%25201006071447.jpg)
%25201006071614.jpg)
For fire år siden døde tre polske verftsarbeidere av surstoffmangel i en tank på et skip. Verftet fikk en bot på fire millioner kroner. HMS-planene ble ikke fulgt. Det er et vanlig problem.
Økokrim opplever stadig at bedrifter pryder rapporter og hjemmesider med flotte planer for helse-, miljø- og sikkerhet (HMS), men at de ansette ikke er klar over eller kjenner planene.
"Glemmer" å informere
– Vi ser i svært mange saker at bedriftsledelsen skryter av internkontroll og HMS, men de ansatte kjenner ikke planene eller bedriftenes sikkerhetspolicy, sier førstestatsadvokat i Økokrim, Hans Tore Høviskeland til Teknisk Ukeblad.
Hvert år dør flere personer i arbeidsulykker enn av drap. Brudd på arbeidsmiljølover kan være langt mer alvorlige enn mange andre lovbrudd. Likevel er det få som straffes, og reaksjonen er som regel milde.
 1006071612.jpg)
Flere anmeldelser
En ny bok setter søkelys på fenomenet. Forfatteren, lagdommer Rune Bård Hansen, kommer med flere konkrete forslag.
– Altfor få brudd på arbeidsmiljølover blir anmeldt, flere saker må etterforskes og straffene må bli strengere, sier lagdommer Hansen. Denne uka overleverte han og Økokrim-sjef Trond Eirik Schea og førstestatsadvokat boka "Arbeidsmiljøkriminalitet" til justisminister Knut Storberget.
Fjerne sovende lover
Rune Bård Hansen tar til orde for å rydde opp i lovverket. Lover og paragrafer som ikke er viktig for å bevare liv og helse, kan fjernes. De følges ikke opp og gjør at lovverket mister troverdighet. I tillegg bør Arbeidstilsynet i større grad anmelde alvorlige forhold som avdekkes. Hvert år må Arbeidstilsynet stanse arbeidene i bedrifter og på arbeidsplasser mellom 600 og 800 ganger. Færre enn 10 prosent blir anmeldt.
– Boka er med på å øke kompetansen og fokus på problemet, sier Storberget, som satte pris på at Økokrim ikke ber om mer penger.
– Det er godt å se at det foreslås hardere prioriteringer. Jeg er tilhenger av å få opp noen saker og skjerpe straff for de mest alvorlige, det kan virke preventivt, sier Storberget. Han tror boka er med på å øke kompetansen ute i politidistriktene.
Lokal etterforskning
Hans Tore Høviskeland poengterer at økokrim ikke har kapasitet og heller ikke skal etterforske alle slike saker.
– Det er viktig at denne kunnskapen spres. Vi vil hjelpe til og bistå politiet, men de største og mest alvorlige sakene kan vi ta, sier Høviskeland.
 1006071447.jpg)
Misforhold
Ifølge Økokrim er det ingen andre kriminalitetsområde der forholdet mellom lovbruddenes alvor og straffereaksjonene er mindre sammenfallende enn innenfor arbeidsmiljøkriminalitet. Økokrim får støtte fra justisministeren når de påpeker behovet for allmennprevensjon.
– De som bryter arbeidsmiljøloven er ikke kriminelle med overlegg. Men strengere straffer vil få bedriftsledere til å skjerpe fokus på sikkerhet, sier Høviskeland. Han tror at høye bøter svir mest.
– Det skal ikke være noe konkurransefortrinn å bryte arbeidsmiljøloven, sier han.
Boka "Arbeidsmiljøkriminalitet" er den første samlede framstillingen av emnet, rettet mot politi, påtalemyndighet, Arbeidstilsynet og ikke minst arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene.
Strengere straffer, skadeforebyggende tiltak, effektiv straffeforfølgning og mer samarbeid er noen av tiltakene som foreslås.
General i fred
– Det er viktig at spesielt de grove og prinsipielle sakene blir strafferettslig forfulgt, sier Hansen.
Han skjønner godt at HMS-arbeidet av og til kan bli skjøvet litt langt tilbake i bevisstheten i det daglige.
– En general som har lyktes, er en som aldri har vært i krigen. Det blir litt sånn i HMS-arbeidet også. Skjer det ingen ulykker og ingen blir skadet, så har faktisk bedriften gjort en god jobb, sier Hansen.
