INDUSTRI

Seks spørsmål om beredskap bedriftsledere må stille seg

Sikkerhetsbildet i Norge er mer skjerpet enn på mange år. Sentralt står risikoen for sabotasje av samfunnskritisk infrastruktur. Hvordan kan vi best ruste oss mot dagens trusselbildet?

Bedriftsledere bør være opptatt av å sikre seg kritisk infrastruktur i tilfelle noe uforutsett skulle skje, spesielt utsatt er bedrifter som ligger i flomfarlige områder.
Bedriftsledere bør være opptatt av å sikre seg kritisk infrastruktur i tilfelle noe uforutsett skulle skje, spesielt utsatt er bedrifter som ligger i flomfarlige områder. Foto: Azovsky
Leif Lippestad, administrerende direktør i Coromatic
12. juli 2023 - 11:59

Strømforsyning, drikkevann, kommunikasjonsmidler, samferdsel, sykehus, industri, forsvar eller annen samfunnskritisk infrastruktur. Alle er de infrastrukturer som er attraktive mål for aktører med uærlige hensikter. For ja, sabotasje, påvirkning, datainnbrudd og industrispionasje, enten det er kriminelle eller fremmede nasjoner som står bak, er reelle utfordringer i dagens Norge.

Disse samfunnskritiske infrastrukturene står også utsatt til for naturkatastrofer som skred, flom, vind og ekstremnedbør – noe vi ser mer og mer av for hvert år. Både sikkerhetsbildet og skjørheten ved vår kritiske infrastruktur stiller store spørsmålstegn ved beredskapsevnen i norsk næringsliv.

For hvordan er vi egentlig rigget dersom for eksempel strømmen forsvinner som følge av et cyberangrep eller en flom? Eller rett og slett bare en teknisk feil, som da 40.000 innbyggere i Oslo mistet strømmen i våres?

Det er mange bedriftsledere der ute som rett og slett ikke har kartlagt kritisk infrastruktur i egen virksomhet. Så hvor skal man begynne? Et fornuftig sted å starte er å stille seg selv seks sentrale spørsmål knyttet til sikkerhet og beredskap.

  1. Hvor lenge vil virksomheten overleve hvis den mest kritiske infrastrukturen er nede?
Artikkelforfatteren Leif Lippestad er administrerende direktør i Coromatic.
Artikkelforfatteren Leif Lippestad er administrerende direktør i Coromatic.

I dagens komplekse og digitale samfunn er det viktig for bedriftsledere å forstå konsekvensene av nedetid. Hvor lenge kan virksomheten opprettholde driften uten for eksempel strømforsyning eller kommunikasjon?  Identifiser områder som krever forbedring og lag beredskapsplaner for å senke risikoen og sikre oppetid.

  1. Hvilke ressurser er vi avhengige av?

Identifiser kritiske ressurser som strøm, kjøling, vannforsyning og kommunikasjonssystemer. Finn ut hvilke tiltak som reduserer sårbarheten og sikrer at hjulene går rundt også ved uforutsette hendelser.

  1. Har vi god oversikt over sårbarhetene i vår kritiske infrastruktur?

Kartlegg hvilke trusler som kan være aktuelle for virksomheten din. Hvor sårbare er dere ved et datainnbrudd? Hva skjer med produksjonstiden dersom dere blir strømløse i et døgn?

NTNU-studenter og forskere vil ha stor nytte av Fjordlab. Det betyr at det vil ta kortere tid å gå fra teori til utprøving i havet og gjøre innovasjoner tilgjengelig for norsk næringsliv.
Les også

Får 400 millioner til Fjordlab: – Fantastisk

  1. Hvilke funksjoner er avhengig av reservekraft?

I tilfelle strømbrudd er det viktig å vite hvilke funksjoner i virksomheten som er avhengige av reservekraft. Dette kan omfatte datasystemer og -lagring, nødlys, adgangskontroll og maskineri.

  1. Hvordan står det til med skallsikringen?

Gjennomgå de fysiske sikkerhetstiltakene som skal beskytte mot uautorisert tilgang, som inngjerding, adgangskontroll og overvåknings- og alarmsystemer. Slik kan bedrifter redusere risikoen for sabotasje, tyveri eller uautorisert tilgang til viktige ressurser.

  1. Har vi en god sikkerhetskultur?

Det handler om å etablere en bevissthet om sikkerhet blant alle ansatte, fremme sikkerhetsbevisst atferd og oppmuntre til rapportering av avvik. Har flere uønskede hendelser begynt å oppstå? Er det personell i tilknytning til virksomheten som oppfører seg mistenkelig?

Med samfunnssituasjonen i bakhodet, er det viktig at næringslivet tar sikkerhet og beredskap på alvor. Ved å reflektere over disse seks spørsmålene, identifisere sårbarheter og sette i gang tiltak, senker du risikoen og sikrer kontinuitet.

Sannsynligvis er det akkurat nå enklere enn noen gang å få resten av organisasjonen med i dette arbeidet, så da er det vel ingen grunn til å vente?

Bildet viser JEEP II-reaktoren på Kjeller. Forskningsreaktoren var i drift fra 1965 til 2019. Fra driften av de fire reaktorene på Kjeller og i Halden sitter man igjen med drøyt 17 tonn høyradioaktivt avfall.
Les også

Radioaktivt avfall: Anlegg flere tiår unna – ber Kjeller ta imot mer

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.