Byggingen av verdens første spesialskip for hydrogentransport er i gang i Japan. Hver av de to sylindriske tankene måler 17 meter i lengde og 10 meter i diameter. (Bilde: Kawasaki Heavy Industries)
EKSTRA

Hydrogen

Skrinlegger begrepet «Hydrogensamfunnet» – men mener H2 blir enda viktigere

Hydrogenprofeten Steffen Møller-Holst har inntatt rollen som djevelens advokat og innser at begrepet «hydrogensamfunnet» var misvisende. Men han har slett ikke mistet troen på hydrogen i samfunnet.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-medlem »

Steffen Møller-Holst er krystallklar på at elektrisitet er og forblir vår viktigste energibærer.

- Men vi ser nå at hydrogen blir et enda viktigere supplement til elektrisitet i framtidens energisystem.

Steffen Møller-Holst har tatt sin doktorgrad på brenselceller og vært en predikant og profet for «hydrogensamfunnet» i nær 20 år. Nå er han markedsdirektør i Sintef med ansvar for en portefølje av hydrogen-prosjekter på over 60 millioner i året.

- Det er enormt fokus og et veldig stort driv rundt hydrogen internasjonalt, med store investeringer av tunge aktører. Vi snakker om mer enn et titalls milliarder kroner per år, sier Møller-Holst.

En av de viktigste faktorene er at prisen på brenselceller har gått ned og ytelsene opp. Spesielt har Toyota og Hyundai lyktes etter å ha jobbet hardt med teknologiutvikling de siste to tiårene.

Toyota Mirai er en av tre hydrogen-modeller på det norske markedet. Det er for få til å bety noe.
Toyota Mirai er en av tre hydrogen-modeller på det norske markedet. Det er for få til å bety noe. Foto: Per Erlien Dalløkken

- Med hydrogen som lagringsmedium for fornybare energikilder har satsingen nå fått et nytt ben å stå på, framholder Møller-Holst.

H2 vs. naturgass

I forrige uke holdt han et innlegg på Tekna-seminaret «Smart Gas». Hydrogenprofeten ble tatt imot med en noe lunken holdning. Skepsisen til hydrogen var både uttalt og implisitt blant naturgassentusiastene.

Steffen Møller-Holst har vært "hydrogenprofet" i rundt 15 år.
Steffen Møller-Holst har vært "hydrogenprofet" i rundt 15 år. Foto: Tore Stensvold

Møller-Holst er enig i at naturgass er betydelig bedre enn flytende fossil brensel.

- Naturgass avgir likevel rundt 80 prosent av CO2-utslippet sammenliknet med diesel når det brennes i en forbrenningsmotor, påpeker Sintef-doktoren. - Det er ikke nok når man i EU har som mål å redusere CO2-utslippet med 40 prosent innen 2030.

Han er overbevist om at hydrogen har en viktig plass som energibærer i samfunnet.

- Vi ser nå mer på samspillet med fornybar kraft og produksjon fra naturgass med karbonfangst og lagring (CCS) for å få ned CO2-ustlippene så det monner.

Personbil bare starten

Personbilprodusentene har vært pådrivere for utvikling av hydrogendrevne brenselceller. Møller-Holst understreker at større og tyngre transportmidler som vogntog, lokomotiver og skip er enda bedre egnet for H2og brenselceller.

Toyota satser på tungtransport med to Mirai-type brenselceller.
Toyota satser på tungtransport med to Mirai-type brenselceller. Foto: Toyota

- Det er nå tre hydrogenmodeller på personbilmarkedet og bare en håndfull fyllestasjoner på Østlandet. Bilvalg er veldig individuelt – hvem vil ha bare tre modeller å velge mellom? I det store utslippsregnskapet blir hydrogendrevne personbiler kun en beskjeden start, påpeker Møller-Holst.

Budskapet er klart: Lite skjer før noen kunder med større behov går foran, og myndighetene dytter på eller gir incentiver. Nå skjer det.

