Apollo-programmet står i dag som et monument over at politisk vilje, ingeniørkunst og kald krig var samtidige drivkrefter. At regnekraften i prosjektet som landet mennesket på månen, kun var på nivå med en lommekalkulator, fremstår som regelrett utrolig. Men det gikk.
Datter og far med bok
Når månelandingen nå snart fyller 60 år, har Jenny Helene Syse og pappa Henrik Syse skrevet bok om nettopp det unike Apollo-programmet og trukket tråder frem til dagens romvirksomhet og veien videre i rommet.
– Du er jo ikke helt normal når du reiser til månen, og du er jo ikke helt normal når du jobber for Nasa med å sende mennesker til månen, sier Jenny Helene Syse.
Hennes «livslange lidenskap», som hun kaller det, kommer fra fascinasjonen over alle de spennende menneskene som er involvert.
Dyr stekepanne
Henrik Syse forteller at Carl Sagan sa det var en veldig dyr måte å finne opp teflonpannen på. Og det kom veldig mange nye oppfinnelser ut av arbeidet med måneferdene. På den internasjonale romstasjonen ISS er det overraskende mye Norge har bidratt med.
– Det var milliarder av dollar, fantastiske ingeniører og en tusj som gjorde det mulig, sier Henrik Syse om å sende mennesker ut i verdensrommet. Resten av fortellingen om tusjen kan du høre i ukas podkast.
Denne kan skille mellom gravemaskiner og måkeskrik
