I desember i fjor var det lekkasje på Statoils Statfjord A-Plattform. Bransjen er fortsatt ikke fornøyd med at det er en rekke gasslekkasjer på sokkelen, og forsøker å finne de underliggende årsakene. (Bilde: Harald Pettersen/Statoil)

GASSLEKKASJER PÅ NORSK SOKKEL

Over halvparten av gasslekkasjene på norsk sokkel skyldes menneskelig svikt

– Det absolutt verste som kan skje, er det som skjedde på Piper Alpha.

Det sier Willy Røed, som leder et lekkasjeprosjekt på vegne av bransjeforeningen Norsk olje og gass (Norog).

Han viser til den katastrofale ulykken 6. juli 1988, da en gasslekkasje på Piper Alpha førte til at 167 personer omkom. Hele innretningen forsvant i havet et døgn senere.

Lekkasjen var på om lag to kilo gass i sekundet, med totalt rundt 70 kilo som ble sluppet ut. Ulykken er den største i Nordsjøen noensinne.

Industrien er ikke fornøyd

Norog forklarer til Teknisk Ukeblad at norsk petroleumsindustri ønsker å bli enda mer bevisst på hendelser som Piper Alpha - og har derfor satt i gang et hydrokarbonlekkasjeprosjekt for å analysere lekkasjene på sokkelen.

Dette har ifølge Norog ført til at antallet lekkasjer har gått ned fra mer enn 40 lekkasjer i året, til under 10 hvert år. Men industrien er fortsatt ikke fornøyd.

Denne uken kommer Petroleumstilsynet med sin årlige rapport, RNNP – Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet – der slike lekkasjer ofte er et sentralt tema.

Les også: Zidane-gass for 38 milliarder kan bli liggende i bakken

Menneskelig inngripen

Prosjektleder Willy Røed forteller at resultatene de har fått inn til nå, for ham var overraskende.

– Det jeg biter meg merke i, er at over 60 prosent av lekkasjene kan relateres til menneskelig inngripen. Jeg trodde i forkant av prosjektet at det meste ville dreie seg om tekniske feil på utstyr, men det gjorde det ikke, sier Røed til Teknisk Ukeblad.

Han sier lekkasjene som regnes med, har et utslippsrate på 0,1 kilo i sekundet, da det er dette som defineres som et storulykkepotensiale.

I perioden som er kartlagt – 2008 til 2012 – var det 62 lekkasjer på over 0,1 kilo i sekundet. I kartleggingsarbeidet har man funnet ut at de fleste lekkasjene skjer under normal drift, og ikke under revisjonsstanser.

I tillegg skjer de fleste lekkasjene i forbindelse med arbeid på hydrokarbonførende utstyr, samt at det i stor grad dreier seg om menneskelige feil, og ikke tekniske feil.

37 av de 62 hendelsene kan relateres til menneskelig inngripen, ifølge arbeidet.

Les også: Fyrte opp Rev for å sende Varg-gass til utlandet

Kan bli jetbrann

Det kommer også frem at hvert år i perioden med sikre data har det vært lekkasjer som er på over 1 kilo i sekundet.

Da kan følgende skje:

  • Selv om lekkasjen ikke antenner, vil giftig gass fylle store deler av en typisk offshoremodul i løpet av noen sekunder.
  • Dersom gassen antenner med en gang, kan det føre til en jetbrann. Flammelengden vil være lenger enn 12 meter om den ikke treffer utstyr eller vegger i modulen. Om flammen treffer prosessutstyr, kan brannen etter kort tid føre til lekkasje i dette utstyret, noe som kan resultere i en enda større brann.
  • Dersom brannen antenner etter en stund, typisk noen få minutter, kan gassen ha blandet seg med luft til en eksplosiv blanding. Da kan det bli eksplosjon. Dersom denne ødelegger annet prosessutstyr, vil resultater kunne være en etterfølgende større brann.

Les også: Ekspert mener verdens største gassfelt til havs kan bli liggende urørt

– To piloter i flyet

Willy Røed forteller til Teknisk Ukeblad at selv om brorparten av lekkasjene skyldes menneskelig svikt, er ikke medisinen nødvendigvis bare at folk skjerper seg.

– Det er ikke så enkelt. Det handler om å ha gode fremgangsmåter og rutiner. Derfor må mye løses på et organisatorisk og ledelsesnivå i organisasjonene, sier han.

Han peker til flyindustrien når han skal sammenligne.

– I flyindustrien sitter to piloter i flyet. Det er fordi det skal være redundans. Mens den ene gjør noe, sjekker den andre at det blir gjort riktig, og har sjekklister. Selvfølgelig vet pilotene hvordan de skal ta av med et fly, men de må likevel ha sjekklister og to piloter, slik at det blir gjort riktig hver eneste gang, sier Røed.

– De samme prinsippene har vi også i oljeindustrien – altså verifikasjon og systematisk bruk av sjekklister, forklarer han.

– Kan gå galt

Ut fra arbeidet med prosjektet – der både operatører, myndigheter og arbeidstakerorganisasjoner er med – hentes det beste fra de forskjellige praksisene i selskapene, og det lages en prosedyre for hva som er beste praksis.

Prosjektleder Røed forteller at når det skal gjøres arbeid på hydrokarbonførende utstyr, så handler det om mer enn bare å «skru» på utstyret.

– Det er gjerne 20 andre ting som må gjøres i riktig rekkefølge før jobben kan starte tillegg, samt at det må tilbakestilles igjen i riktig rekkefølge etterpå. Da kan det gå galt. Derfor jobber vi systematisk, lager en god isoleringsplan, tar med planen og sjekker i etterkant at alt har blitt gjort som det skal, sier han.

Les også: Denne kan pumpe opp gass verdt 170 milliarder kroner

Blir konferanseWilly Røed leder gasslekkasjeprosjektet på vegne av Norsk olje og gass. Han er til vanlig ansatt som konsulent i Proactima og som førsteamanuensis på Universitetet i Stavanger. Norsk olje og gass

Blir konferanse

Røed sier for øvrig at det på norsk sokkel nå er slik at det i snitt er én slik lekkasje på hver innretning hvert tiende år.

– Når man jobber tre skift, betyr det at dette skjer i snitt én gang per person hvert 30. år, noe som tilsvarer omtrent én gang i løpet av yrkeskarrieren. Vi skal bli bedre enn dette, sier han.

Arbeidet som til nå har blitt gjort – og som fortsetter ut 2014 og potensielt videre – resulterer også nå i en konferanse om temaet.

– 13. mai skal vi ha en konferanse om dette i Stavanger. Da skal vi presentere våre anbefalinger. I tillegg skal tre forskjellige operatørselskap fortelle hvordan de jobber med dette, samt at vi får høre om erfaringer fra britisk sektor også, sier han.

Følger med hele tiden

2. nestleder i arbeidstakerorganisasjonen Safe, Roy Erling Furre, sier til Teknisk Ukeblad at gasslekkasjer på sokkelen er et gjengangstema, og at dette er noe de jobber kontinuerlig med.

– Det er et sammensatt bilde på hva som er de underliggende årsakene til gasslekkasjer. Det kan dreie seg om menneskelige feil, men det kan også være mye annet, som for eksempel vedlikeholdsetterslep, eller at ansatte flyttes oftere og oftere fra plass til plass, sier han.

Furre sier videre at Safe kommer til å følge opp temaet videre.

– Dette er noe vi følger med på hele tiden, sier han.

Les også:

«Heller én mann i Verdal enn 100 i Korea»

Goliat får et av industriens sikreste lossesystem

Dette er verdens største oppjekkbare rigg