Incentiver og pionerer

Sintef jobber konkret med implementering av brenselcelleteknologi sammen med svenske Scania, som skal levere hydrogendrevne vogntog til Asko allerede i løpet av 2018.

Fiskerstrand verft har mål om å lansere verdens første hydrogendrevne ferge innen 2020.  Statens vegvesen har utlyst utviklingskontrakt for hydrogenferge som skal være i drift i 2021.

Sintef har mange forskningsoppdrag innen hydrogenteknologi, tilsammen verdt rundt 60 millioner kroner i året. Her fra utvikling av brenselceller.
Sintef har mange forskningsoppdrag innen hydrogenteknologi, tilsammen verdt rundt 60 millioner kroner i året. Her fra utvikling av brenselceller. Foto: Melinda Gaal/Sintef

- Når markedsaktører engasjerer seg og vil gjennomføre hydrogenprosjekter, da blir det fart i utviklingen, sier Møller-Holst.

Han mener vi her i landet har et politisk klima og et svært godt utgangspunkt for å lykkes.

Vann og vind til H2

- Norge har overskudd på fornybar vannkraft og vi har stort potensial for å bygge ut vindkraft, både på land og offshore. Kraften kan vi utnytte til å lage ren hydrogen, som lar seg lagre og transportere, påpeker Møller-Holst.

Ikke minst er han opptatt av at vi kan bygge ut innestengt vindkraft, det vil si kraft som ligger i isolert områder og uten tilstrekkelig infrastruktur. Han trekker fram ett eksempel.

- På Raggovidda i Finnmark er det så å si en steinørken, ingen beitemark for rein og heller ikke andre som forstyrres. Der kan det bygges vindparker på til sammen 2 GW, sier Møller-Holst.

Brenselcellen lager elektrisk energi fra et drivstoff, som hydrogen, ved å la det reagere med oksygen ved hjelp av et oksidasjonsmiddel i en elektrokjemisk prosess. Cellen består av en katode, en anode og en elektrolytt som er plassert mellom elektrodene. En brenselcelle skiller seg fra et batteri ved at den kjemiske energien hentes fra en ekstern kilde (drivstoffet), mens et batteri har den kjemiske energien lagret internt (lukket system). Kilde: Wikipedia
Brenselcellen lager elektrisk energi fra et drivstoff, som hydrogen, ved å la det reagere med oksygen ved hjelp av et oksidasjonsmiddel i en elektrokjemisk prosess. Cellen består av en katode, en anode og en elektrolytt som er plassert mellom elektrodene. En brenselcelle skiller seg fra et batteri ved at den kjemiske energien hentes fra en ekstern kilde (drivstoffet), mens et batteri har den kjemiske energien lagret internt (lukket system). Kilde: Wikipedia Foto: Wikipedia

Det blåser nesten konstant på Raggovidda, ifølge Møller-Holst. På grunn av den lave temperaturen, har Siemens estimert en virkningsgrad på 103 prosent sammenliknet med turbinenes tabulerte maksimalytelse.

Begrensningen fra Raggovidda inn til sentralnettet er på 100 MW.

- Det eneste som mangler for å få på plass hydrogenproduksjon er en langt kortere og rimeligere kraftoverføring til kysten, der det kan bygges en hydrogenfabrikk med direkte utskipingshavn, sier Møller-Holst.

H2-eksport på kjøl

Japan er svært interessert i å ta i bruk hydrogen og har allerede inngått en avtale om import fra Australia fra 2020.

Byggingen av verdens første spesialskip for hydrogentransport er i gang i Japan. Hver av de to sylindriske tankene måler 17 meter i lengde og 10 meter i diameter.
Byggingen av verdens første spesialskip for hydrogentransport er i gang i Japan. Hver av de to sylindriske tankene måler 17 meter i lengde og 10 meter i diameter. Foto: Kawasaki Heavy Industries

- Kawasaki er i gang med å bygge verdens første hydrogen-tankskip som skal frakte 170 tonn hydrogen, sier Møller-Holst, som var i Japan for noen uker siden.

Der fikk han se den første av de to sylindriske tankene på 17 meters lengde og 10 meters diameter som skal om bord i pilotskipet.

Japan trenger mer hydrogen og ser til Norge.

- Norge kan også bli en eksportør av hydrogen. Vi kan knytte sammen småskala hydrogenproduksjon fra mange steder med mindre vannkraftanlegg og vindparker, foreslår Møller-Holst.

Storskalaproduksjon er også mulig i Norge.  

- For å få til de virkelig store eksportvolumene, må vi ta naturgassen i bruk og videreforedle denne til hydrogen. Med CO2-håndtering og lagring, blir det utslippsfri hydrogen fra fossil kilde, sier han.

I dag produseres ca. 95 prosent av all hydrogen ved reformering av naturgass og bare 5 prosent ved elektrolyse.

Ved å være tidlig ute kan Norge bli en stor eksportør av hydrogen, produksjons- og lagringsutstyr samt systemløsninger for sluttbruk av hydrogenteknologi i lastebiler og skip.

Oljeselskap snur

- Selv oljeselskapene ser nå at hydrogen er et supplement og ikke en trussel. Kan de fjerne CO2 fra naturgass og deponere det trygt, har de rent hydrogen, sier «profeten».

På norsk sokkel står det mange store gassturbiner og brenner naturgass med store CO2-utslipp.

- Kan de reformere naturgassen og pumpe CO2-ned i reservoaret, slik Statoil har gjort i 21 år på Sleipner, kan Norges CO2-utslipp kuttes dramatisk, påpeker Møller-Holst.

Sintef har vurdert hvordan Hydrogen kan blandes inn i naturgass og transporteres i gassrørledninger. På grunn av molekylstrukturen, er det ikke rett fram å sende hydrogen i de samme rørene. I hele Europa brukes naturgass rett inn i hus og hjem, blant annet til oppvarming og koking.

- Inntil 20 prosent H2 kan blandes inn i naturgass uten å skape problemer, verken for materialer eller antenning. Bare det vil hjelpe på å få ned utslipp, sier Møller-Holst.

Byggingen av verdens første spesialskip for hydrogentransport er i gang i Japan. Hver av de to sylindriske tankene måler 17 meter i lengde og 10 meter i diameter. (Bilde: Kawasaki Heavy Industries)
Seniorforsker Thor A. Aarhaug i SINTEFs laboratorium for brenselcelleutvikling. (Bilde: Melinda Gaal)
Sintef har mange forskningsoppdrag innen hydrogenteknologi, tilsammen verdt rundt 60 millioner kroner i året. Her fra utvikling av brenselceller. (Bilde: Melinda Gaal/Sintef)
Steffen Møller-Holst har vært "hydrogenprofet" i rundt 15 år. (Bilde: Tore Stensvold)
Toyota satser på tungtransport med to Mirai-type brenselceller. (Bilde: Toyota)
Toyotas tungtransportkonsept med brenselcelle. (Bilde: Toyota)
Toyota Mirai er en av tre hydrogen-modeller på det norske markedet. Det er for få til å bety noe. (Bilde: Per Erlien Dalløkken)
(Bilde: Daimler AG - Global Communications Mercedes-Benz Cars)
Tine har planer om å anskaffe en hydrogendrevet Nikola One for testing når den blir klar om noen år. (Bilde: Tine)
Brenselcellen lager elektrisk energi fra et drivstoff, som hydrogen, ved å la det reagere med oksygen ved hjelp av et oksidasjonsmiddel i en elektrokjemisk prosess. Cellen består av en katode, en anode og en elektrolytt som er plassert mellom elektrodene. En brenselcelle skiller seg fra et batteri ved at den kjemiske energien hentes fra en ekstern kilde (drivstoffet), mens et batteri har den kjemiske energien lagret internt (lukket system). Kilde: Wikipedia (Bilde: Wikipedia)

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)