Senter for integrerte operasjoner ble etablert i 2006 etter at oljeindustrien både på norsk sokkel og internasjonalt tok initiativ til å innføre IO.
Bransjen så dette som en varig endring som kom til å bli videreutviklet i mange år fremover, og at det var et behov for at forskningsinstitutter og universiteter bidro til med næringsrettet forskning.
Les saken: Oljebransjen samles rundt norsk it-kompetanse
Her er de viktigste resultatene av arbeidet:
-
Samhandling på tvers av organisasjoner
Nye metoder for samarbeid og kommunikasjon på tvers av fagdisipliner mellom ulike deler av organisasjonen, som hav og land. Metodene går på endret atferd, tenkemåte og bruk av ny samarbeidsteknologi. Metodene har blitt brukt blant annet til opplæring av driftsorganisasjonen hos GDF Suez på Gjøa-feltet. -
Visualisering for bedre samarbeid og økt sikkerhet
Et nytt prototypverktøy for visualisering av risikofaktorer under vedlikeholdsplanlegging. Ifølge IO-senteret har det gitt lovende resultater ved utprøving med brukere fra oljeselskapene. Verktøyet støtter planleggingsprosesser i tverrfaglige team og vil forhåpentlig kunne redusere risikoen for ulykker i forbindelse med vedlikehold og modifikasjoner. En planleggingstavle basert på touchteknologi åpner nye muligheter innenfor integrert planlegging og optimalisering og revisjon av pågående planleggingsprosesser. -
Bedre modeller for styring av reservoarene og produksjonsprosessen
Ved hjelp av nye algoritmer og modelleringsmetoder er det utviklet kraftige prototypverktøy for bedre reservoarstyring, optimal plassering av nye brønner, og optimalisering av produksjonsprosessen fra brønnhode til eksport. -
Sikrere og mer effektiv boring
Et nytt system for beslutningsstøtte under boreoperasjoner, basert på avanserte matematiske sanntidsmodeller, har blitt testet i felt og på historiske boredata. Problemer som f.eks. brudd og fastlåsing av borestreng, kick-problemer og mangelfull sirkulasjon av borevæske kan oppdages på et tidligere stadium enn før, og gir operatørene økt mulighet til forebygge nedetid og risiko for uhell og ulykker. -
Tilstandsbasert vedlikehold
Nye metoder er utprøvd på statisk utstyr som sikkerhetskritiske ventiler, separatorer og varmevekslere. Her er det mye å hente gjennom bedre styring av vedlikehold og revisjonsstanser. Det er utviklet et prototypsystem som benytter nye metoder for behandling av tilstandsdata og beregning av resterende levetid for komponenter. Dette brukes til å styre vedlikeholdet etter den virkelige tilstanden og forebygge driftsavbrudd.
Fase 2: 2012–2014
Etter ny godkjenning av midler fra Forskningsrådet er fase 2 i gang nå, med bidrag på 30 millioner kroner.
Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonsørinnhold
– Spennende å jobbe med løsninger som har en direkte og målbar effekt på miljøet
I tillegg spytter medlemsbedriftene penger i kassa.
Fase 2 handler om blant annet:
- Risikostyring
- Operatører og leverandører skal delta mer aktivt i forskningen
- Erfaringer og løsninger fra de siste årene skal tas i daglig bruk av medlemsbedriftene
Disse er med:
- 10 virksomheter og forskningsinstitusjoner var med på oppstarten i 2006.
- Nå er 14 bedrifter på medlemslisten:
Statoil
Total
GDF Suez
Shell
ConocoPhillips
Eni
BP
Petrobras
Kongsberg
FMC
Aker Solutions
IBM
DNV
SKF - Forskningspartnerne er NTNU, SINTEF og Institutt for energiteknikk.
- I tillegg er det et samarbeid med blant annet universitetene Stanford og Boston.
