INTERESSENTER: 10. november ble det avholdt en tilbudskonferanse for interesserte entreprenører i Holmenkollen. De fremmøtte fikk se på forholdene der stålkonstruksjonen skal reises, før de kunne dra hjem for å utarbeide sine tilbud. (Bilde: Mona Strande)
AVGJØR SNART: Prosjektleder for Holmenkollbakken, Terje Næss (t.v.), og fagansvarlig for stålarbeidene i tilløpskonstruksjonen, Florian Kosche, er spente på hvor mange entreprenører som leverer tilbud i anbudskonkurransen for stålkonstruksjonene til Holmenkollen. (Bilde: Mona Strande)
MONTASJEGUIDE: Prosjekteringsgruppen har foreslått en montasjesekvens for tilløpskonstruksjonen som kan være veiledende for entreprenøren. Den illustreres slik. (Bilde: Norconsult)

Skal stråle i stål

Dette skjer:

  • Desember 2008: Rivearbeidene av gamle Holmenkollen avsluttes, grunn- og betongentreprenøren starter bygging av fundamenter, kulskall m.m. og Oslo kommune velger stålentreprenør for montering av stålkonstruksjonen.
  • Mai 2009: Fundamentene ferdigstilles, og stålentreprenøren starter monteringen.
  • September 2009: Fasadeentreprenøren starter montering av fasade på stålkonstruksjonen.
  • Oktober 2009: Heismontøren starter installering av gondolheis på undersiden av stålkonstruksjonen.
  • November 2009: Stålkonstruksjonen skal være ferdig.
  • Januar 2010: Heismontøren ferdigstiller sine arbeider.
  • Mars 2010: Prøve-VM, nordiske grener.

På under elleve måneder skal den nye stålkonstruksjonen for tilløpet i Holmenkollbakken gjennomføres. Entreprenørene som vil delta i den åpne anbudskonkurransen har frist til å levere sitt tilbud 27. november, og allerede før jul vil Oslo kommune avgjøre hvem som får jobben.

Interessentene er flere, både fra Norden og Mellom-Europa, og det er en utfordrende konstruksjon de konkurrerer om å få bygge.

Vanskelig tilkomst

Om lag 800 tonn utgjør hovedstålet til de bærende konstruksjonene. I tillegg kommer sekundært stål i forbindelse med fasade, spor, innvendige trapper og bygningsmessige detaljer.

Den første utfordringen møter entreprenørene allerede før de får stålet opp til anleggsplassen. Holmenkollveien har flere skarpe svinger, og brua for Holmenkollbanen over veien har en høyde på 3,9 meter og ligger rett etter en sving.

– Man kommer ikke under brua med høye konstruksjonsdeler, så det blir ikke mulig å bygge store deler av konstruksjonen et annet sted. Stålet må transporteres opp i staver på 15-18 meter lengde og monteres på stedet til større enheter, sier Florian Kosche. Han jobber for Norconsults team som fagansvarlig for stålarbeidene i Holmenkollbakkens tilløp. Prosjek-teringen av Holmenkollbakken gjennomføres i samarbeid mellom Norconsult og JDS architects.

Vil skru, ikke sveise

Ved bakken får entreprenøren disponere hele parkeringsplassen nord-øst for Skimuseet. Her er det god plass til et midlertidig verksted hvor man kan male, sveise og bolte sammen stålet til større enheter.

– Sveis på byggeplass er tidkrevende. Vi regner med at de vil klare mellom 300 og 350 gram sveis per arbeidstime. Når det er mange store sveiser, blir det opp til 100 timer på en sveiset forbindelse, noe som kan gi utslag på framdriften. Derfor er det veldig viktig at vi kan skru så mange knutepunkter som mulig, istedenfor å sveise, sier Kosche. Skrudde forbindelser skal brukes overalt hvor kreftene ikke blir så store at sveisede forbindelser må til.

Konstruksjonens hovedknutepunkt er et kritisk element som både vil bli boltet og sveiset. Dette punktet er absolutt ikke hyllevare, og Dr.ing. Bjørn Aasen i Norconsult har arbeidet med detaljering siden i sommer. De må tåle store krefter, være montasjevennlige og korrosjonsbeskyttet: Det skal ikke være steder hvor vann kan samle seg, noe som påvirker både plassering av staver og hull til vannavrenning.

Peler i fjell

Når monteringen starter, er fundamenteringen essensiell. Bæresystemet kan beskrives som en bro fra nedre opplegg til øvre opplegg med en utkrager videre opp til tårnet. Den bakre støtten, ved konstruksjonens midtpunkt, lages i betong, som gir mer stivhet enn stål, og står støtt på godt fjell. De nedre fundamentene er mer kompliserte, siden fjellet var lenger ned og brattere enn de hadde håpet:

– Foran må vi gå for en pelet løsning, hvor stålpeler med trekkstag festes i en kraftig betongplate. På betongplaten blir det fundamenttrekanter som stikker ut av undergrunnen, og i disse festes konstruksjonen. Pelene går ned i fjellet, og det blir solid, sier Kosche.

Viktig montasjevalg

Hvordan monteringen av konstruksjonen skjer videre, er opp til entreprenøren. Prosjekteringsgruppen har likevel foreslått en montasjesekvens som kan være veiledende.

Her begynner de med det nederste fundamentet, som er faste punkter i hele konstruksjonen, og fortsetter med armene som justeres med midlertidig støtte. De to armelementene på hver side ned mot jakkeslagstribunene sveises sammen, før det settes opp et stillas bak kulbygget som skal være underlag for de store fagverkene på sidene frem til øvre opplegg / bakre støtte.

Deretter monteres tverrfagverkene, og fra bakre støtte og oppover i utkrageren kan man bygge fritt frem.

I toppen benyttes betongdekker som bærer starthuset og utkikksplattformen. Dette lukker fagverksboksen, og har en avstivende virkning på hele konstruksjonen.