ENERGI

Reduser strømregninga med smartstyring: Dette kan det lønne seg å automatisere – og dette kan du droppe

Smarthusentusiast Magnus Ognedal forteller at han sparer 15–20 kroner dagen med ett tiltak.

Smarthusentusiast Magnus Ognedal er en av dem som deler sine tips for å spare på strømutgiftene med smarthus.
Smarthusentusiast Magnus Ognedal er en av dem som deler sine tips for å spare på strømutgiftene med smarthus. Bilde: Foto: Eirik Helland Urke
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

Med historisk høye strømpriser er ikke smarthus lenger noe som hovedsakelig egner seg for entusiastene. Nå kan det være ordentlige penger å spare på å bruke systemer som automatisk slår av unødvendig forbruk eller flytter det til tider på døgnet hvor strømmen er billigere.

Men hva lønner seg faktisk å automatisere, og hva kan man droppe? Og hvor enkelt er det å automatisere de ulike tingene?

TU har spurt Enova Svarer, smarthusentusiast Magnus Ognedal og strømselskapet Tibber om dette. Svaret er nokså entydig og heller ikke særlig overraskende: Du sparer mest på å automatisere det som bruker mest energi hjemme hos deg: Romoppvarming, varmtvannsberedere og lading av elbil.

– Vi flytter kjente laster til timer som er «billige», hvis det er mulig. Jeg bruker hermetegn, for selv de billigste timene er ganske dyre, sier Ognedal, som i 2016 vant TU-kåringen «Norges smarteste hjem». 

Klarer du å flytte disse tingene til timene hvor strømmen er billigst, kan du potensielt spare mye. Men det vanskelig å si hvor lang tid nedbetalingstiden blir, ettersom det avhenger av flere faktorer.

La oss ta det første først.

Les også

Romoppvarming

– Gjennomsnittlig går 55 prosent av strømforbruket i en bolig til oppvarming. I en godt isolert bolig er tallet kanskje 40, mens i et eldre, dårlig isolert hjem kan så mye som 70 prosent av forbruket gå til å holde boligen varm, sier Trond Paasche, energirådgiver i Enova Svarer, til TU.

Tibbers norgessjef Elisabet Kjærstad Bøe sier de har gjort analyser som viser at man i et gjennomsnittlig stort hus kan redusere det månedlige forbruket med 110 kWh ved å senke temperaturen én grad.

– Vi tror automatisering av romtemperaturen vil bidra til større besparelser enn ved å senke temperaturen manuelt, sier Bøe.

Tibbers norgessjef Elisabet Kjerstad Bøe. Foto: Johnny Vaet Nordskog

Det finnes ulike måter å varme opp hjemmet på, og enkelte har større sparepotensial ved automatisering enn andre. Paasche og Tibber fremhever spesielt varmekabler på betongfundament i gulv her, ettersom de kan magasinere varme. Da kan man varme opp gulvet mens strømmen er billigere, og slå av forbruket i de dyreste timene for å nyte godt av den magasinerte varmen.

I Enovas nye støtteordning for smart strømstyring er det krav om at man skal kunne styre flyttbart forbruk, slik som gulvvarme. Panelovner og luft-til-luft varmepumpe regnes ikke som flyttbart forbruk, ettersom slik oppvarming ikke kan flyttes til tider på døgnet med lavest strømpris uten at det går ut over komforten, ifølge Enova.

Det er likevel mange panelovner og luft-til-luft varmepumper som kan styres av et smarthussystem koblet mot strømprisen. Det gjør for eksempel at de kan slås av automatisk når strømmen er dyrest, men du får ikke den langvarige varmeeffekten magasinerbare varmeprodukter tilbyr.

Hva koster det?

Enova angir ikke lønnsomhet og nedbetalingstid for slike prosjekter. Den vil uansett variere ut ifra bruk og variasjon i strømpris.

  • Dersom du har varmekabler i gulv fra før, trenger man ofte kun bytte til en smart termostat, samt eventuelt skifte gulvføleren. En smart termostat koster fra rundt tusen kroner og oppover, men så kommer elektriker-arbeidet i tillegg.
  • Enova nye støtteordning «Smart strømstyring for boliger» refunderer inntil 35 prosent av utgiftene knyttet til innkjøp og installasjon opptil 10.000 kroner. Her er det krav om at systemet skal kunne kobles opp mot strømprisen og styre minst to flyttbare produkter (for eksempel elbillader og en sone med gulvvarme).  
  • En smart varmtvannsbereder koster mellom 10.000 og 15.000 kroner. I tillegg må det installeres av fagfolk. Osos styringssystem selges også separat til rundt 5.000 kroner. Enova gir inntil 5.000 kroner i støtte ved kjøp av en smart varmtvannsbereder. Kjøper du kun styringssystemet til din eksisterende bereder vil det kunne gå inn i støtteordningen for smart styringssystem.
  • En smart ladeboks for elbiler koster rundt 6.000 kroner og oppover. I tillegg kommer installasjonen. Utgiftene til dette kan man også få Enova-støtte for fra ordningen «Smart strømstyring for boliger». 

Tibbers norgessjef Bøe tror automatisering av «trege» varmekilder som varmekabler og varmtvannsberedere har stort potensial.

– Deres evne til å lagre varme kan gi algoritmene mer rom til å fungere optimalt, sier hun.

Varmtvannsberedere

Varmtvannsberederen er nok en storforbruker som det kan lønne seg å automatisere. Enova beregner at rundt 20 prosent av strømregningen går til oppvarming av vann. En nettoppkoblet varmtvannsbereder vil ikke nødvendigvis redusere forbruket, men flytte det til tidene på døgnet hvor strømprisen er billigst.

