Fra 1. april vil alle satsene i veibruksavgiften på drivstoff settes til null.
Det innebærer at avgiftene på bensin reduseres med 4,41 kroner per liter, og at avgiftene på diesel reduseres med 2,85 kroner per liter, skriver Finansdepartementet i en pressemelding.
CO2-avgiften på mineralolje til fiske og fangst i fjerne og nære farvann settes til null.
Endringene er midlertidige og gjelder fra 1. april til 1. september. Den midlertidige reduksjonen i veibruksavgiften anslås å gi et provenytap på om lag 3,3 milliarder kroner.
Drivstoffkuttene kommer etter at Senterpartiet, sammen med Høyre, Frp og KrF, sikret flertall for midlertidig lavere bensin- og dieselpriser, og dermed overstyrte Arbeiderpartiet-regjeringen.
Finansminister Jens Stoltenberg har advart mot kuttene og pekte på at forslaget ikke er finansiert i statsbudsjettet og vil øke oljepengebruken.
– Høyres forslag vil koste 3,3 milliarder kroner, og det forutsetter at avgiften økes igjen den 1. september. Varer det ut året, koster det 8 milliarder kroner, sa Stoltenberg fra talerstolen i Stortinget torsdag.
Beskjedne utslippseffekter
Økningen i prisene på drivstoff vil isolert sett føre til mindre bruk av drivstoff og lavere utslipp, mens en reduksjon i avgiftene isolert sett vil kunne øke dem.
Sammenlignet med utslippsfremskrivingene i Nasjonalbudsjettet 2026 vil de to effektene til dels utligne hverandre.
Departementet har ikke verktøy for å kunne anslå isolerte og kortsiktige utslippseffekter av de svingende globale oljeprisene eller de midlertidige avgiftslettelsene.
Departementet legger til grunn at utslippseffektene samlet sett er beskjedne på kort sikt, sammenlignet med utslippsfremskrivingene i Nasjonalbudsjettet 2026.
Den største oljeseieren kan bli «Stoltenberget»
