– Tomteprisene har gått til værs, og i dag betaler man stort sett det samme for en bruktbolig som en ny bolig. Da er det ikke bokvaliteten man betaler for.
Det mener administrerende direktør Per Jæger i Boligprodusentene.
- Det har vært et viktig politisk grep å bygge i nærheten av knutepunktene, men det byr også på en stor utfordring. Det har alltid bodd mennesker rundt disse punktene, også noen som ikke liker at det kommer nye boliger der. De synes det blir for høyt, for tett, kall det «ikke i min bakgård», fortsetter han.
Videre er det kommet krav til utbyggerne om å bidra til teknisk infrastruktur, som opparbeiding av veikryss og offentlige plasser. Det fordyrer prosjektene.
- Vi snakker ofte om eiendomsskatt, men disse nye kravene er egentlig en skjult skattlegging av dem som har kjøpt boliger, mener Jæger.
Stakkars sykepleiere
Han vil derimot ikke mene noe konkret om hva som er rimelige boligpriser, men Jæger tror det er mulig å bygge billigere boliger.
– Jeg er ikke bekymret for markedet for dyre eneboliger. Det er alltid noen som er villige til å betale for utsikt til sjøen, men jeg er redd for at vi bygger ikke nok boliger for middelklassen. Å bygge boliger for folk flest er en stor utfordring for samfunnet. Det må også være mulighet for sykepleiere å kunne kjøpe seg en ny bolig.
– Hva skal til for å bygge rimelige boliger til en grei standard?
– Vi har valgt å si at universell utforming er viktig i Norge. Det aksepterer vi, men vi bruker penger på det. Disse ekstra kvadratmeterne har en en verdi, og folk er villige til å betale for kjøkken og bad. Men spørsmålet er hva bruker vi de ekstra meterne til, er det til stue, er det til soverom? spør Jæger.
– Det er for mange krav å ta hensyn til. Isolert utgjør kanskje hvert enkelt tiltak småpenger, men det legges på alle mulige typer kostnader. I sum blir dette for høyt.
Bygg og boliger sluker halvparten av norsk elproduksjon
Papirarbeid
Han peker på at krav til HMS, bygg og elektro håndteres av tre ulike departementer, som hver for seg mener ulike ting.
– Det medfører mye ekstra papirarbeid og gjør at vi pådrar oss ekstra kostnader som følge av sektorisering.
Jæger sier vi må begynne å snakke om hva de som kjøper nye boliger egentlig betaler for.
– Bygger vi nye prototyper hver gang, går kostnaden opp, bygger vi standardiserte boliger, går prisene ned. Entreprenørene er i mindre grad flinke til å bruke standardtyper, og det gjenbrukes i for liten grad. Dessuten har vi en jojo-bygging i Norge. Det er ikke god nok produksjon av boliger, og da går boligprisene opp og ned. De boligene vi bygger nå, ble planlagt for ti år siden, så vi må bygge flere boliger, formaner Jæger.
Et viktig mål i boligbyggingen er å bygge mer miljøvennlig, men Jæger sier det mest miljøvennlige er å utnytte ren vannkraft.
Det bygges rekordfå boliger – når ikke halvparten av behovet
Bare tull
– Det kommer vi til å få mer av fremover, blant annet som følge av et våtere klima og mer nedbør. Nye boliger trenger ikke vannbåren varme. Det har ingenting med miljø å gjøre, men er kort og godt en ren fortjeneste for bedriftene som leverer disse løsningene, sier Jæger.
Han stiller også spørsmål ved om avlønningsformen av byggearbeidere fører til unødvendige høye byggekostnader i form av manglende incentiver til å stå på.
– Det er mindre bruk av akkordlønn i dag enn det var tidligere, og det tror jeg fører til dyrere boliger. Vi ser også at det brukes mye tid på mobiltelefoner på byggeplassen. Disse telefonene burde ha vært lagt igjen på brakka, sier han.
Følg TU Bygg på Facebook her.
