– Vil den norske stat akseptere at aktører i utlandet styrer norsk olje- og gassproduksjon? spør Terje Nustad, leder av fagorganisasjonen Safe.
Bakgrunnen er at oljenæringen venter begeistret på å ta i bruk neste generasjons verktøy for integrerte operasjoner.
Les mer her: Endrer hele oljebransjen
Oversikt
Oljeindustriens Landsforening (OLF) ser for seg at kompetansesentrene på land kan kuttes ned til en brøkdel fordi et oljeselskap kan holde oversikt over produksjonen ved samtlige installasjoner fra noen få steder.
Og utstyr kan overvåkes av leverandørene fra deres hjemland. OLFs fagsjef for integrerte operasjoner Thore Langeland peker konkret på en mulighet for at turbiner fra GE kan overvåkes av selskapet selv fra USA.
Grenser
Begge de dominerende fagforeningene på sokkelen, Safe og Industri Energi reagerer. Den felles holdningen er at teknologi er et gode, men at det får være grenser.
Ikke fiender
– Vi er ikke teknologifiendtlige, men de arbeidsplassene som ny teknologi gir, skal vi ha her i landet, sier forbundsleder Leif Sande hos Industri Energi. Han kan ikke se at det kan være lønnsomt å sette bort kontrolloppgaver til utlandet.
– Hjemme har vi kompetansemiljøer som gir klare fortrinn, sier han til Teknisk Ukeblad.
Politisk spørsmål
– Vil et selskap som Statoil akseptere at et annet selskap opererer feltene deres, og vil den norske stat akseptere at aktører i utlandet styrer norsk olje- og gassproduksjon? Denne næringen har langt større politisk innhold enn den øvrige, og myndighetene foretrekker nok å styre den selv, sier Nustad hos Safe.
Sensorer
OLF varsler at oljebransjen går mot en akademisering, der medarbeiderne i økende grad må beherske innsamling av data og foreta analyser for å utnytte reservoarene mest mulig. Det betyr at avvik fra normalaktivitet i hovedsak fanges opp av sensorer, som forsyner landstasjonen med driftsdata.
Advarer
Safe advarer mot en slik utvikling.
– Selskapene kan fly høyt på dette så lenge de kan rekruttere folk fra plattformene. Da kan de lene seg på medarbeidere med «hands on» erfaring. Men etter hvert vil det ikke være flere av denne gruppen å hente inn. Da sitter de igjen med teoretisk utdannede overvåkere som kun har sett en plattform på Dagsrevyen, sier Nustad.
Konflikt
Han legger ikke skjul på at det er en konflikt mellom sjø og land.
– Folk ute på plattformene kjenner systemet og produksjonen i en grad som sensorer ikke kan erstatte. Det sitter folk på land i dag og mener de ut fra sine data kan optimalisere produksjonen, mens folk på plattformen kan utnytte reservoarene langt bedre ved å kombinere teknologi med egne sanseopplevelser. Og mannskaper har jo oppdaget gasslekkasjer lenge før sensorene meldte fra, illustrerer Safe-lederen.
