– Tippeligaklubbene har vedtatt en forretningsplan for hvordan man vil etablere trådløse nett på arenaene, skriver Norsk Toppfotball i en pressemelding.
De fire fotballklubbene som først skal teste mulighetene med høyhastighets internett for publikum er Haugesund, Viking, Rosenborg og Vålerenga.
– Vi ser på det å kunne være online som like viktig som å parkere bilen, gå på do og ha lys, sier prosjektleder i Norsk Toppfotball, Jon Ola Bergaplass.
Les også: Vil sparke i gang VM med tankestyrt exoskjelett
Felles løsning
Ved enkelte fotballklubber i utlandet, er det vanligere at hvert stadion utvikler sine egne løsninger for aksesspunkt til internett. Men i Norge er forholdene mindre, og derfor blir en felles løsning for alle arenaene i norsk tippeliga mer hensiktsmessig for å holde kostnadene nede.
– Det vi er først i verden med, er å tilby dette som en felles ligaløsning. Det som gjør det mulig er at Norsk Fotball har et veldig sterkt WAN som er basert på 10 Gbit/s. Dette er den grunnleggende plattformen hvor alle 16 arenaer kan nås, sier Bergaplass.
I dag er det vanligst å løse netttilgangen med en kombinasjon av mobilt internett og wifi.
– Når det er kamp, oppstår den mest komplekse situasjonen. Der skal noen ha kontroll på dette og ikke få interferens. På 2,4 gigahertzbåndet, er det et stort problem, for der er det bare tre kanaler. Etterhvert som 5 gigahertz er på plass, så vil problemet bli mindre, for da har man ni effektive kanaler å spille på, sier Bergaplass.
Han påpeker at å få flere effektive kanaler vil gjøre ting enklere, men at det fortsatt vil by på tekniske utfordringer.
– Vi må benytte det som heter High Density-antenner slik at vi kan provisjonere tilgang til cirka 200 tilskuere per antennepunkt, sier Bergaplass.
For å dekke full kapasitet på Lerkendal, som er på 21.850, vil det dermed være behov for rundt 100 antenner for å dekke dette kravet.
Les også: – Tele 2 må selge 2000 basestasjoner eller samarbeide med Ice for å overleve
Fiber
Nå som det har blitt mer og mer en selvfølge å ha tilgang til å strømme båndbreddehungrige videoer, blir fotballarenaene nødt til å stille med langt sterkere kapasitet enn tidligere.
– Inne på arenaene må det bygges en relativt kraftig node med 10 Gbit/s og fiber rundt i arenaene. Fra switchepunktene går det på kobber ut til aksesspunktene. Akkurat dette er egentlig ikke veldig vanskelig teknologisk. Det er aktører involvert som har bygd dette til store arenaer med kapasitet på 80.000 mennesker, som det er en del av i USA, sier Bergaplass.
NTF-prosjektlederen mener de har godt grunnlag for å mene at det er et sterkt behov for internett-kapasitet som kan støtte
– Vi har noen tall på utifra konserter på Telenor Arena med både Justin Bieber og Bruce Springsteeen. Oss "gamlinger" på 50, vi bruker telefonen til det vi pleier. Vi ser om sjefen har sendt e-post og besvarer den. De unge jentene på Justin Bieber-konsert tar derimot gjerne bilder som streames direkte ut. Opptil 10.000 jenter av totalt 22.000 gjorde det under konserten. Det krever sitt, sier Bergaplass.
Les også: Slik skal de unngå telekollaps under Bieber-konsertene
Videostrømming
– Spredningen i bruk er veldig stor. Det er de som lar telefonen ligge i lomma mens de ser på kamp, og så er det de som poster og strømmer ting opp og ned. Eller så følger de med på en annen kamp, for eksempel at de ser hvordan det går med andre lag i nedrykkstriden, sier Bergaplass.
Videostrømming for mange tusen stadiongjester er i følge Bergaplass en oppgave som fordrer et godt stykke ingeniørarbeid.
– Det som virkelig er komplisert med dette er når alle tilskuerne skal kunne se video samtidig. Da må du bruke en miks av multicast, unicast og VOD. Det er en ganske kompleks plattform. I dag fins det bare én plattform i verden som jeg vet kan kjøre dette. Den står i USA, hos en "soccer"-klubb med en arena som er sammenlignbar med Lerkendal.
Les også: Packbot skal beskytte paven, OL og fotball-VM
Forretningsmodeller
Under pressekonferansen 21. januar, skal Norsk Toppfotball også komme inn på noen av idéene til forretningsmodeller som fotballklubbene kan innføre for å generere inntekter ut av løsningen.
– Betting og spill har vært en sentral måte for å kommersialisere løsningen i utlandet. Det kan selvfølgelig ikke vi gjøre på samme måten her. Real Madrid er store på spill. De har mange millioner globale fans, og jobber for eksempel med at sponsorer får lage quiz i forkant av en kamp.
Bergaplass sier han drar dette fram som eksempler på hva de har observert av løsninger som blir gjort i utlandet.
– Men vi starter nå først med å få kostnadene ned og legge grunnlaget for at vi kan få til forretningsmodeller som kan gi inntekter på sikt. Klubbene er jo i dag alle aksjeselskaper som omsetter mellom 20 og 170 millioner. De bestemmer helt selvstendig hvordan de jobber videre hver for seg, sier Bergaplass.
Først under pressekonferansen den 21. januar, skal leverandøren av de tekniske løsningene bli annonsert.
Les også:
Slik skal de kontrollere mållinjen under VM
