Utslipp av kjemikalier – Mærsk Oil

Slapp ut store mengder miljøfarlige kjemikalier. Bot: 6,50 kroner per kilo

Mærsk Oil slapp nylig ulovlig ut mer enn 100 tonn miljøfarlige kjemikalier i havet. Nå må bedriften betale en bot på 500.000 danske kroner. Miljøorganisasjoner mener at bedriften slipper for billig unna.

Selskapet Mærsk Oil unnlot å fortelle Miljøstyrelsen om omklassifiseringen i to år, og fortsatte med å slippe ut kjemikaliene.
Selskapet Mærsk Oil unnlot å fortelle Miljøstyrelsen om omklassifiseringen i to år, og fortsatte med å slippe ut kjemikaliene. (Foto: A.P. Møller – Mærsk)

Mærsk Oil slapp nylig ulovlig ut mer enn 100 tonn miljøfarlige kjemikalier i havet. Nå må bedriften betale en bot på 500.000 danske kroner. Miljøorganisasjoner mener at bedriften slipper for billig unna.

  • Maritim

Mærsk Oil slapp mellom 2014 og 2017 ut mer enn 100 tonn miljøfarlige kjemikalier i Nordsjøen. Nå faller dommen for bedriften som i dag eies av franske Total: De må betale en bot på 500.000 danske kroner (ca. 650.000 norske), melder Danmarks Radio (DR).

Men at 100 tonn miljøskadelige kjemikalier i havmiljøet bare utløser en bot på 500.000 kroner, bekymrer formann Maria Reumert Gjerding i Danmarks Naturfredningsforening.

– Jeg er glad for at det får konsekvenser. Men jeg synes ikke at boten er voldsomt stor i forhold til den inntjeningen som Total har hatt i forbindelse med bruken av disse kjemikaliene, sier hun til Ingeniøren.

Naturfrednings-formannen tror ikke at en bot på en halv million kroner vil utgjøre en forskjell i et milliardselskap som Total.

– Boten kommer ikke til å gjøre den store forskjellen. Den oppmerksomheten det har skapt at de har overtrådt lovgivningen, har en større effekt enn botens størrelse. I det store regnskapet deres blir jo boten nærmest som en dråpe i havet, sier hun.

Også Mads Fisker, som er fungerende kampanjesjef i Greenpeace i Danmark, er fornøyd med at Total blir straffet i denne saken.

«Først og fremst er det gledelig at oljeselskapene blir stilt til ansvar for et systematisk lovbrudd som er skadelig for havmiljøet», skriver han i en e-post til Ingeniøren.

Mads Fisker mener likevel ikke at boten er stor nok til å avskrekke Total fra å gjøre noe lignende i fremtiden.

«En halv million kroner tilsvarer skarve 0,01 promille av den prisen på 47 milliarder kroner (60 milliarder norske) som Total betalte for Mærsks olje- og gassavdelinger. Derfor er det også avgjørende at myndighetene framover fører en langt mer streng kontroll med olje- og gassproduksjonen», skriver han.

Les også

Bøter beregnes utfra inntjening

Kjemikaliene var flokkuleringsmiddelet WT-1099 og desinfeksjonsmiddelet MB-5952, som det daværende Mærsk Oil brukte under olje- og gassutvinning i Nordsjøen. Egentlig var de begge klassifiserte som «gule» kjemikalier som bare inneholder én enkelt miljøskadelig egenskap. Derfor hadde Mærsk Oil fått lov til å slippe kjemikaliene ut i havet.

Underveis gikk det opp for bedriftens leverandører at kjemikaliene inneholdt flere miljøskadelige stoffer enn først antatt. Kjemikaliene måtte derfor omklassifiseres til «røde».

Derfor måtte Mærsk Oil søke om en ny tillatelse fra Miljøstyrelsen for å kunne fortsette å slippe ut kjemikaliene. Men selskapet unnlot å fortelle Miljøstyrelsen om omklassifiseringen i to år, og fortsatte med å slippe ut kjemikaliene – nå ulovlig.

Derfor politianmeldte Miljøstyrelsen Mærsk Oil i august 2017, og nå – nesten to år senere – faller dommen, som altså er en bot på 500.000 kroner som den nye eieren Total må betale.

