HOLMESTRAND: Neste sommer, det er tidspunktet ingeniørene i Kongsberg Oil and Gas nå ser fram mot.
I ett år skal nemlig selskapets nye gasskjøler stå på ti meters dyp i havnebassenget like ved Hydros fabrikk i Holmestrand for å klokke timer og vise at den fungerer.
Ideen til kjøleren har vært der i flere år, men det er først de siste to årene utviklingen har gått på høygir.
Store aktører som Statoil, Shell, Total, Chevron og GE Oil & Gas har vært med på laget, mens Forskningsrådet også har gitt støtte gjennom sitt forskningsprogram Demo 2000.
Les også: Over halvparten av gasslekkasjene på norsk sokkel skyldes menneskelig svikt
Element i undervannsfabrikken
Undervannskjølere er noe oljeselskapene er interessert i for å komme nærmere drømmen om den komplette undervannsfabrikken.
– Det er et behov for undervannskjøling og dette er en byggekloss i undervannsfabrikken. Men andre operatører har også behov for dette. Undervannskompresjon som det var planlagt på Ormen Lange er ett eksempel på hvor en modul som dette kan brukes, forklarer Eirik Archer i Kongsberg Oil & Gas.
I all enkelhet er det slik at det blir svært varmt når man komprimerer gass. Og varm gass tar større plass enn kald gass. Hvis man klarer å regulere temperaturen, kan man presse mer gass inn på mindre plass.
Det er gode nyheter for alle verdens oljeselskaper som ønsker å transportere større mengder gass.
Les også: Ekspert mener verdens største gassfelt til havs kan bli liggende urørt
Styrer kjølingen
Archer sier kjøleren skiller seg ut fra lignende løsninger ettersom den gjør det mulig å styre kjølingen av gassen.
– Her er kjøleprosessen fullt ut kontrollerbar. Man kan kontrollere temperaturen og styre kjøleprosessen. Det å sette frekvensomformere subsea har kun blitt gjort én gang, og det er i piloten på Nyhamna i Ormen Lange-prosjektet. Vanligvis må disse omformerne stå på plattformen fordi det er svært komplisert å lage subseaversjoner. Nå er denne vi har utviklet en liten enhet, men det er en slags liten "first", ler Archer.
Mange fordeler
I hjertet av subseamodulen sitter verdens første subsea prosesspumpe uten tetninger. For den uinnvidde høres dette kanskje ikke utrolig ut, men faktum er at pumpen reduserer behovet for utstyr fra en innretning topside.
Subseamoduler som dette trenger nemlig en umbilical, altså en navlestrengskabel med hydrauliske rør, optiske og strømførende kabler som brukes til å kommunisere med modulen på havbunnen.
Pumpen til Fuglesangs trenger ikke væskeførsel fordi den er tetningsfri, noe som betyr at umbilicalen blir mindre og billigere.
.png){kind=logo}
Les også: Disse oljefeltene er størst i verden
Sparer penger
Alle disse tingene er viktige av flere årsaker. Av alle pumpene Fuglesangs tar inn på service, er problemet i 80 prosent av tilfellene ødelagte tetninger.
Dermed er dét problemet løst.
Siden pumpen også blir stående på havbunnen og vil fungere nesten av seg selv, unngår man store utgifter på ekstrautstyr som kreves i dag. Pumpen skal i tillegg kunne stå på havbunnen uten særlig vedlikehold i 20 år, noe som nesten er uhørt for dagens pumper.
Fuglesangs Subseas daglige leder Alexander Fuglesang, er spent på den ettårige testen som nå er i gang.
– Vi har allerede pumper på havbunnen som verktøy for dypvannsmudring og boring, men hvis vi får dette til, vil det bety at vi blir et verdensledende selskap på denne teknologien. Det vil også gjøre oss bemerket hvis vi klarer å levere inn i et av de mest utfordrende miljøene i verden, sier Fuglesang.
Kan få opp hydrokarboner
Archer i Kongsberg Oil & Gas ser også for seg at den kan brukes til å få opp olje.
– I første omgang betjener den et nisjemarked, så vi leter også etter andre anvendelser for denne pumpemodulen. Da tenker jeg for eksempel på undervannsseparasjon der det er behov for mindre pumper som kan pumpe hydrokarboner i stedet for sjøvann. Det er et marked vi ser for oss kan komme, sier han.
Les også:
Det blir ingen kompresjonsløsning på Ormen Lange likevel
