Flytende havvind

Slik ser de for seg at grunne dybder på norsk sokkel skal passe for flytende havvind

Kun ett av de aktuelle feltene egner seg for norske Hywind.

Bildet viser dybdeprofilen for feltene Sørlige Nordsjø I og II. Selv om områdene her er markert som områder for bunnfaste vindparker, så mener NVE at områdene er aktuelle for både flytende og bunnfaste konsepter, bortsett fra Hywind.
Bildet viser dybdeprofilen for feltene Sørlige Nordsjø I og II. Selv om områdene her er markert som områder for bunnfaste vindparker, så mener NVE at områdene er aktuelle for både flytende og bunnfaste konsepter, bortsett fra Hywind. (Illustrasjon: NVE)
EKSTRA

Kun ett av de aktuelle feltene egner seg for norske Hywind.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

NVE har åpnet to felt for flytende havvind på norsk sokkel på oppdrag fra Stortinget via olje- og energiminister Terje Søviknes. Men bare det ene feltet har en dybdeprofil som er egnet for den flytende havvind-teknologien som har kommet lengst: norske Hywind.

– Vi mener at de grunnere feltene er aktuelle for både flytende og bunnfaste konsepter. Noen flytende konsepter trenger dypere vann, slik som «Hywind»-teknologien. Men det finnes andre flytende konsepter som kan etableres ved grunnere vann. «Wind Float»-teknologien kan bygges som flytende turbiner ved 40 m dyp, sier senioringeniør i Energiavdelingen i Seksjon for kraftsystem i NVE, Christina Kvamme, til TU.

Utviklet for Norskerenna

Hywind ble opprinnelig utviklet med tanke på dybdene i området rundt Osebergfeltet i 2006.

– Utfordringen er å finne billige løsninger på store vanndyp, skriver Hydro i en intern powerpoint-presentasjon datert 16. oktober 2003.

På Osebergfeltet er det mellom 100-150 meters dybde. Den første demonstrasjonsmodellen av Hywind, som fortsatt står utenfor Karmøy, står på hele 220 meters dyp.

Likevel, havvindparken Hywind Skottland står på bare 100 meters dyp. Det var faktisk også en av utfordringene med Hywind Skottland. Ettersom Hywind er designet for større dyp, har konseptet opprinnelig lengre og dermed tyngre ankerkjettinger, som sikrer at konstruksjonen holdes bedre på plass. Løsningen i Skottland ble tyngre og lengre kjettinger og nedsugingsanker.

Dette er saken:

På oppdrag fra Stortinget, via olje- og energiminister Terje Søviknes, fikk NVE i oppdrag å peke på to områder på norsk sokkel som kan settes av til flytende havvind.

NVE valgte, delvis basert på tidplanen de fikk, å basere sin anbefaling på den strategiske vurderingen de gjorde om både flytende og bunnfast havvind i 2013.

De peker da på tre områder: Utsira- som ligger utenfor Stavanger og enten feltene Sørlige Nordsjø I eller Sørlige Nordsjø II.

TU har tidligere omtalt at det er i hovedsak Utsira som i rapporten fra 2013 betegnes som velegnet for flytende havvind.

Utsira er perfekt for Statoil

Hywind Skottland er den eneste kommersielt flytende havvindparken i verden. Det er derfor ikke irrelevant å se til Statoil og Hywind-teknologien når det er snakk om å få på plass en stor norsk demonstrasjonspark.

På feltet Utsira nord er det 220-280 meters dybder. Det har dermed gode dybder for flytende havvind og svært gode vindforhold.

Utsira ligger også i nærheten av en rekke Statoil-prosjekter på sokkelen som skal elektrifiseres. Statoils fase én av Johan Sverdrup skal elektrifiseres når den kommer i produksjon i 2019. Det er også et krav at Edvard Grieg og Ivar Aasen, som også ligger på Utsirahøyden, skal koble seg til en områdeløsning for kraft fra land når andre fase av Johan Sverdrup er ferdigstilt. Produksjonsstart for andre fase av Sverdrup er etter planen i 2022.

Statoil bekrefter til TU at de er i startfasen på å se på om de kan knytte havvind-anlegg til olje/gass-installasjoner for å supplere med kraft, og dermed redusere CO2-avtrykket i produksjonen. 

60-70 meter på feltene i Sørlige Nordsjø

Men for de to andre feltene: Sørlige Nordsjø I og Sørlige Nordsjø II er situasjonen annerledes enn på Utsira. Feltene har jevne dybder på i hovedsak 60-70 meter. 

– Hywind-løsningen trenger minst 80 meter, sier Elin A. Isaksen, pressekontakt for nye energiløsninger i Statoil.

En liten andel av Sørlige Nordsjø I har litt dypere områder på 70-120 meter. Og NVE mener at områdene er egnet for flytende havvind.

– Vi mener at Sørlige Nordsjø I og II er aktuell for både flytende og bunnfaste konsepter. Noen flytende konsepter trenger dypere vann enn det som er tilfelle i Sørlige Nordsjø I og II slik som «Hywind»-teknologien som trenger mer enn 80 meter dyp, sier senioringeniør i Energiavdelingen i Seksjon for kraftsystem i NVE, Christina Kvamme, til TU.

