Ulike nedbrytbare plastposer brytes ned til ulike bestanddeler.
Ulike nedbrytbare plastposer brytes ned til ulike bestanddeler. (Bilde: colourbox.com)

Bioplast

Slik blir bioposer brutt ned av bakterier 

Hva er egentlig bioplast?

  • Miljø

Når du står og sorterer matavfall på kjøkkenet ditt eller går tur med hunden din, lurer du kanskje på om bioposene til ditt eller hundens avfall virkelig kan brytes ned?

Her er svaret både ja og nei. Hvis posene er sertifisert som komposterbare, kan de nedbrytes relativt raskt, uansett om de er lagd av fossile eller plantebaserte polymerer.

– Jeg kjenner ennå ikke til noen produsent som har lagd en pose av rent biobasert, bionedbrytbart materiale, men det er ikke umulig at vi kommer dit, forteller Peter Sommer-Larsen, som er seniorspesialist i plast og emballasje ved danske Teknologisk Institut.

Krever riktige forhold

Men dette vil kreve at posene behandles i et industrielt komposteringsanlegg, hvor det er de rette forholdene for kompostbakteriene som skal bryte ned plasten.

Etter at posen er brutt ned, vil karbonet bli sluppet ut som CO2 til lufta. Hvis det er mindre biter som ikke blir oppløst under komposteringen, vil de bli brutt ned med tid og stunder når komposten spres på jorder.

– Hele posen ender som CO2 og vann i form av kullsyre når den brytes ned, og på ett eller annet tidspunkt vil CO2-gassen ende i atmosfæren. En liten bit av posen kan ende som aske eller et karbonat avhengig av materialet og prosessen, forteller han.

Men nedbrytningen av posene kan få problemer hvis de ender opp i andre miljøer enn de de er beregnet til. Derfor må de ikke kastes i naturen eller i havet, men i stedet behandles under kontrollerte forhold.

(Artikkelen fortsetter etter illustrasjonen)

  Illustrasjon: Lasse Gorm Jensen, Ingeniøren

Må omdannes i industrielle anlegg

I bunn og grunn kan alt plast bli brutt ned over tid, hvis man bare venter lenge nok. Derfor har man fastsatt en rekke standarder som stiller krav til hvordan og hvor raskt plasten skal brytes ned.

For at en biopose skal kunne bli sertifisert komposterbar, må den leve opp til den europeiske standarden EN 13432 for bionedbrytbar og komposterbar emballasje, som er den mest brukte sertifiseringen.

Med denne standarden er det garantert at 90 prosent av plasten vil være brutt ned til organisk materiale, CO2, vann og eventuelt metan, etter seks måneder.

For at dette skal kunne la seg gjøre, må nedbrytningen skje under spesielt definerte forhold, hvor det er til stede den rette mengden av oksygen, fukt og varme.

Man kan ikke fastsette standarder og garantere spesifikke forhold for nedbrytning i naturlige miljøer som ikke er kontrollerte. Derfor er sertifiseringen bare en garanti, når nedbrytningen skjer i komposteringsanlegg.

Ifølge Peter Sommer-Larsen kan det sannsynligvis la seg gjøre å bryte ned bioposene i en hjemmekompost. Men du kan ikke være sikker på at det er de samme høye temperaturene som i et industrielt anlegg, og derfor kan det ta lengre tid.

Enzymer klipper over polymerkjeder

Både fossile og biobaserte polymerer kan være bionedbrytbare, siden egenskapen avhenger av strukturen til polymerkjedene.

– Man kan ha en polymer som består av både biobaserte og fossile monomerer. Og man kan også lage en blanding av to typer av polymerer, hvor man tar en håndfull av hver polymertype og blander dem i en compounder, og deretter kan materialet brukes til en plastpose, sier Peter Sommer-Larsen.

Når bioposene kommer inn i et komposteringsanlegg, vil bakterier sette i gang med å bryte ned polymerkjedene. Bakteriene produserer et enzym som klipper kjedene opp i mindre biter ved hjelp av hydrolyse.

Der er forskjell på hvordan ulike plasttyper kan brytes ned. Hvis kompostbakteriene bryter opp kjedene i midten i stedet for i endene, vil det få prosessen til å gå raskere.

Prosessen skjer best i miljøer hvor det finnes oksygen. Men det finnes også eksempler på at det kan la seg gjøre å bryte ned plasttypen polylaktat (PLA) i termofile biogassanlegg, ifølge en eldre rapport fra den danske Miljøstyrelsen.

PLA er et eksempel på en 100 prosent bionedbrytbart og biobasert plast. Den blir dannet ved en bakteriell forgjæring av maisstivelse, hvor det faktisk er bakterien Penicillium Roquefort – som også brukes til å lage osten – som er med på å danne polymeren.

Det er likevel ikke mulig å lage en pose av ren PLA, men polymeren brukes blant annet i BASFs biopose Ecovio.

Fokus på mikroplast

Flere studier har fokusert på om hvorvidt bioplast også etterlater mikroplast i naturen.

En tysk studie har vist at flere bionedbrytbare polymerer, så som PLA og Ecoflex fra BASF, ikke har blitt brutt ned skikkelig i saltvann og ferskvann. En annen studie fra England har vist at flere typer bioposer brytes ned dårlig i biogassanlegg.

Københavns kommune har alliert seg med forskere fra Roskilde Universitet, som nå vil undersøke om det er forskjell på mengden av mikroplast i restproduktet fra biogassanlegg som tar imot avfall i plastposer kontra bioposer.

I dag blir bioposene fra København og mange andre danske kommuner frasortert i forsorteringsanlegg, siden avfallet sendes videre til biogassanlegg.

Men posene kan etterlate mindre biter i avfallet når de blir revet opp, og derfor vil kommunen undersøke saken nærmere før de tar en endelig beslutning om bioposenes skjebne.

Artikkelen ble først publisert på Ing.dk

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)