Forsterket hvit stokk

Se video: Teknologi fra selvkjørende biler kan guide synshemmede

Ny amerikansk studie kombinerer teknologi fra selvkjørende biler og avanserte roboter med en hvit stokk – med suksess.

Den forsterkede hvite stokken kan automatisk lede brukeren rundt hindringer. I den hvite boksen er det blant annet en LIDAR-sensor.
Den forsterkede hvite stokken kan automatisk lede brukeren rundt hindringer. I den hvite boksen er det blant annet en LIDAR-sensor. (Foto: Andrew Brodhead/Stanford University)

Ny amerikansk studie kombinerer teknologi fra selvkjørende biler og avanserte roboter med en hvit stokk – med suksess.

En hvit stokk, også kalt mobilitetsstokk, er et uunnværlig verktøy for mange blinde og gjør det lettere å komme seg rundt. Nå har forskere fra Stanford University forsøkt å forbedre stokken ved å koble den til teknologi kjent fra avanserte roboter og selvkjørende biler. De har gjort prosjektet tilgjengelig gjennom åpen kildekode i håp om at så mange som mulig kan dra nytte av det.

Studien, som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science Robotics, viser hvordan den «automatiserte» hvite stokken forbedret gangtempoet og evnen til å navigere for synshemmede. Stokken har fått navnet «augmented cane», som løselig kan oversettes til forsterket stokk.

Måler avstand som i bil

Like ved håndtaket er det en boks der forskjellige sensorer er plassert. En av dem er en LIDAR-sensor, det en laserbasert teknologi som kan måle avstanden til objekter og som brukes i noen selvkjørende biler.

I tillegg er det andre sensorer – GPS, akselerometre, magnetometre og gyroskoper – som du kjenner fra smarttelefonen, de brukes til å overvåke brukerens posisjon, hastighet, retning og så videre.

Nærbilde av hjulet på Blindestokken.
Hjulet kan bevege seg i alle retninger og lede brukeren på rett vei. Foto: Andrew Brodhead/Stanford University

Stokken tar beslutninger ved hjelp av kunstig intelligens og algoritmer. Simultan lokalisering og kartlegging (SLAM) samt synsbasert robotstyring kan sammen styre brukeren i riktig retning.

I enden av stokken sitter kronjuvelen: et motorisert hjul som holder kontakten med bakken og har følere i alle retninger. Det er dette hjulet som leder brukeren ved forsiktig å trekke og skyve til høyre og venstre slik at brukeren blir guidet rundt hindringer.

Her kan du se den forsterkede stokken i aksjon:

Siden stokken er utstyrt med innebygd GPS og mulighet for å planlegge en rute, kan den også veilede brukeren til presise steder – for eksempel den lokale matbutikken eller bakeriet.

Kom raskere frem

Forskerne testet stokken sammen med blindemiljøet i Palo Alto i California. De navigerte i hverdagsscenarier der de måtte gå innendørs, unngå hindringer og gå på gaten.

Deltakere med nedsatt syn forbedret gangtempoet med omtrent 20 prosent – en femtedel – ved bruk av den forsterkede stokken fremfor en vanlig hvit stokk. Personer uten synshemminger deltok også i testen. De fikk bind for øynene og klarte å øke farten med nesten en tredjedel.

Forskning viser at et høyere gangtempo forbedrer livskvaliteten, så forskerne håper at stokken deres kan bidra til nettopp det hos fremtidige brukere.

Bygg den selv

Den forsterkede stokken er ikke den første «smarte» stokken. Men eksisterende stokker med innebygde sensorer og teknologi er både dyre og tunge – de kan veie opptil 22 kilo og koste nesten 50.000 kroner. Og teknologien er veldig begrenset, den kan bare oppdage objekter rett foran brukeren.

Denne nye stokken veier bare halvannen kilo og koster drøyt 3000 kroner – og den kan lages av ganske alminnelige deler det er lett å få tak i. Dessuten er programvaren åpen kildekode, så den kan lastes ned gratis.Og i forskningsartikkelen har forfatterne lagt ved en gjør-det-selv-instruksjon om hvordan man lodder sammen delene.

Vil koble den til mobilen

Forskerne understreker imidlertid at stokken fremdeles er en prototyp beregnet på forskning og at det kreves mye testing før den er klar til daglig bruk.

Det neste trinnet i prosessen vil være å finpusse prototypen og utvikle en modell som kan kobles opp med en smarttelefon som prosessor. På den måten håper man å gjøre den mer tilgjengelig og redusere kostnadene.

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren.

Les også

 

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå