– Vi underviser ofte i matematikk som om det ikke finnes en verden utenfor klasserommet, sier Anders E. Wiik ved Universitetet i Agder (UiA).
Han forsker på matematikk og nye metoder for å undervise i matematikk. Øverst på ønskelisten står mer hverdagsmatematikk i skolen.
Wiik understreker at han ikke vil kaste all teori ut av mattefaget. Men han vil gjerne supplere matematikken i skolen med værmeldinger, pandemigrafer, matbudsjett og boliglånsrente.
Og hvor billig er egentlig den buksen som nylig gikk opp 30 prosent i pris og under salget ble satt ned 40 prosent?
– Gjennom pandemien var det mange som lærte seg å tolke både tall og grafer helt uten hjelp fra mattelæreren. De lærte det fra nyhetene, sier Wiik.
I en ny studie viser han og andre forskere at selv de flinkeste elevene ikke aner hva den matematikken de jobber med på skolen, kan brukes til.
Usikre på nytteverdien
I studien undersøkte Wiik 14 elever og deres holdninger til faget.
Alle hadde valgt fordypning i matematikk på videregående skole. Men da han ba dem forklare hvorfor, svarte de at det var for å komme inn på viktige utdanninger etter videregående.
– Ingen hadde planer om å bruke matematikken etter at skole og utdanning var i boks. Ikke visste de hvilke problemer matematikken kunne løse, heller, sier forskeren.
Han understreker at vi her snakker om flinke og disiplinerte elever: De har valgt fordypning. De utfører de fleste matteoppgavene helt riktig. Og de har lært seg å regne med logaritmer og trigonometriske funksjoner – men de vet altså ikke hva det kan brukes til.
– Når du spør dem hva de kan gjøre med matematikken, får du tomme blikk. Den er i deres øyne et verktøy for å komme videre til neste utdanningstrinn, ikke et verktøy for å forstå verden. De har nesten ingen bevissthet om at matematikk faktisk brukes i samfunnet, sier Wiik.
Elevene fikk aha-opplevelse med små grep
Når forskerne viste elevene korte videoer der matematikk ble brukt i musikkteori, dinosaurforskning og elektrikerarbeid, reagerte mange spontant: «Tenk at dette brukes overalt – hvorfor har ingen fortalt oss det?»
– Vi ga dem små, konkrete eksempler, og det traff. Det skal ikke mye til å tenne en gnist, sier Wiik.
Elevene hadde god kontroll på selve regneoperasjonene, men ikke på meningen bak dem. På fagspråket kalles det å ha en instrumentell holdning til faget. Det er en holdning der matematikken er et middel som skal føre til noe annet.
Elevene koblet matematikk til karakterer, eksamen og fremtidig lønn. Ingen koblet det til samfunn, hverdagsliv eller jobb. Skolen var det eneste stedet de trodde de ville få nytte av den.
– De opplever matte som noe du må tåle, som en slags sosial sorteringsmekanisme. Ikke som en nøkkel til å forstå verden, sier Wiik.
Matteangst kan stenge deg ute
I en annen studie har Wiik og hans kolleger sett på hvordan to unge voksne forholder seg til matematikk i mediene. De ba deltakerne lese korona-grafer fra VG under pandemien.
Den ene deltakeren hadde hatt svake karakterer i skolematte, men ble en svært dyktig leser av statistikk. Hun brukte grafer aktivt gjennom pandemien, forsto feilkilder og diskuterte tolkninger.
Den andre deltakeren hadde liknende fagbakgrunn, men et helt annet forhold til tall. Han unngikk grafer og nyheter med tall.
– Aversjonen mot matte, som han trolig hadde utviklet i skolen, stengte ham ute fra viktige samfunnsspørsmål, sier Wiik.
.jpg)
Edderkoppene som spiser stjerner – og forskerne som fanger dem
Kan mer enn de tror
Wiik leverte og forsvarte doktoravhandlingen sin i vår. I avhandlingen viser han at mange kan mer matematikk enn de selv tror.
Personer som i utgangspunktet ikke trodde på egen kunnskap i matematikk, viste at de kunne følge med i mediene. De fulgte med på avanserte grafer, kart og statistikker både om værmeldingen og spredningen av koronaviruset.
Det tolker Wiik som bevis på at hverdagsmatematikk kan bidra positivt i skolen.
– Både min forskning og andre studier viser den samme tendensen: Skolematematikken er blitt for teoretisk og skaper en helt unødvendig matteangst, sier han.
Mislykkes med grunnleggende oppgave
Han mener mange elever kommer ut av 12 års skolegang og tenker at matte er vondt og vanskelig.
– Da har vi mislyktes. Da har vi ikke forberedt elevene godt nok på de matematiske ferdighetene hverdagen faktisk krever, som å forstå strømregningen, lese en vaksinegraf eller fylle ut skattemeldingen.
Han mener mye kan endres med enkle grep: Koble matte til virkelige situasjoner, ta elevenes følelser på alvor og vise at matematikk er en del av livet. Matte er ikke bare en barriere til neste utdanningsnivå.
Handler ikke bare om å regne riktig
Begrepet «matematisk modellering» kom som en fremmed fugl inn i læreplanen i 2020.
Ifølge Wiik er det fremdeles nokså nytt og fremmed i norsk skole, selv om utviklingen er godt i gang. I et land som Nederland har det vært en del av skolehverdagen i flere tiår.
– Selve begrepet er kanskje litt abstrakt og fremmedgjørende, men det viser egentlig til noe veldig konkret. Matematisk modellering betyr kort sagt å bruke matte til å beskrive og forstå verden på en meningsfull måte, sier Wiik.
Han er overbevist om at denne typen matte kan bidra til å ufarliggjøre mattefaget og få flere elever med.
– All matte skal ikke være hverdagsmatte, men noe mer av det må inn i skolen. Matematikk handler ikke bare om å regne riktig – det handler om å forstå verden og hverdagen også, sier Wiik.
Ukraina forventer å motta Gripen
