Ekofisk og Frigg ble bygget ut av utenlandsk leverandørindustri. Norsk industri har ikke kopiert disse, men utviklet egen teknologi.
– I dag er Total og Philips fortsatt operative i Norge, selv om vi har en oppegående norsk industri. Nå gjør Russland akkurat det samme som vi selv har gjort, nemlig å utvikle sin egen offshoreindustri, sier statssekretær Anita Utseth.
Hun har tillit til at norske leverandørbedrifter vet hva de går til, og unngår at samarbeid med russerne utvikler seg til mistanker om spionasje over landegrensene.
– Patenter forsvinner ikke selv om vi opererer i Russland. Hvis vi skal være så konspiratoriske som det legges opp til her, blir jo enhver markedsføring av norsk teknologi mot andre land problematisk, sier hun.
Erfaring fra Russland
Knut Aaneland, bransjesjef for olje og gass i Norsk Industri, minner om at norsk leverandørindustri allerede har erfaring fra å operere i Russland.
25 prosent av teknologileveransen til oljeplattformen Prirazlomnoye øst for Shtokman kommer fra norske selskaper.
– Norsk leverandørindustri har allerede et godt samarbeid med russiske selskaper – mer enn Hydro og Statoil. Leverandørindustrien har sin egen agenda i Russland, og er ikke avhengig av at Statoil og Hydro lykkes med å få delta på Shtokman, sier Aaneland.
– Norsk leverandører har et mål om å få 20 prosent av leveransene til Shtokman uavhengig av Statoil og Hydros deltakelse i prosjektet. Et slikt anslag innebærer kontrakter for 10-12 milliarder til norske selskaper.
Støtte til Hauge
Seniorforsker Jakub Godzimirski ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) støtter imidlertid langt på vei Frederic Hauges vurdering av situasjonen i Russland.
På den ene siden mener han at våre holdninger til russiske selskaper ikke nødvendigvis samsvarer med realiteten. Han peker på at Russlands sterkeste interesse er å gjenvinne rollen som global stormakt.
For å lykkes med dette, er energiressurser en av de mest sentrale brikkene. Putins doktorgradsarbeid er innen statens rolle i energisektoren, og det er spekulert i at Putin kan få en nøkkelposisjon i gasselskapet Gazprom når han fratrer i 2008.
Dette viser de tette koblingene mellom energiselskapet og myndighetene, poengterer Godzimirski overfor Teknisk Ukeblad.
Samtidig viser han til at både Putin selv og mange av hans rådgivere har bakgrunn fra etterretningstjenesten. Dette kan bidra til en lavere terskel for å bruke Shtokman som ledd i industrispionasje, resonnerer seniorforskeren.
Godzimirski understreker at han ikke ønsker å mistenkeliggjøre russiske selskaper, men anbefaler norske selskaper som vil sikre seg russiske kontrakter om å ta sine forholdsregler – slik man bør gjøre også når man opererer i andre land med annen forretningskultur.
– Er du enig i hovedbudskapet fra Frederic Hauge?
– Hauge har sin egen agenda, men det han sier har nok en viss riktighet. Hovedtanken hans om at enkelte kan tenkes å spille med skitne kord er ikke helt fremmed, svarer forskeren.
– Tror du det drives industrispionasje mot Norge i dag?
– Norge har spennende teknologiske løsninger innen dette feltet, så det vil forundre meg hvis det ikke skjer. Et annet forsøk på å tilegne seg teknologikompetanse er Yukos oppkjøpsforsøk av Kværner. Teknologioverføring skjer ikke bare ved hjelp av spionasje, minner Gidzimirski om.
