Narvik er valgt som den eneste byen i Europa for KI-satsingen Stargate. Byen har i en årrekke hatt sterke ingeniørmiljøer – nå tar den steget opp på elitenivå i teknologi.
Så kommer reaksjonen: «Strømmen skal ikke gå til datasentre». Automatisk og skråsikkert. Det er industri vi skal bruke energien på – ikke lagring, ikke kunstig intelligens.
Men hva gjør vi når tradisjonell industriproduksjon ikke lar seg etablere? Skal vi da stå stille – eller se mulighetene i ny teknologi?
Ikke bare sosiale medier
I 2007 kom smarttelefonen – og med den Facebook. I dag er om lag 82 prosent av Norges voksne befolkning på plattformen, ifølge Ipsos, selv om yngre nå foretrekker andre kanaler.
Vi vet at sosiale medier påvirker selvfølelsen og kan bidra til depresjon – ikke bare blant unge. Å speile seg i «vellykkede» andres liv og møte uvennlig kommentarbruk kan knekke voksne også. Det er et paradoks at så mange opplever manglende mening i livet – når det aldri før har vært så mange meninger tilgjengelig.
Kan dette bidra til aversjonen mange kjenner mot datasentre? Vi forbinder dem kanskje med nettopp lagring av slike data – eller med kryptovaluta og KI-bilder.
Men vi bør spørre: Når 82 prosent deltar aktivt i én sosial kanal, er det da rimelig å frabe seg at teknologien som støtter det, dataene som lagres og energien som gjør det mulig, skal ha noen lokal forankring?
Fra råvarer til realverdier
Det skjer en sterk automatisering og utvikling, som kommer også innenfor den mer tradisjonelle industrien med utvikling av IT (informasjonsteknologi) og OT (operasjonell teknologi). Sterkt forenklet kan man si at IT er «ryggraden» som de fleste entiteter hviler på i form av regnskapssystemer og andre interne systemer for databehandling. OT har tidligere ofte vært «lukkede» systemer, for eksempel knyttet til produksjon i industrien. Nå begynner IT og OT og gå over i hverandre.
Men koblingen skaper også sårbarhet for tilgang som kan røre samfunnskritiske systemer. Hvor data lagres, altså hvor «skyen» i form av datasentre befinner seg, har akselerert i betydning, og flere selskaper og organisasjoner ønsker å ha disse «lokalt» og ikke i en annen verdensdel enn der man bruker dataene. Kunstig intelligens forsterker dette.
Jeg har stor forståelse for dem som utviser bekymring for at Norge, nok en gang, bare blir en «råvareprodusent», mens «intelligensen» og menneskene som utvikler dette, befinner seg utenfor Norge. Jeg anbefaler å lese Jacob Bronebakks kronikk «Datasentre er ikke det samme som AI-utvikling» og anbefalingen om et norsk svar på Sveits’ «Swiss AI Initiative». Vi har faktisk muligheten til å velge begge deler.
Mange med meg får lyst til å dra lua ned og tenke på fasttelefonen når KI brukes i annenhver setning (det kjennes sånn ut), men utviklingen går nå så raskt at ingen kan melde seg av.
Hva datasentre og KI faktisk gjør
KI har med rette fått oppmerksomhet for de mulige negative virkningene i form av overvåkning og at det rett og slett blir så komplekst at det er vanskelig, selv for de mest involverte, å forstå betydningen det vil få. La oss ta det ned på bakken.
«Big Data» har over år for mange vært et «roteloft» der det ble vanskelig å nyttiggjøre seg og finne frem data, men KI gjør at man presist kan forutse og simulere, i en helt annen hastighet og omfang enn før. Det legger press på politikken om å følge med, men det gir også en rekke muligheter som raskt tas i bruk innenfor en rekke sektorer, her eksempler fra helse og vedlikehold.
Innen helse:
- Bildediagnostikk for å analysere medisinske bilder som røntgen, MR og CT-skanninger, oppdage sykdommer som kreft på et tidlig stadium.
- Pasientovervåkning hvor KI-systemer overvåker pasienters vitale tegn i sanntid og kan varsle helsepersonell om eventuelle avvik, dette er spesielt nyttig på intensivavdelinger.
- Automatisering av administrative oppgaver som planlegging av avtaler kan frigjøre tid for helsepersonell til å fokusere på pasientbehandling.
- I medisinsk forskning og utvikling kan store mengder medisinske data analyseres for å oppdage nye behandlingsmetoder og medisiner, noe som kan akselerere forskningsprosesser og føre til raskere utvikling av nye terapier.
Innen vedlikehold:
- Data fra sensorer på maskiner og utstyr kan analyseres i sanntid for å forutse når vedlikehold er nødvendig, noe som kan forhindre uventede feil og redusere nedetid.
- Vedlikeholdsplaner kan optimaliseres og dynamisk justeres basert på utstyrets faktiske tilstand og bruksmønstre, noe som forlenger levetiden og reduserer unødvendig vedlikehold.
- Automatisert inspeksjon med KI-drevne droner og roboter av infrastruktur som broer, bygninger og rørledninger gir nøyaktige data og reduserer behovet for manuell inspeksjon.
Med den tøffe påvirkningen klimaendringer har på infrastruktur, vil punktene innenfor vedlikehold være kritiske for å bidra til å ivareta sikkerheten til innbyggerne.
Dette er output av «KI-produktutvikling», forbi selve lagringen.
Vi må satse mer enn symbolsk
At utvikling bør tilfalle Norge, er både legitimt og viktig. Men det holder ikke med en «KI-milliard».
Til sammenligning venter Sokkeldirektoratet investeringer på 264 milliarder kroner på norsk sokkel i 2025 – en økning på 2,5 prosent fra året før. 264 milliarder på fossil energi vi vet skal fases ut – og én milliard på teknologien som skal ta oss videre?
Det er ikke bærekraftig. Verken økonomisk eller politisk. Hva velger vi? Vi kan satse nå – og velge en fremtid der vi blir en offensiv KI-spiller.
Eller vi kan trekke lua ned og forbli en selvtilfreds råvarenasjon.
Valget er vårt.
Datasentrenes umettelige behov for strøm vil endre hele energisektoren
