Podkast

Rivende utvikling for batterier – tross store utfordringer

Norske miljøer bidrar til den raske utviklingen innen batterier, som vil bli både billigere, lettere og få økt energitetthet i løpet av få år.

Vi har snakket med Erik Sauar fra Cenate (f.v.), Hanne Flåten Andersen fra IFE og Odd Richard Valmot fra NTVA om det norske bidraget til utviklingen av batterier.
Vi har snakket med Erik Sauar fra Cenate (f.v.), Hanne Flåten Andersen fra IFE og Odd Richard Valmot fra NTVA om det norske bidraget til utviklingen av batterier. Foto: Jan M. Moberg
Jan M. MobergJan M. Moberg– Teknologiredaktør
4. des. 2025 - 16:25
Teknisk sett

Teknisk sett

En podkast om teknologi, av Teknisk Ukeblad

I ukens episode av podcasten Teknisk Sett møter vi tre personer som på hver sitt vis er opptatt av utviklingen innen batterier. For til tross for at Freyr-eventyret forliste og utfordringene for Morrow utenfor Arendal, er det fortsatt liv i norsk batteriindustri.

Viktige norske bidrag

Vi har møtt et par norske aktører som fortsatt er aktive innen batterier. I podcasten, som ble spilt inn i de ærverdige lokalene til Norges teknisk vitenskapelige akademi (NTVA) i Oslo, hører du:

  • Hanne Flåten Andersen, som leder batteriforskningen i 
  • Erik Sauar, gründer og administrerende direktør i Cenate
  • Odd Richard Valmot, æresmedlem i NTVA og tidligere TU-journalist 

De mange norske bidragene fordeler seg innen flere felt. Deriblant det norske oppstartselskapet Cenate, som bidrar med å øke innholdet av silisium i batterienes anode, noe som igjen hever energilagringen i batteriet.

 I september kjøpte under 2 prosent ny fossilbil. 98,3 prosent av nybilene er nå elektriske. 
Kommentar

Endelig et klimamål vi ser ut til å nå

Fra IFE hører vi om programmet FME Battery, som går over åtte år og samler 30 industripartnere som skaper en kobling mellom forskning og praksis. Som Flåten Andersen sier det:

– Programmet fokuserer på hele verdikjeden i Norge og hvordan vi kan skape industrielle muligheter her.

Elektriske fly

Vi kommer også innom utviklingen innen bruk av fast elektrolytt og en rekke andre mulige forbedringer. 

Gitt den rivende utviklingen, som altså skjer med betydelige norske bidrag, er det ikke lenger utopi med elektriske biler som kan kjøre 100 mil mellom ladningene. Ei heller en relativt rask utvikling av elektriske fly på kortbaneruter. 

Joda, til tross for at det ikke ble en stor batterifabrikk i Mo i Rana – eller for den saks skyld i Sverige – er det fortsatt betydelig og viktig aktivitet i denne næringen her hjemme. 

John Rasmussen er professor i biomekanikk ved Aalborg universitet. Her er han iført et av de eksoskjelettene han jobber med å beregne effekten av.
Les også:

Eksoskjeletter frister flere – men arbeidskultur og fordommer står i veien

Kommentarer
Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.