Sikrer BP-inntekter

Økt utvinningsgrad krever økte investeringer, men gir også høyere inntekter til staten og oljeselskapene.

For Valhall betyr økt utvinningsgrad betydelig lengre levetid på feltet, fordi Valhall-feltet har kalksteinsreservoarer som ikke er like produktive som de feltene vi kjenner fra Tampen-området.

BP har fått forlenget operatørskapet på Valhall frem til 2028. En forutsetning for lønnsom drift er å kunne tømme større deler av reservoaret. Derfor har BP installert to ubemannede brønnhodeplattformer, en i nord og den andre sør for feltsenteret.

De to plattformene som går under navnet Vallhall Flanke har hver 16 brønnslisser. I første omgang skal det bores åtte brønner fra hver plattform, syv produsenter og en for avfall som borekaks og produsert vann. Senere vil BP vurdere om det er nødvendig med vanninjeksjonsbrønner for å tømme reservoaret maksimalt. - Vi er avhengige av å få mer kunnskap før vi starter eventuell vanninjeksjon. Kalksteinsreservoarer oppfører seg ikke alltid likt, men er vi heldige, har vi de samme strukturer som på Ekofisk hvor vanninjeksjonen har vært svært vellykket, forteller informasjonssjef Jan Erik Geirmo i BP.

Mest i Norge

Det var hard kamp for å få oppdraget med å bygge Valhall Flanke plattformene. Heerema Tønsberg trak det lengste strået. De fikk kontrakten på plattformen sør for Valhall med opsjon på plattformen nord. I fjor høst ble opsjonen utløst og denne plattformen er under bygging.

De to plattformene er identiske. Dekket på 1600 tonn produseres i Tønsberg, mens stålunderstellet på 2200 tonn bygges ved Heeremas verft i Vlissingen, helt sør i Nederland. Også de fire pælene på 1400 tonn lages her.

Plattformene skal stå i rundt seks kilometers avstand fra feltsenteret. Coflexip Stena Offshore har produsert og lagt rørforbindelsene fra feltsenteret og ut til plattformene. Det er brukt 13 prosent kromstål fra Sumitomo i Japan. Rørene ble laget ved Coflexip Stena Offshores anlegg i Orkanger. Sammen med den nedgravde rørforbindelsen ble det lagt fiberoptisk kabel for kontrollsignaler og en 11 kV høyspentkabel med kapasitet på 1,6 MW for strømforsyning.

Selve ingeniørarbeidene med plattformenes dekk er utført av Rambøll Future Engineering i Sandefjord.

- Prosjekter for å sikre forlenget produksjon og utnyttelse av mindre satellittfelt er viktige for norsk verkstedindustri. Det kan sikre jevn sysselsetting og sikre arbeidsplassene, sier administrerende direktør Gustav Amundsen ved Heerema Tønsberg til TU. - Myndighetene bør legge forholdene til rette skattemessig for oljeselskapene for å stimulere til denne utviklingen, mener han.

Klar til påske

Boreoperasjonene for Flanke sør gjøres av den oppjekkbare riggen West Epsilon. - Vi har opsjon på å bruke denne for Flanke nord også, men med dagens riggrater er det ikke gitt at vi utløser denne opsjonen. Uansett er vi interessert i å reforhandle boreavtalene, sier Geirmo.

Den oppjekkbare riggen står plassert over brønnhodeplattformen som kom på plass i fjor høst. Boreoperasjonen følges fra land med argusøyne, fordi boreriggen er koplet via det fiberoptiske nettverket til Onshore Operation Center (OOC). Alle boreoperasjonene på Flanke sør er beregnet å vare ut til høsten.

I disse dager er den første produksjonsbrønnen ferdigstilt og klar til produksjonsstart. Geirmo regner med at plattformen er klar til drift før påske, mens første olje på dekk kommer ved månedsskifte april-mai. På topp kan den produsere rundt 30.000 fat olje daglig. Hvilket er rundt 40 prosent av produksjonen på feltsenteret som i 2002 produserte ca. 70.000 fat olje daglig.

Fjernstyrt

Elektroinstallasjonene er gjort av Aker Elektro, som både har hatt instrumenteringen og den tradisjonelle elektrodelen med høyspent- og mellomspenningsfordeling, lys og motorinstallasjoner. - Det spesielle med denne plattformen er at den er fjernstyrt via fiberkabel til feltseneteret og land. I prinsippet kan du styre hele plattformen fra land, forteller prosjektleder Johnny Larsen i Aker Elektro. Alle motorkontrollsentrene er utstyrt med såkalte intelligente motorstartere som igjen er koplet opp mot en programmerbar logisk styring, PLS for overvåking og kontroll og tilknytning til plattformens eternett.