Plass: Illustrasjon viser hvordan nytt laboratorium kan bygges på samme tomt som i dag. Administrasjonsbygg og sleptankforlengelsen fra 1979 rives, mens dagens havlab moderniseres. xx: Det er tenkt bygget 15 meter ned i fjellet for å holde fasadehøyden på maks fire etasjer. (Bilde: Snøhetta/Marintek)
Sleper: Dr. ing. Atle Minsaas (t.h) om bord i riggen på den 73 år gamle slepetanken mens en fullskalatest av et strømning rundt et stigerør gjennomføres for et riggselskap.
Sleper: Dr. ing. Atle Minsaas (t.h) om bord i riggen på den 73 år gamle slepetanken mens en fullskalatest av et strømning rundt et stigerør gjennomføres for et riggselskap.

Skal beholde en ledende maritim posisjon

Ocean Space Centre

Sjøgangsbasseng/kombinert havromslab: 215x35 m + dokkport til liten havlab 35x35. Gir mulighet for 250 m sjøgangsbasseng ved åpen port.

Oppgradering og modernisering av eksist­erende havbasseng.

NTNU får bygget et eget havromslaboratorium på 35x50 m skreddersydd for grunnleggende strategisk forskning.

Nytt konstruksjonslaboratorium med kapasit­et for å kunne teste risere (stigerør­) på større havdyp.

Nytt energilaboratorium, nye verksteder, riggearealer og kontor­er.

Marintek

Utfører forsknings- og utviklingsarbeid for kunder. Laboratorier eies av NTNU, men leies og driftes av Marintek. 210 ansatte.

Forskningsselskap eid av:

Sintef: 56 %

Rederiforbundet: 26 %

DNV: 9 %

Norsk Industri: 4 %

Sjøfartsdirektoratet: 1 %

Rederienes Landsforening: 1 %

Før jul fikk nærings- og handelsminister Trond Giske overlevert en uavhengig kvalitetssikringsrapport (KS1) som konkluderer med at Norge er avhengig av et nytt, moderne kunnskapssenter med laboratorier for å beholde posisjonen som ledende på forskning og utvikling innen maritim, offshore, olje- og gassutvinning og fornybar havenergi.

Marintek i Trondheim vil bygge verdens mest moderne havromslaboratorium så snart som mulig. Med positiv konklusjon fra KS1 i ryggen, er målet nærmere. Maritek anslår cirka syv år.

Metier og Møreforskning Molde har gjennomgått forslagene til Ocean Space Centre fra en konseptutvalgsutredning. Med visse justeringer, er ett av forslagene pekt ut som lønnsomt og godt. Rapporten er såpass klar på at en investering er nødvendig.

Alternativet med «å vente og se» i noen år til før det eventuelt tas en beslutning, vil med stor sannsynlighet medføre at kunnskapsbasen i dagens Marinteknisk Senter vil «forvitre» med fare for at Marintek på sikt må legges ned.

Ny funksjonalitet

Skipsmodelltanken er 73 år gammel, men i daglig bruk.

Havbassenget, som ble tatt i bruk i 1980, er i drift så å si kontinuerlig selv om det er svært nedslitt. For syv år siden startet derfor Marintek i samarbeid med NTNU et strategisk arbeid for oppgradering av Marintek.

– Infrastruktur som havbasseng, skipsmodelltank, laboratorier og bygningsmasse for øvrig trenger sårt fornyelse og utskifting. Vi mangler funksjonalitet for å henge med i toppen, sier Atle Minsaas, prosjektleder for Ocean Space Centre.

– Ved å bringe «ocean space» inn i planene, omfatter et fremtidig kunnskapssenter flerfaglighet i betydelig større utstrekning enn vi har vært vant til, sier Minsaas, og minner om at 70 prosent av jordas overflate er hav og at 80 prosent av havet er dypere enn 3000 meter. Norge har et enormt havareal, seks ganger større enn vårt landareal.

Forutseende

– Vi må ligge et hestehode foran dersom industrien skal ha nytte av å komme til oss, sier Minsaas. Han påpeker at det er flere ressurser i havrommet som kan høstes og utnyttes på en miljørobust måte.

– Det krever kunnskap og kompetanse for å utvikle nødvendig teknologi. Framtidsrettede laboratorier må ta høyde for nye forskningsområder. Vi må prosjektere for det uforutsette, sier han.

Positiv Giske

Da den uavhengige gjennomgangen av konsept­valgutredningen ble lagt fram 5. desember, var ikke nærings- og handelsministeren Trond Giske uenig i det:

– Dette er – ikke bare mulig – men også nødvendig hvis vi skal beholde vår vekstkraft, konkurransekraft og vår velferd, sa Giske da han fikk rapporten.

Deler av Marinteks første planer fra 2008 om et gigasenter som dekket all marin og maritim forskning, var tenkt plassert ute i havnebassenget. Prislapp: Ti milliarder kroner. Det viste seg å være for stort og dyrt og geologisk vanskelig.

– Vi er nødt til å bygge de tunge laboratoriene på fast grunn, altså fjell. Vi tåler ikke bevegelser og setning i grunnen. Det var derfor slepetanken i sin tid ble lagt til Tyholt og ikke til hoved­campusen på Gløshaugen, sier Minsaas.

Dagens planer er nedskalert og har en pris­antydning på 3,5 milliarder kroner. Plasseringen blir på Tyholt og kombinerer nye og moderne havromsbasseng med tung renovering av dagens havbasseng. •