I mars åpnet EU-kommisjonen for å revidere sin såkalte taksonomi, regelboken som definerer hva som er bærekraftig og ikke. Målet er å forenkle reglene, men for den norske regjeringen er det en risiko for at vannkraften mister tilgang på milliarder av kroner.
– Hvis de foreslåtte endringene i kriteriene for vannkraft blir vedtatt, risikerer en betydelig del av norsk vannkraft å ikke møte kriteriene. Bare i Norge er det planlagt investeringer på flere milliarder euro i de kommende årene, skriver finans, klima, og energiministrene Stoltenberg, Bjelland-Eriksen, og Aasland til kommisjonen.
Taksonomien ble foreslått i 2020 og innført i 2022 . Den er viktig for at bedrifter skal få tilgang på investeringer. Den har blant annet fått kritikk for å ikke definere store deler av vannkraften og atomkraft som «bærekraftige».
EU-kommisjonen vil ikke svare på spørsmål rundt mulige endringer i taksonomien før de eventuelt blir lagt frem. Det sier talsperson i kommisjonen, Paula Pinho, til Energi og Klima.
Det kommisjonen har foreslått, er å gjøre endringer i de delegerte rettsaktene til taksonomien, som innebærer strengere krav til at vannkraft ikke skal ha en stor skadelig innvirkning på miljø og vannkvalitet. Disse kriteriene skal samordnes med kravene i EUs vanndirektiv.
Men de norske ministrene mener kommisjonens foreslåtte endringer i taksonomien ikke er samordnet. Der vanndirektivet tillater for unntak, er det ikke lagt opp til dette i den nye taksonomien, advarer de. Også Norsk Hydro og Statkraft har advart om det samme.
Ministrene påpeker videre at investeringer i vannkraft er i tråd med EUs ambisjoner om å redusere avhengigheten av olje og gass, samt øke elektrifiseringen. EU-kommisjonen arbeider nå for fullt med en egen handlingsplan for elektrifisering, som skal legges frem til sommeren.
Omtrent samtidig kommer også de endelige forslagene om endringer i taksonomien.
Saken er først publisert på Energi og Klima.
Frykter at EU-land nå blir fristet av russisk olje og gass
