeblad.

Han jobber for den tysk-nederlandske nettoperatøren TenneT, som har gått sammen med den danske nettoperatøren Energinet, nederlandske Gasuine og havna i Rotterdam, for å realisere planene.

Hva skjer med norsk havvind?

I en serie artikler setter TU.no søkelys på hvordan det går med norsk havvind.

Les også

Maner til samarbeid

TU har i en serie artikler rettet søkelyset på utbyggingen av offshore vind som er planlagt i Nordsjøen de neste ti årene. Alle nordsjølandene bygger nå havvind, bortsett fra Norge. Fram mot 2050 skal EU fase ut all fossil energi. For å få det til, et det behov for et sted mellom 240 og 450 GW med offshore vind, fastslår EU-kommisjonen.

Prisene på offshore vind har falt dramatisk de senere år, og selges nå rimeligere enn gass, kull og atomkraft. Men skal det fases inn så mye havvind som det EU-kommisjonen ønsker, må utbyggingene rasjonaliseres enda mer, mener TenneT og danske Energinet.

– Vi har 30 år på å ferdigstille hele energiomstillingen, mens disse store prosjektene gjerne tar minst ti år å utvikle. Da må vi spørre oss hva som må til, skritt for skritt, for å greie det, sier Müller.

Planen deres er å bygge en eller flere kunstige øyer i Nordsjøen, der likestrømmen fra de store vindparkene kan transformes, lagres og sendes videre med overføringskabler til fastlandet. Slik kan man få en mer effektiv utnyttelse av havvinden og bedre forbindelse mellom nettet offshore og på land. I dag er det vanlig å bygge egne serviceplattformer og egne transformatorer for hver enkelt park.

– Vi må ha internasjonal koordinering og samarbeid, fordi vi trenger synergieffekten, sier Müller til TU.

Müller er selv fra Nederland, et land der det planlegges 9 GW med offshore vind. Det tilsvarer ni store store atomreaktorer. Likevel ønsker han et tettere samarbeid nordsjølandene i mellom.

– Det er helt nødvendig for å nå målene vi har satt oss.

Slik kan en framtidig energi hub for havvind se ut. Målet er å få den realisert i starten av 2030-årene. Foto: Ill. TenneT
Les også

– Våge å forandre oss

Administrerende direktør Giles Dickson, i bransjeorganisasjonen WIndEurpe, sier til TU at det vil bli bygd opp mot 80 GW med offshore vind innen 2030. Det er enormt. En havvindpark på 1 GW vil, avhengig av vindforhold på stedet, produsere godt over 4 TWh med elektrisitet.

– Vi må installere 4 GW per år de første fem årene. Deretter må vi øke takten, og installere 7 GW i året fram mot 2030, sier Dickson.

Om EU skal nå det minst ambisiøse målet i klimaplanen, på 240 GW vindenergi, må bransjen ifølge Dickson bygge 9 GW med offshore vind hvert år, fram mot 2050.

– Skal vi nå det mest ambisiøse målet (450 GW), må vi installere 19 GW hvert år.

Michael Simmelsgaard i Vatenfall mener det fortsatt er mulig for Norge å ta store markedsandeler innenfor havvind. Foto: Erik Martiniussen

Dickson sier industrien ønsker seg større investeringer i nett og infrastruktur, en oppskalering av leverandørindustrien og klare planer for hvilke områder som skal bygges ut.

Vattenfall er ett av selskapene som vil ta del i utviklingen. For tiden bygger de en av Danmarks største vindpark, Horns Rev 3, en park med 49 møller på 8,3 MW hver. Vattenfalls havvindsjef, Michael Simmelsgaard, er sulten på mer:

 – Vi har omtrent 2 GW med offshore vind i Nordsjøen i dag. Vi arbeider for å nå et mål på 6 GW. Det er tempoet vi må ha for å holde posisjonen vi har nå. Vi må bygge ut 1,5 GW med offshore vind i året, om vi skal holde posisjonen i markedet.

Han sier mesteparten av Vattenfalls investeringer nå går inn i offshore vind.

Vi må ha en disruptiv utbygging av offshore vind, på et nivå vi aldri har sett før

Michiel Müller. North Sea Wind Power Hub

– Vi samlet våre ressurser til offshore vind i 2015. Siden da har vi satt stort trykk på det. Det er en voldsom vekst i markedet.

I likhet med Statkraft har Vattenfall sin kjernevirksomhet i vannkraft.

– Hvorfor er det naturlig for Vattenfall å gå inn i havvind?

Det naturlige ligger i at vi har en fossilfri energiproduksjon. Nå er det viktig for oss å gå bredere ut enn Sverige, og da har vi en fossilfri strategi. Det er ansvaret vårt, sier Simmelsgaard. 

Vattenfalls strategi er det de kaller «fossilfri living» innen en generasjon. Simmelsgaard sier de snakker om et 30-års-perspektiv.

I Norge er det bare Equinor som bygger havvindparker. Foreløpig er porteføljen deres liten målt mot danske Ørsted og svenske Vattenfall. Der Vattenfall eier over tretti parker, har Equinor foreløpig bare fire. Statkraft, det norske selskapet som ligner mest på Vattenfall, hadde tidligere store ambisjoner i havvind, men har nå solgt seg helt ned.

Simmelsgaard mener det fortsatt er store muligheter for norske selskaper.

Her kan du se film av hvordan TenneT ser for seg å knytte Nordsjøen sammen i et stort offshore kraftnett.

– Det er mange som vil inn i offshore vind. Men det skal bygges ut enormt med kapasitet og det er god plass til alle. Det er mange land som skal bygge ut de neste 15 år. Det er fortatt muligheter, også i markedet for bunnfast. Om Equinor eller andre norske vil inn, er det muligheter. Det er fortsatt et ungt marked, men muligheten er nå. Du kan ikke vente mange år til, sier Simmelsgaard.

Michiel Müller i TenneT mener land som Norge må våge å forandre seg.

– Vi må ta utgangspunkt i hva vi må gjøre. Dersom måten vi i dag organiserer arbeidet vårt på, står i veien for å nå klimamålene, må vi våge å forandre oss. Er ikke skatteregimene eller reglene tilpasset til at vi skal greie det, så må vi endre dem.

Han understreker at 180 GW er det nordsjølandene alene trenger for å erstatte den fossile elektrisitetsproduksjonen, ikke for å erstatte andre energisektorer.

– I dag bygges det ut bare 2 til 3 GW i året. Det er ikke nok. Vi må ha en disruptiv utbygging av offshore vind, på et nivå vi aldri har sett før, sier Müller. Han sier konsortiet er veldig åpent for å samarbeide også med norske aktører.

Les også

Kommentarer (7)

Kommentarer (7)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå