INDUSTRI

Satser i Trondheim med ny lab: Vil bygge stort AI-selskap

Vil få frem minst én stor trøndersk teknologibedrift som lykkes.

Daglig leder i Aia Science, Odd Jostein Svendsli, mener en må ha som mål å bygge store selskaper med hovedkontor i Trondheim. Her fra åpningen av den nye laben «AI Village».
Daglig leder i Aia Science, Odd Jostein Svendsli, mener en må ha som mål å bygge store selskaper med hovedkontor i Trondheim. Her fra åpningen av den nye laben «AI Village». Foto: Håvard Zeiner
Håvard Zeiner
21. mai 2019 - 15:46

Trondheim: – Et tilskudd som AI Village er et bidrag til at det blir mer attraktivt å være i Trondheim også etter at du har lykkes, sier digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H).

Tirsdag denne uken åpnet han AI Village i Trondheim.

Bak det hele står AIA Science, Idletechs, E. C. Dahls Eiendom og Ut-prosjektet.

Ved bedre å samle AI-miljøet i Trondheim mener en nå å kunne stå bedre rustet til å løse komplekse problemstillinger for kunder i nærmiljøet, i Norge og ikke minst internasjonalt. Selv tror Astrup at det er veldig klokt at de ulike miljøene tenker sammen og forsøker å samarbeide.

– Norge er et lite land i en stor verden og skal vi konkurrere med de beste fra Kina og andre Europeiske land må vi dra nytte av den kunnskapen vi har og trekke i lag sier han.

Større trykk

Willy G. Hernes i Ut-prosjektet, sier AI-selskapene som ligger i Trondheim i dag er små og ligger spredt. 

Her har gammelt tau blitt ny plast. Mer gjenvinning må til for å gjøre det kommersielle fisket grønnere.
Les også

Fiskebåter mister nær 400 tonn tau i norske farvann hvert år

– Samler en disse på ett sted kan en også samarbeide om større prosjekter og får da et større trykk, sier han.

Ut-prosjektet er et salgs- og markedsprosjekt som har som mål å hjelpe små og mellomstore teknologibedrifter opp og ut i verden. Prosjektet drives av Willy G. Hernes og Vegard Strand.

Hernes mener det er store ekspansjonsmuligheter i AI-bransjen.

– Hvis en jobber i et større firma og skal ha hjelp til AI er det kanskje lettere i AI Village. Vi skal konkurrere med hverandre, men også samarbeide på store prosjekter, sier han.

70 til høsten

Det vil være rundt 35 personer som jobber i AI-laben fra starten av. Til høsten blir det ifølge Hernes et sted mellom 60 og 70.

– Hvorfor satser dere på dette nå?

Daglig leder i Aia Science, Odd Jostein Svendsli. <i>Foto:  Håvard Zeiner</i>
Daglig leder i Aia Science, Odd Jostein Svendsli. Foto:  Håvard Zeiner

– I dag er det AI over det hele. Det skal være godt gjort om du ikke har oppdaget kunstig intelligens. Det som før var litt artig og kjekt og ha er nå på full fart inn som et produkt for å endre folks måte å jobbe på, sier han.

Ifølge Hernes er spørsmålet i dag om AI skal være et produkt som Norge skal importere eller eksportere.

– Vi er langt framme innen AI, og det er stort i flere land. Det er veldig mange som ser den enorme revolusjonen. Jeg pleier å si: Vil du sitte ved rattet eller vil du sitte i baksetet?, sier han.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Må få bedriftene til å bli

Daglig leder i Aia Science, Odd Jostein Svendsli, mener Trondheim har mye å gå på når det kommer til å tiltrekke seg teknologibedrifter.

Aia Science er en av bedriftene som står bak AI-laben og selskapet har spesialisert seg på å analysere store datamengder. Nå satser de på å bygge seg ytterligere opp i bransjen.

– For å nå målet om mange flere arbeidsplasser i teknologisektoren må flere av bedriftene ha som mål å bygge store selskaper med hovedkontor i Trondheim, sier han.

Svendsli mener det er mye å gå på.

– Vi er ikke noe teknologihovedstad, bare en teknologiby. Hovedstad blir vi først når teknologibedriften blir værende, sier han.

Teknologi-eksportør

Han mener det er problematisk at teknologibedrifter som starter i Trondheim forsvinner ut av regionen når de begynner å lykkes. 

– Det skjer enten gjennom oppkjøp der hensikten fra starten av har vært å få opp verdien på selskapet for så å selge det, sier han.

Tett skipstrafikk gjennom Bab el Mandeb-stredet i begge retninger i 2023. Det har sunket betraktelig siden nyttår. Fraktratene er gått opp 200 prosent siden midten av desember, ifølge det norske selskapet Xeneta.
Les også

Kombinerer radar og kunstig intelligens: Kan forutse droneangrep på skip – får kritikk for lav nytteverdi

Svendsli mener Trondheim i stor grad har blitt en eksportør av teknologer og teknologi som andre tjener gode penger på. Noen bedrifter har imidlertid blitt værende i Trondheim. 

– Det siste gode eksempelet er Signicat som nå ble kjøpt opp av et norsk fond. Så har du Nordic Semiconductor og Q-free som har blitt i Trondheim.  Det er absolutt mulig, men det er alt for få som har som mål å bygge en stor bedrift. I stedet har de som mål å få til en exit, altså å oppnå en gevinst for de som startet opp og de som finansierte selskapet. Den langsiktige gevinsten havner da andre steder, sier han.

Medgrunnlegger i Ut-prosjektet, Willy G. Hernes (til venstre) ser fram til å samle de beste hodene innen kunstig intelligens på ett sted. Her står han sammen med digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) og Milan og Oscar Marković i Sealab Ocean Group. <i>Foto:  Håvard Zeiner</i>
Medgrunnlegger i Ut-prosjektet, Willy G. Hernes (til venstre) ser fram til å samle de beste hodene innen kunstig intelligens på ett sted. Her står han sammen med digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) og Milan og Oscar Marković i Sealab Ocean Group. Foto:  Håvard Zeiner

– Hvorfor satser dere på AI Village?

– Mitt ønske med AI Village er å få fram minst én stor trøndersk teknologibedrift som lykkes. Sjansen til å lykkes øker veldig om flere bedrifter jobber sammen og hjelper hverandre på teknologisaker og pusher hverandre på salg og aktivitetsnivå. Så må vi gjøre det åpenbart at skal du ha noe innen kunstig intelligens så må du komme og snakke med oss først, sier Svendsli.

De som skal inn i AI Village må undertegne på en avtale om at du vil bidra inn i miljøet og andre bedrifter.

– Du må være villig til å åpne opp og samarbeide med de andre selskapene, men det har vist seg å være det smarteste på lang sikt for de aller fleste bedrifter, sier han.

Karin Lundgren med et tekstilnett av karbonfiber som kan erstatte stangarmering av stål, og dermed redusere behovet for betong.
Les også

Denne broen støttes opp av det som kan bli fremtidens armering

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.