Smarthusentusiast Ognedal bor i strømprissone Vest og har automatisert varmtvannsberederen.

– Når man dusjer om morgenen, vil varmtvannsberederen starte å varme opp vannet med en gang. Men det er et dyrt tidspunkt å varme opp vannet på. Hvis man har skrudd av varmtvannsberederen før det, så kan man skru den på igjen rundt klokken 13-14, og dermed spare noen kroner. Det samme gjør vi om ettermiddagen, vi flytter oppvarming av varmtvann fra klokken 19–22 til typisk et sted rundt 01-04, sier Ognedal.

Varmtvannsberedere kan automatiseres. Her er Stein Arne Riis, prosjektleder i Oso, på besøk hos pilotkunde i Biri. Foto: Eirik H. Urke

Han forteller at tiltaket gjør at de sparer mellom 15–20 kroner per dag.  

Utfordringen for folk flest har hittil vært at det er få varmtvannsberedere med integrert smartstyring på markedet. I det senere har imidlertid blant annet Høiax og Oso kommet med styrbare produkter, henholdsvis kalt Connected og Charge.  

Enova gir inntil 5.000 kroner i støtte ved installasjon av smarte varmtvannsberedere. Det utgjør gjerne forskjellen mellom en ordinær varmtvannsbereder og en oppkoblet utgave.

– Oso Charge er i salg og det går fort unna. Det er stor mangel i verden på halvledere, så vi jobber med å få tak i nok deler, sier Roy André Magnussen, administrerende direktør i Oso Hotwater, til TU.

Kan styre eldre beredere med relé

Inntil fem år gamle Oso-beredere kan få ettermontert styringssystemet Charge og Høiax vil også tilby ettermonterbare løsninger.

Les også

Begge systemene har sin egen app, men Høiax-systemet skal også kunne integreres med Futurehomes smarthussystem. Magnussen forteller til TU at Oso jobber med å integrere Charge med ulike smarthus- og strømaktører.

Det er også mulig å styre eldre varmtvannsberedere dersom du får en elektriker til å montere et kraftig nok relé.  

Paasche i Enova mener man ikke trenger å være bekymret for legionella-oppblomstring ved å slå av berederen i de dyreste strømpris-timene.

– Men dersom du slår av berederen før du drar på ferie, ville jeg nok ha sørget for at vannet varmes opp til 75 grader før jeg dusjer når jeg kommer hjem, sier han.

Elbillading

Har du elbil, vil det være lurt å styre ladingen av den etter når strømmen er billigst. Her er det flere løsninger på markedet. Aktører som Zaptec, Easee og Wallbox tilbyr smartlading via ladeboksen, men mange strømleverandører kan også koble seg direkte til bilen for å lade når strømmen er billigst.

Bergens-selskapet Ladeklar skifter navn og inntar Bergen og Tyskland. Avbildet er en annen norsk eksport-suksess, laderoboten Easee.
Easee er ett av flere selskaper som selger ladebokser med internettoppkobling. Foto: Eirik Helland Urke

– Analyser vi har gjort i Tibber viser at våre brukere sparte opptil 110 kroner bare på én ladeøkt i 2021, sier Tibber-Bøe.

Den aktuelle analysen er gjort når kunden har latt Tibet styre ladebokser fra Easee eller Zaptec.

– For alle brukere tilsvarte gjennomsnittlig sparing to måneders ladekostnader med strømprisene vi hadde i fjor, forteller Bøe.

Dette bør du ikke prioritere

Det er imidlertid ikke alle styringstiltak som nødvendigvis vil lønne seg. Da vi i 2017 skrev om hvordan man kan gjøre huset sitt smart, startet vi med lysene. Dagens LED-pærer bruker imidlertid en brøkdel av forbruket til gamle glødepærer, og dermed er det ikke så mye å spare på å styre dem heller. Innkjøpsprisen kan raskt bli høyere enn hva du kan spare av å styre lysene via et smarthussystem.

– Lys automatiserer man i utgangspunktet ikke lenger for å spare strøm i vanlige husstander. Overgangen til LED har gjort at man normalt ikke sparer det inn med det første, sier Ognedal.

Han presiserer at det er mulig å spare penger dersom man i utgangspunktet har mye lys som står på hele tiden. Og:

– Er allerede teknikken montert, så sparer man jo penger med å slå av lyset. Den billigste strømmen er den man ikke bruker, poengterer han.

Smart-teknologi bruker (litt) energi

Hva med merforbruket på oppkoblede enheter? Kommunikasjonen med smarthussystemene krever jo energi, i tillegg skal du kanskje ha smarthubber, temperatursensorer og bevegelsessensorer for å styre lysene? 

Les også

Wi-Fi bruker mest energi, mens lavenergi blåtann og Zigbee bruker mindre. Alle holder seg imidlertid godt under én watt til enhver tid, ifølge ulike tester (blant annet her). Det er altså ikke snakk om store mengder energi.

Ikea skriver på sine nettsider at en smarthuskompatibel E27 Trådfri-lyspære bruker 0,3 watt i hvilemodus. Selv om den aldri slås på vil den i løpet av et år bruke rundt 2,6 kWt. Ikke mye, men har du mange av dem blir det noen kroner.

– Har du bare noen få pærer i et rom ville jeg ikke investert i et smarthussystem – da må det være fordi man synes det er gøy. Man må ikke nødvendigvis pøse på med automatikk hvor det ikke er behov. Se hvor det monner, altså på store laster som romoppvarming, varmtvann og elbillading, sier Paasche.

Les også

Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.