Selskapet økte spotpris-påslaget sitt i fjor: – Ingen problemer med å stå inne for det

Mange strømselskaper økte prisen for spotprisavtalene sine i fjor, viser tall fra Forbrukerådet: Den gjennomsnittlige prisen for avtalene økte med over 11 prosent for et forbruk på 20.000 kWh i året.

Flere strømselskaper sier til TU at den økte gjennomsnittsprisen kommer som følge av at strømmen var rekorddyr i fjor. Det ga økte finansieringskostnader for strømselskapene, ettersom de forløpende må betale for strømmen de kjøper inn til sine kunder. Dette måtte de igjen dekke inn ved å øke påslaget på spotprisavtalene.

Gudbrandsdal Energi (GE) var blant dem som økte påslaget fra ett til tre øre per kilowattime i løpet av fjoråret.

– Vi gjorde det for å sikre at vi dekker inn våre kostnader ved å levere strøm, slik at vi fortsatt kan levere og utvikle de beste verktøyene for strømsparing. For forbrukerne som ser på sluttsummen på fakturaen er dette en god og rettferdig deal, kommenterer Marius Røed Sveipe, daglig leder i GE, til TU.

– Feil fokus

Han mener fokuset på noen øre påslag i strømprisen er feil.

– Dette belønner useriøse aktører som lokker kundene inn med lave påslag, og straffer selskaper som tar tunge investeringer i verktøy for strømsparing, fortsetter han.

Sveipe mener hovedoppgaven til et strømselskap i dag ikke er å levere strøm, men å hjelpe kunden å spare på strømmen. Han mener markedet har delt seg i to. Den ene delen er selskapene som har investert i verktøy for kundene som hjelper dem med å få kontroll på og flytte strømforbruket. Eksempler er smartlading og styring av oppvarming.

– Den potensielle besparelsen her utgjør tusenlapper i forskjell over tid, og belønner den bevisste forbrukeren. Påslaget derimot utgjør som regel 1 prosent til eller fra på sluttsummen, noe som i sum utgjør et par kroneis per måned, sier han.

– Ingen problemer med å stå inne for økningen

Et ensidig fokus på påslag er et tapsprosjekt for forbrukerne, sier Sveipe.

– Det gjør det vanskelig å bedømme strømavtaler på et korrekt grunnlag, Det belønner selskaper som ikke investerer i innovasjon og det gjør at forbrukere taper på å velge det de tror er den billigste strømavtalen. Forbrukere bør få hjelp til å velge det som påvirker sluttsummen på fakturaen mest, ikke de avtalene som ser billigst ut på papiret, forteller han.

– I lys av dette har vi ingen problemer med å stå inne for at vi har økt påslaget til 3 øre, sier han.

– Hva tenker du om at bransjen generelt økte prisen på spotprisavtalene i fjor, og hva tror du er årsakene til det?

– Her er det på tide at vi får perspektiv på diskusjonen i Norge. Basert på gjennomsnittlig strømforbruk og strømpris i fjor utgjorde ett øre påslag om lag 11 kroner av en gjennomsnittlig strømkostnad på om lag 2600 kroner. Med andre ord utgjør ett øre forskjell i påslag 0,4 prosent av totalkostnaden. Det som virkelig påvirker sluttsummen på strømregningen er ikke påslaget, men om du klarer å spare på strømmen.

Nylig annonserte GE at de også vil ta betalt for smart styring av strømmen – tjenester som de hittil har tilbudt gratis.

– Vi har de siste årene investert tungt i utvikling av tjenester som hjelper kundene med å redusere og endre forbruket sitt. Nå gjør vi dette til en viktig del av vår kjernevirksomhet og går over til å levere tjenestene som abonnement, kommenterer Sveipe.

– Uheldig utvikling

Bakgrunnen for at TU innhentet dataene fra Forbrukerrådet var Tibbers overgang til forhåndsfakturering. I den anledning sa Tibber-sjef Edgeir Aksnes til TU at andre selskaper har økt prisene sine, mens de prøver å holde prisene nede. Vi ville sjekke om dette stemte, og statistikken gir Tibber-sjefen medhold.

Kommunikasjonsdirektør i Tibber Gaute Haaversen-Westhassel sier i en e-post til TU at økt påslag på spotprisen går ut over kundene, som allerede må håndtere høye strømregninger.

– Det er en uheldig utvikling, og vi håper ikke selskapene bruker energikrisen som anledning til å øke sine egne marginer. I Tibber jobber vi for å holde påslaget nede og samtidig gjøre kundene i stand til å ta kontroll over eget forbruk, slik at kostnadene blir mer forutsigbare. Det kunne flere gjort, skriver han.

Økte månedsavgiften

Fjordkraft økte det faste månedsbeløpet sitt fra 39 til 49 kroner i høst. Jeanne Tjomsland, kommunikasjonsdirektør i Fjordkraft, sier imidlertid at endringen ikke skyldtes ett spesielt forhold.

– Årsaken er sammensatt av kostnads-, markeds-, og konkurransemessige forhold, sier hun.

Hun sier at kapitalbehovet og behovet for likviditet hos strømleverandørene øker med økende priser i kraftmarkedet.

– Strømleverandører generelt som gjør sine kraftkjøp gjennom den fysiske strømbørsen NordPool må betale det daglige forbruket og innkjøpet av strøm til kundene innen klokken tolv etterfølgende dag. For Fjordkrafts del så betaler privatkundene etterskuddsvis i måneden etter strømforbruket har funnet sted, påpeker hun.

– Opptrer som bank for kunden

Glitre Energi Strøm og LOS sier de økte spotprisene øker finansieringskostnadene deres «betydelig», men at de enda ikke har iverksatt noen prisendringer for å kompensere for det.

– Det reduserer vårt økonomiske resultat, sier Jan Vidar Thoresen, administrerende direktør i LOS og Glitre Energi Strøm, til TU.

I likhet med Fjordkraft påpeker de at de får betalt av kunden rundt 1,5 måned etter de har betalt for strømmen.

– Dette betyr at vi opptrer som bank for våre kunder i den perioden - og gir kreditt, sier Thoresen.

– Reduserte prisen

Vibb og Oss´ daglige leder Erik Berg Solheim er enig i at dagens strømmarked fører til et økt behov for arbeidskapital og høyere kostnader for strømselskapene.

– Strømselskapene er selv ansvarlig for å være robust nok til å tåle høyere strømpriser, så vel som lave strømpriser, sier han.

Han viser til at Oss er eid av Å Energi.

– Det gir oss soliditet til å stå i tider som dette, sier Solheim.

Han sier at Vibb, i motsetning til flere andre, satte ned prisen på strømavtalen sin i juni i fjor til 0 kroner i påslag og 0 kroner i månedspris. Til gjengjeld må kunden betale et startbeløp og et månedsbeløp dersom de ønsker å bruke Oss-brikken, som gir mulighet til å ta bedre kontroll over strømforbruket.

– Det ble gjort for å lage et tydeligere skille på strøm til spotpris og valgfrie produkter og tjenester, forklarer han.

– Prispresset er reelt

Også Lene Johansen, sjef i Elkompis, sier at prispresset i strømbransjen er reelt.

– Lave marginer, høye strømpriser og høyt volum, i møte med nye forretningsmodeller kan skape et likviditetspress, sier hun.

Hun mener likevel at de har sørget for gode finansielle avtaler som gir fleksibiliteten de trenger for å kunne legge ut for strømmen til kundene.