Men hun peker på andre teknologier som trenger grunnere vann.

Principle Powers Windfloat her testet utenfor Portugal. Flytende havvindturbin. Bilde: Principle Power

Flytende løsninger for grunnere vannområder

– «WindFloat»-teknologien kan bygges som flytende turbiner ved 40 meters dyp. Dette er altså et eksempel på en flytende teknologi som kan være aktuell i Sørlig Nordsjø I og II, mener hun.

Den første prototype på 2 MW ble installert 25 kilometer utenfor kysten av Aguçadoura, Portugal, i 2011. Den ble så demontert i 2016.

Aker Solutions kjøpte seg inn i Principle Power, selskapet bak Windfloat, i februar i år.

– Flytende havvind kan muliggjøre prosjekter i områder med optimale vindforhold på steder hvor det i dag ikke er mulig på grunn av havdypet, sier pressekontakt Stina Kildedal-Johannessen i Aker Solutions til TU.

Hun peker på at Windfloat har vært igjennom både pilot og pre-kommersiell fase og må nå opp i skala for at det skal bli forretningsmessig lønnsomt på linje med bunnfaste installasjoner eller landvind. Den første store Windfloat-parken blir imidlertid ikke i Norge. 

Første parken i USA

– I samarbeid med Principle Power, EDP-R, Herrera og HT Harvey & Associates er Aker Solutions valgt ut til å levere det første kommersielle prosjektet for flytende havvind utenfor kysten av California, USA. Prosjektet, Redwood Coast Offshore Wind Project, skal utvikles med en kapasitet på 100-150MW, og ytterligere økning i kapasitet er forventet, forteller Kiledal-Johannessen.

Illustrasjonen viser utviklingen mellom Windfloats prototype 1 og 2. Illustrasjon: Principle Power

Men Aker Solutions har fortsatt lyst til å bygge flytende vind i Norge. Hun understreker at de har lang erfaring med flytende installasjoner til offshore Norge og den erfaringen de nå gjør seg med flytende vindprosjekter andre steder vil være overførbar til norsk sokkel.

– I tillegg, er vi gjennom vårt samarbeid med Principle Power, aktivt på flere havvindprospekter på norske farvann. Norge har flere svært interessante områder med god vindkvalitet, og noen av disse områdene er godt egnet for Aker Solutions og Principle Power sin havvindteknologi.

Finnes flere på utviklingsstadiet

Det finnes også en annen teknologi som også kan være mulig på grunnere vann. Dr. techn Olav Olsens «OO-Star Wind Floater» gikk i vinter gjennom modelltesting i havlaboratoriet hos SINTEF Ocean etter syv års utvikling. Testen er en del av EU-prosjektet LIFES50+ der man skal identifisere og utvikle kostnadseffektiv teknologi for flytende vindturbin-strukturer for dybder over 50 meter.

Konseptet utmerker seg blant annet med bruk av en stjerneformet pongtong, som binder sammen tre hjørnesøyler og et senterskaft og som sammen danner betongskroget eller flytelementet. Konseptet egner seg dermed godt for bygging, montering og drift i grunnere farvann, samtidig som skroget vil kunne takle tung topplast i form av store turbiner.

De er nå klare for en fullskala demonstrasjonsmodell, men trenger samarbeidspartnere.

– Olav Olsen er et middels stort ingeniørfirma. Vi er helt avhengig av større samarbeidspartnere for å kunne løfte et demo-prosjekt, sa Trond Landbø hos Dr. techn. Olav Olsen til TU tidligere i år.

Det finnes også flere. Men ingen er kommet lenger enn Hywind.

Bare plass til ett stort prosjekt

Uansett ser ikke NVE for seg mer enn to prosjekter. De fikk i oppgave å peke på to områder. Svaret var Utsira nord og en av de to områdene i Sørlige Nordsjø. De to områdene er gjensidig utelukkende.

– Dette er basert på Statnetts vurdering fra 2012 om at det er plass til ett av disse områdene, med en produksjon på 1000 MW, i hvertfalll frem mot 2025. Statnett vurderte videre at det på sikt kan være mulig å realisere en utbygging i begge områdene. Dette forutsatte imidlertid at minst ett av områdene enten knyttes til en utvekslingskabel eller knyttes direkte mot Kontinental- Europa/Storbritannia uten nettilknytning til Norge i hvertfall på kort sikt, forklarer Kvamme.

Hvor mye kraftproduksjon «det er plass til» vil altså avhenge av hvor mye som bygges ut og om kraftproduksjonen skal tilknyttes Norge eller Europa og Storbritannia.

– Dersom det bare kommer 500 MW i hvert av områdene, er også en tilknytning mot Norge mulig for begge områdene, sier Kvamme til TU.

Mengden kraftproduksjon som tilknyttes i Norge kan også variere over tid, da dette avhenger av nettutvikling og balansen mellom forbruk og produksjon i det området som produksjonen skal tilknyttes.

– Det er derfor vanskelig å gi helt entydige svar på hvor mye ny produksjon som kan tilknyttes i Norge.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå