– Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet har ikke sørget for å etablere sentrale forutsetninger for et velfungerende totalforsvar, slås det fast.
Riksrevisjonens vurdering er at dette er kritikkverdig, det nest høyeste nivået av kritikk som Riksrevisjonen kan gi.
Dette kommer frem i en av to rapporter Riksrevisjonen la frem i dag. Den ene om totalforsvaret, og den andre om sikring av norske havneanlegg.
Totalforsvaret mangler koordinering og beredskap
Med Totalforsvaret menes samspillet mellom det militære forsvaret og det sivile samfunnets beredskap, hvor begge parter skal samarbeide for å håndtere kriser, krig og andre alvorlige hendelser.
I rapporten om konkluderer Riksrevisjonen med at sivile aktører på lokalt og regionalt nivå ikke er tilstrekkelig forberedt på å støtte Forsvaret og allierte styrker i tilfelle krise eller krig.
– I dagens sikkerhetspolitiske situasjon kan dette få alvorlige konsekvenser, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Justis- og bereskapsdepartementets oppfølging ikke har vært tilstrekkelig for å løse utfordringer som har vært kjent over lang tid.
– Vi mener også det er kritikkverdig at Forsvarsdepartementet ikke har gjort nødvendige virkemidler og tiltak, sier Schjøtt-Pedersen.
Går altfor sent
Styrking av totalforsvaret har vært en uttalt politisk målsetting siden 2016. Likevel peker Riksrevisjonen på at flere kjente svakheter fortsatt ikke er håndtert, nesten et tiår etter at Stortinget vedtok å styrke ordningen.
Undersøkelsen viser blant annet:
- Kommuner og fylker vet i liten grad hva Forsvaret forventer av dem.
- Beredskapsøvelser og planer forbereder ikke sivile aktører godt nok på å støtte militære behov.
- Det er uklart hvordan kritiske ressurser som helsepersonell skal prioriteres i en krisesituasjon.
- Samordningen fra Justis- og beredskapsdepartementet er for svak.
– Planene Stortinget nå har vedtatt, må forplikte. Et godt forberedt sivilsamfunn er vår felles forsikring, sier Schjøtt-Pedersen.
Russland etter Putin er en like stor trussel
Uklare forventninger til kommunene
Han sier at dette tar altfor lang tid. Kommunene må jobbe aktivt med samfunnssikerhet og beredskap, men de opplever at forventningene til dem er uklare i krise og krig.
Kommunene etterlyser tydelige føringer, sier Schjøtt-Pedersen. Bare én av kommunene Riksrevisjonen har snakket med har oppdaterte analyser av risikosårbarhet som inkluderer scenarier for krise og krig, sier han.
Riksrevisjonen har intervjuet fire kommuner, men kan ikke si hvilke kommuner det er snakk om.
– Det er et problem når kommunene har en avgjørende rolle i totalforsvaret. Derfor må Justis- og beredskapsdepartemetnet tydelig kommunisere hva de forventer fra kommunenes side, sier han.
Han sier videre at det er uklart for alle sivile aktører Riksrevisjonen har snakket med sier at det er uklart hva Forsvaret vil kreve av dem i krise og krig. Kommunene har lite informasjon om dette, sier Schjøtt-Pedersen.
Mangler oversikt over samfunnsviktige havner
I den parallelle rapporten om havneanlegg påpeker Riksrevisjonen at det er alvorlige mangler i myndighetenes arbeid med å sikre havneanlegg som er viktige for nasjonens sikkerhet og forsyningsberedskap.
Nærings- og fiskeridepartementet har det overordnede ansvaret for havnene, mens Kystverket har den operative rollen.
Undersøkelsen er begrenset til havnenes sivile funksjoner i fredstid, men Riksrevisjonen påpeker at manglende sikring også kan få store konsekvenser i en sikkerhetspolitisk krise.
Trusler mot havneanlegg som ikke er sikret godt nok kan ramme sivilsamfunnet. Det er kritikkverdig, mener Riksrevisjonen.
Dersom sentrale havner blir utilgjengelige, finnes det i dag ingen plan for hvordan import og eksport skal omdirigeres – noe som kan ramme både næringsliv og befolkning hardt.
3000 havner og havneanlegg
Over 90 prosent av all vareflyt til og fra Norge går sjøveien via over 3000 havner og kaianlegg. Riksrevisjonen kritiserer Nærings- og fiskeridepartementet for ikke å ha en oversikt over hvilke av disse havnene som er strategisk viktigste og bør beskyttes etter sikkerhetsloven.
– Myndighetene vet ikke om det finnes verdier i norske havner som burde vært beskyttet av hensyn til Norges sikkerhetsinteresser, sier Schjøtt-Pedersen.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet mener også at kartleggingen burde kommet lenger, påpeker han.
Riksrevisjonen retter også kritikk mot at:
- Det ikke er gjort vurderinger av hvilke alternativer som finnes dersom sentrale havner settes ut av spill.
- Havneanlegg ikke pålegges nye sikkerhetsvurderinger når trusselbildet endres.
- Cybersikkerhet får for liten oppmerksomhet.
- Det fortsatt ikke er avklart om innenrikstrafikk skal underlegges sikringstiltak.
Regelverket dekker ikke hele behovet
Dette gjør at Norge står uten en helhetlig plan for å opprettholde kritiske forsyningslinjer, ifølge Riksrevisjonen.
Regelverket for maritim sikring dekker ikke hele behovet, og det finnes i dag ingen overordnet strategi som sikrer at viktige havner faktisk fungerer dersom sikkerhetssituasjonen forverres, påpekes det.
– For noen havner finnes det neppe alternativer. Vi mener at en oversikt over hvilke havner som er strategisk viktige for samfunnet, ville gitt departementet vesentlig informasjon når de skal vurdere hvilke havneanlegg de skal prioritere fremover, sier Schjøtt-Pedersen.
Norsk olje og gass trolig unntatt amerikansk toll
