Petter Rustad til venstre og Sindre Hellingsrud lvant gull i klassen for automatikere under yrkes-nm 2014 i Trondheim. De to reiser til VM i Brasil senere i år, til tross for at bedriftene som har lært dem opp ikke mottar tilskudd. (Bilde: Worldskills Norway)
Til tross for manglende økonomisk støtte til bedriftene har Petter Rustad og Sindre Hellingsrud utviklet seg til automatikere av høy klasse. Rustad jobber hos K-Tech i Kongsberg og Hellingsrud hos FMC-Technologies i Kongsberg. (Bilde: Worldskills Norway)

Utdanning

Mindre støtte for automatikerlærlinger

Bedrifter som ansetter lærlinger innen automatikerfaget mottar mindre støtte enn bedrifter som har andre lærlinger.

En frisørbedrift som ansetter en lærling får 120.000 kroner i tilskudd gjennom lærlingperioden. Det samme dersom den unge lærlingen skal bli bilmekaniker, kokk eller snekker. Tilskuddet gis til de fleste yrkesfaglige utdanninger.

Men de fleste bedriftene som ansetter lærlinger innen automatikerfaget mottar ikke en eneste krone.

Rett til tre år

Årsaken, forteller rådgiver Knut Maarud i Utdanningsdirektoratet, er at loven gir rett til tre års videregående utdannelse. For de fleste fagene er det to år på videregående skole og deretter en periode som lærling. Flertallet av dem som skal bli automatikere går tre år på videregående skole før de skal ut som lærlinger. Da anser myndighetene at de har oppfylt lovens krav, og det gis ingen støtte til bedriftene.

– Ja, det stemmer, bekrefter Marit Stand veileder i fagopplæringen i Oslo kommune.

– Tanken er at lærlingene er ferdig utdannet når de går ut av skolen, og at de kun trenger praksis. Ikke ulikt trainee­ordningene for mange med universitets­utdannelse. Men i virkeligheten er det ikke slik, faglige ledere i bedriftene har en jobb å gjøre for å følge dem opp.

I Norsk Industri står dette høyt på agendaen. Tone Belsby er ansvarlig for fag- og yrkesopplæring i de såkalte TIP-fagene (teknikk og industriell produksjon) i Norsk Industri og nestleder i Faglig råd.

– Mange av våre medlemmer mener at manglende tilskudd er en viktig årsak til at det er for få lærlingplasser, sier hun.

Les om: Utmerkelse til unge mekatronikere

Skjult alternativ

Belsby forteller at forskjellsbehandlingen går lenger enn om elevene er to eller tre år på videregående skole.

– De som tar lærlinger innen flyfaget mottar tilskudd, selv om også de har tre år på videregående skole før de skal ut i lære, det forhandlet de seg frem til da Reform 94 ble innført, forteller hun.

Også systemingeniør Stein Gulbrandsen hos byggautomasjonsselskapet GK bekrefter at de ikke mottar en krone for lærlingene de har ansatt. Gulbrandsen forteller at det for dem som utdanner seg som automatikere finnes et alternativ som er lite kjent.

– De kan gå ut av videregående etter to år, og så ta en lengre lærlingperiode før de får fagbrev. For dem som velger den veien mottar vi tilskudd. Men mitt inntrykk er at det er det veldig få som blir gjort oppmerksom på fra skolenes side. Skolene ønsker å ha dem i tre år, vi har en lærling nå som ikke ble fortalt at det var en mulighet.

– Det stemmer, men da må også bedriftene ta den undervisningen som skulle vært gitt på skolen. Det legger et større ansvar på bedriftene, sier Belsby.

Les om: Espen Automatiker – en hyllest til ungdommen

Varierer fra fylke til fylke

GK foretrekker likevel å ta inn lærlinger etter to år.

– Det gir oss muligheten til å forme dem innen vårt fagområde som er byggautomatisering. Utdanningen på skolene er veldig industrifokusert.

Hos Dynatec i Askim er holdningen en annen, de har lærlinger og foretrekker å la dem ta tre år på videregående skole først.

– Det stemmer at vi da ikke mottar tilskudd, men de vi får er mer modne. Dessuten har vi mye prosjekter ute hos kunder, og det er greiere ha dem litt eldre når de skal ut å reise på egen hånd, sier servicesjef Vegard Pedersen.

I Oppland er det organisert annerledes forteller Tor Magne Furusethagen. Han leder Opplæringskontoret, som er et koordineringsorgan der godt over 100 bedrifter i fylkeskommunen er medlemmer. Alle som skal ha lærlingplass søker dette kontoret.

– Det gis mindre i tilskudd til automatikere enn for andre fag, men de får noe, sier Furusethagen.

Tone Belsby forteller at det også er mulig å motta et såkalt Basis 2-tilskudd som ligger på 2500 kroner per måned for automatikerlærlinger. Dette er en ordning som er laget med tanke på voksne lærlinger.

– Om lag halvparten av fylkene gir denne støtten, og det er helt og holdent opp til fylkene om de vil gi den eller ikke, sier hun.

Les om: Norgesmestere i automatisering