Ifølge Peter Pagh som er professor i blant annet miljørett ved Københavns Universitet, blir en bot som denne beregnet ved å se på hvilken inntjening Mærsk Oil hadde i forbindelse med bruken av kjemikaliene.

– Når anklagemyndighetene fastsetter boten ved en formell overtredelse, er utgangspunktet at man ser på den gevinsten som har kommet fra den gjeldende aktiviteten. Den danner utgangspunktet for beregningen av størrelsen på boten, sier han til Ingeniøren.

Totals presseansvarlige Line Bruun opplyser til DR at oljeselskapet har tatt initiativer for å sikre at saken ikke gjentar seg.

«Vi har blant annet innført en ny prosedyre for registrering av tillatelser til produksjonskjemikalier og rapportering, noe som betyr at eventuelle omklassifiseringer håndteres med øyeblikkelig virkning», skriver hun:

«Vi har også implementert et nytt programvareverktøy som hjelper til med å styre leverandørinformasjon og godkjennelser, og vi har styrket tilsynet vårt og revisjonen av våre kjemikalieleverandører.»

Les også

Frifunnet for 80.000 tonn miljøgift

Da skandalen om de mange tonnene med miljøfarlige kjemikalier ble avslørt sommeren 2017, dreide det seg egentlig om et helt annet kjemikalium enn de to som Total har fått en bot for å ha dumpet i havet.

Hovedrollen hadde kjemikalet Scavtreat 7103 tilsatt stoffet BAC50, som Mærsk Oil slapp ut 80.000 tonn av i Nordsjøen. Av dette var 80 tonn BAC50, som ble klassifisert som «rødt».

Selv om utslippene av Scavtreat var langt større enn utslippene på 100 tonn av flokkuleringsmiddelet WT-1099 og desinfeksjonsmidlet MB-5952, er Mærsk Oil – i dag Total – blitt frifunnet for ansvaret sitt i saken. Det skyldes at det var kjemikalieleverandøren som ikke hadde opplyst Mærsk Oil om omklassifiseringen.

Det er et problem, mener Maria Reumert Gjerding fra Danmarks Naturfredningsforening.

– Det mest problematiske er at den forurensingen som Mærsk overhodet ikke ble sanksjonert for, nemlig de 80.000 Scavtreat, er langt større enn det de faktisk har fått bot for, sier hun til Ingeniøren.

Første gang Mærsk Oil får bot for en miljøforbrytelse

Det er ikke første gang Mærsk blir trukket gjennom en miljøskandale. For snart 10 år siden var det en stor episode rundt Mærsk Oils store oljeutslipp. Det kom fram at ledelsen på boreplattformene presset de ansatte til bare å sende de beste vannprøvene med det laveste innholdet av giftig olje til den danske Miljøstyrelsen når selskapets oljeutslipp skulle undersøkes.

Samtidig kom det frem at Mærsk feiljusterte måleutstyret sitt på plattformene for å vise myndighetene at de slapp mindre ut spillolje i havet enn det egentlig var snakk om. I 2009 oppga de dermed et tall på 184 tonn spillolje til myndighetene, mens interne dokumenter viste at det reelle utslippet var på 317 tonn.

Og innen da hadde en annen pinlig avsløring sett dagens lys: Mærsk Oil hadde en helikopteravdeling i Esbjerg som sendte advarsler til oljeplattformene når de oppdaget at miljøkontrollens overvåkningsfly var på vei ut for å sjekke plattformene. Det kunne de gjøre fordi overvåkningsflyets piloter måtte sende inn detaljerte reiseplaner før de fløy ut over Nordsjøen. Og de reiseplanene hadde Mærsk Oil muligheter for å få hente inn i god tid på forhånd.

Alt sammen for å dekke over hvor stort selskapets oljeutslipp egentlig var. Oljeutslippet overskred nemlig grundig grensene for hvor mye Danmark ifølge en internasjonal avtale hadde lov til å slippe ut i Nordsjøen sammen med vann fra plattformene.

Den gangen ble ikke Mærsk Oil bøtelagt, men ble i stedet møtt med krav om rapporter og forbedringer.

«Det har ikke fått konsekvenser. Vi er i løpende dialog med operatørene om utvikling av ny teknologi, blant annet online-målinger», uttalte daværende kontorsjef Juliane Albjerg fra Miljøstyrelsen den gangen til Ingeniøren.

Les også

Denne artikkelen ble først publisert av Ing.dk.

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå