Det er verdensmesterskap i yrkesfag, og de to stiller i klassen for automatikere.
Målet er å komme blant topp fem. Blant favorittene er landene Brasil, Japan, Kina, Tyskland og Sverige.
– Kina, Japan og Brasil har lag som trener på fulltid, forteller Hellingsrud.
– Det er små marginer. Hvis det kommer oppgaver som krever tenkning så kan det bli tøft for dem som bare terper på fart. Vi håper det kommer en slik tenkeoppgave. På hurtighet på en ren standardmodul kommer en av de lagene som har trent på fart til å vinne, mens vi vil ikke kunne vinne på fart, sier Rustad.
Les: Norgesmestere i automatisering
200 timer trening
De to har fått stilt lokaler i utdanningsbedriften K-Tech til disposisjon for trening. Der øver de tre ganger i uka, to hverdager og en hel helgedag.
– Vi har kjørt jevnt en stund nå, mot slutten skal vi intensivere treningen. Det blir ti timer i uka, og samlet kommer vi nok opp mot 200 timer i år, sier Hellingsrud.
De to har fungert som lag siden januar 2014 da de begynte å trene til europamesterskap. Der fikk de Medal of Excellence, som utløses når man oppnår mer enn 500 poeng på en oppgave. Poengskalaen går fra 400 til 600 poeng samlet, mens hver av oppgavene kan gi fra 0 til 100 poeng.
Det er usikkert hva som vil møte dem i Brasil. Deltakerne får en oppgave kalt «handling», begge er usikre på hva som kan ligge i den oppgaven. Så vet de at en oppgave som inkluderer et HMI-panel kommer, der er det vanligvis også en robot med, men det går ut i år. I stedet kommer det nye temaet «sorting» inn sammen med HMI-panelet.
Deltakerne må ha med eget panel, der dimensjoner og en rekke spesifikasjoner er gitt. Det norske laget har, med støtte fra Norsk Industri, kjøpt et Siemens-panel med både analoge og digitale innganger. Så må de ha Step 7-programvare til PLS-ene.
– De fleste kjører på Siemens PLS-er, det har vi sett tidligere, forklarer de.
Les om: Utmerkelse til unge mekatronikere
Tyske oppgaver
Hver konkurranse varer i tre timer. De tøffeste dagene er det seks timer, med en halv times lunsjpause.
I konkurransene er det visse steg som er kjente. Det starter med å bygge opp, få ting til å fungere og programmere. Deretter følger optimalisering av prosessene. Sist kommer vedlikehold, da får deltakerne en del som skal byttes.
Konkurransene er styrt av et detaljert regelverk, et hefte på ti sider med bilder. Der står det blant annet at ved kabelstripping skal det ikke være synlige kordeller, der er avstander mellom festestrips angitt, samt mye mer.
Oppgavene er denne gangen laget av tyskere. I juryen sitter en ekspert fra hvert av de deltakende landene. Ingen av disse får være med å dømme deltakere fra eget land.
I tillegg til egen trening er det to samlinger for det norske landslaget. En har vært på Ullevål og den siste finner sted på Hvaler i juni. I Brasil skal det norske laget bo sammen.
Les: Mindre støtte for automatikerlærlinger
Samarbeid, svette og stress
– Vi er et norsk landslag, vi reiser sammen og vi har all fritid sammen. Det er et opplegg jeg vil berømme Worldskills for, sier Rustad.
Men på selve konkurransedagene blir det lite fritid og lite tanke på resten av landslaget.
Begge er enige om at man lærer ganske mye om samarbeid, og om stress.
– Du svetter bra mens det står på.
Og om en av dere gjør en feil?
– Det er egne feil som er verst. Det gnager, lenge, fastslår Hellingsrud.
