Ser du på spesifikasjonsarket for en mobiltelefon i dag, er det ikke mye som minner om det du fant for bare få år siden. Og dette er bare begynnelsen. Her er litt av det du kan forvente deg i årene som kommer.
Prosessorer
Prosessoren er hjernen i mobiltelefonen din, og dermed en av de viktigste komponentene. De kjappeste prosessorene i dag finner du i HTC Desire, Sony Ericsson X10 og Samsung Galaxy S, som alle har en hastighet på 1000 MHz.
Prosessorene har imidlertid ikke mer enn én kjerne, og det er jo litt gammeldags. Neste steg i mobilutviklingen er derfor å få på plass prosessorer med flere kjerner.
Det nyeste Snapdragon-brikkesettet har to prosessorkjerner. Resten av spesifikasjonene er heller ikke på jordet..
Det er ikke slik at en prosessor med to 1000 MHz-kjerner tilsvarer en prosessor med en enkel 2000 MHz-kjerne. For å gi et veldig forenklet inntrykk: En prosessor tar unna én og én oppgave av gangen, og dersom du starter for mange programmer, stiller oppgavene seg i kø for å bli behandlet. Med to kjerner vil oppgavene delegeres mellom kjernene, slik at køen blir kortere. Du vil altså først og fremst merke forskjell når du kjører flere funksjoner og programmer samtidig.
Når de første mobiltelefonene med dobbeltkjerneprosessor kommer på markedet er noe uvisst, men det ryktes at det kan skje allerede i år.
Skjermer
Det begynner å bli en stund siden vi offisielt godkjente mobiltelefonen som en dings man gjerne ser film på. Skjermene blir ikke bare større, de får også høyere oppløsning, mindre strømforbruk og tynnere paneler. Samsung har ett ess i ermet her, da de i tillegg til mobiltelefoner også produserer kvalitets-TVer, og dermed får mye av teknologien levert på døren.
Det snakkes i gangene om Samsungs neste skjermteknologi: Super-AMOLED 2.
LCD-skjermer er snart å regne som gammeldags teknologi, da de både er tykke, svake i sollys og strømkrevende. Vi fikk hakeslepp av Samsungs Super-AMOLED-teknologi, og Apples Retina-panel skal etter hva vi kan forstå levere en tilsvarende bildekvalitet.
Og akkurat når vi tror vi har sett det beste du kan få ut av en mobilskjerm, hører vi at Samsung jobber med en oppfølger til Super-AMOLED-teknologien. Forvent enda større skjermer, enda skarpere bilder og enda livligere farger i løpet av overskuelig fremtid.
Lagringskapasitet
Lagring er et av områdene som har hatt mest eksplosiv utvikling de siste årene. Ikke bare for mobiltelefoner, men i hele elektronikkbransjen. Vi husker godt tiden der en harddisk (som gjerne veide 600 gram) på 10 GB var mer enn nok for en PC med et tosiffret antall spill. I dag får du mer lagringskapasitet enn dette i de fleste toppmobiler, og minnekort på størrelse med lillefingerneglen din tar gjerne 32 GB.
Neste år kommer disse kortene med kapasiteter på 128 GB. Disken i bakgrunnen har 150.
Sandisk er den ivrigste pådriveren i minnekort-utviklingen, og har allerede varslet at det kommer MicroSD-kort med kapasiteter på 128 GB til neste år. Historisk sett kan vi forvente oss å se en dobling av kapasiteten med jevne mellomrom, også i fremtiden.
Internett
Internett er mer enn surfing og e-post. Mye mer. Allerede i dag har du i mange tilfeller programmer på mobiltelefonen, som i praksis ikke ligger lagret på mobiltelefonen, men på nettet. Et velkjent eksempel er værprogrammer. Det eneste du har lagret på mobiltelefonen din er litt grafikk og en innstillingsmeny, mens all informasjonen som vises på skjermen er ferdig bearbeidet når den hentes fra nettet.
Internett blir mer og mer sentralt for mobilfunksjonene dine.
Etterhvert som vi får høyere og høyere internetthastigheter, øker også bruksområdene. Før eller siden vil hastighetene bli så høye at du kan hente bilder, musikk, kontakter og annet fra en serverer eller PCen hjemme, og fremdeles få følelsen av at de ligger lokalt i telefonminnet.
Høyere hastigheter åpner også for å kjøre tung programvare på telefonen. Eller rettere sagt: fjernstyre programvaren fra telefonen. Kraftige servere kjører de krevende programmene, mens selve kontrollpanelet streames på mobilskjermen din.
Batteri
Batteriet er utvilsomt den største flaskehalsen i dagens mobiltelefoner. Vi husker med lengsel tilbake på telefoner som Sony Ericsson T630i, som lett holdt en uke mellom hver lading – selv med jevn bruk av telefonen.
I dagens teknologi- og funksjonsspekkede mobiltelefoner med digre, høyoppløste skjermer er det sjelden du kan gå mer enn ett par dager uten å lade mobilen.
Det har ikke skjedd veldig mye på batterifronten de siste årene.
Det er fremdeles uklart hva som blir fremtidens energikilde for mobiltelefoner, men et av alternativene er brenselceller. Dette innebærer at man bokstavelig talt fyller drivstoff på telefonen, i form av små kapsler. Det har blitt forsket på teknologien i mange år, og i Japan har det med jevne mellomrom dukket opp protomodeller som kjører på denne energikilden.
Vi får nok ikke kjøpe hydrogenkapsler til mobiltelefonene våre på en del år ennå, da det gjenstår en rekke utfordringer før teknologien er markedsklar. Blant annet må drivstoffet være konsentrert nok til å passe inn i bittesmå beholdere, samtidig som det skal være kraft nok til å faktisk holde telefonen i live.
Mye er på vei
Ryktebørsen er allerede godt i gang når det gjelder de kommende supertelefonene. Både HTC og Samsung skal være godt i gang med utviklingen av nye toppmodeller, mens Nokia sveiser på N8 og muligens også oppfølgere til denne i fabrikkene sine. Helt nøyaktig hva vi kan forvente de neste årene er umulig å spå, men fremtiden ser definitivt lys ut for oss som er hakket over gjennomsnittlig interessert i mobiltelefoner.
