Framtidens drivstoff for skip

Rederier setter ny kurs: Skip skal bytte til nye drivstoff, sol og seil

De fleste av fremtidens store skip vil fortsatt ha gigantiske stempelmotorer i maskinrommet. Men løsninger basert på autonomi, bærekraftig drivstoff, vind og sol skal gjøre skipene klimavennlig.

Den svenske skipsbyggeren Wallenius Marine har designet et havgående transportskip for biler som heter Oceanbird. Det er plass til 7000 biler om bord, og en overfart over Atlanterhavet vil ta 12 dager – mot åtte dager for dagens transportskip. Oceanbird vil redusere CO2-utslippene med 90 prosent. Framdriften kommer fra faste, 27 meter høye vingeseil. I hardt vær, eller når Oceanbird må seile under broer, kan seilene trekkes ned som et teleskop, slik at høyden reduseres til 15 meter. (Illustrasjon: Wallenius)
Et skip fra den amerikanske flåten har nylig fullført en seilas på 4700 sjømil fra Mexicogolfen til Los Angeles. 97 prosent av reisen foregikk autonomt. Gjennom Panamakanalen seilte skipet autonomt 90 prosent av tiden, mens resten ble gjort med fjernkontroll. Ifølge den amerikanske flåten var det bare noen mindre problemer på turen. Flere andre steder i verden, blant annet Kina, Japan, Sør-Korea, Norge og Singapore, pågår det arbeid med å utvikle autonome skip. Det forventes i første omgang at de vil kunne brukes til overvåking og på kortere passasjeruter. I Norge har Kongsberg Maritime nylig inngått en avtale med transportselskapet Asko om å utvikle to autonome elektriske skip som skal frakte dagligvarer mellom norske byer og spare 2 millioner kilometer transport med lastebil årlig. Også små autonome båter for transport av passasjerer i urbane strøk kan avlaste trafikken på veiene. Zeabuz, en norske spinoff fra NTNU, er et eksempel som vil utvikle nullutslipps autonome ferger. (Illustrasjon: Yara Birkeland)
Teknologien med roterende seil finnes i dag på et begrenset antall skip, inkludert det tyske «e-Ship 1», som siden 2010 har fraktet vindturbindeler for den tyske produsenten Enercon. Det finske selskapet Norsepower (teknologien ble oppfunnet av den finske ingeniøren Sigurd Savonius) har i 2020 installert rotorseil på Scandlines hybridferge M/F Copenhagen, som seiler mellom Gedser og Rostock, og på lasteskipet Maersk Pelican. Her forventer man energibesparelser på 5–20 prosent. (Illustrasjon: Scandlines)
I en årrekke har man eksperimentert med ulike CO2-nøytrale løsninger for kortere fergeruter. I Norge har batterifergen M/F Ampere seilt mellom Lavik og Oppedal siden 2014. I 2019, etter flere års forsinkelse, ble den danske batterifergen M/F Ellen satt i drift mellom Søby og Fynshav. At dette er batteriferger antas å være et signal om at batterier vil dominere kortere ruter i fremtiden. Men også ferger på brenselceller er i spill, og i september ble den første av to ferger til en norsk rute levert. De to fergene vil være 82,4 meter og vil ha plass til 80 biler og 299 passasjerer. De vil ha en tank på 80 m3 flytende hydrogen for å levere 2 x 200 kW brenselceller. (Foto: EU H2020)

De fleste av fremtidens store skip vil fortsatt ha gigantiske stempelmotorer i maskinrommet. Men løsninger basert på autonomi, bærekraftig drivstoff, vind og sol skal gjøre skipene klimavennlig.

  • Maritim

Det er noe under oppseiling i skipsindustrien. Etter mer enn 100 år med fossilt drivstoff i de store dieselmotorene, er det utsikter til at klimabevissthet og grønne løsninger gjør sine inntog. Dette gjelder ikke bare små ferger, som i stedet for dieselolje skal seile på strøm fra batterier og hydrogen, men også verdensflåten med store havgående lasteskip, hvor tungolje må erstattes med gass og ammoniakk.

Få tilgang til alt innhold fra tu.no og digi.no med Ekstra

  • Historisk arkiv: Teknisk Ukeblad fra 1854 til i dag
  • Rabatt på konferanser

månedlig

249,-
Tilsvarer Kr 58 per uke Bestill

årlig

2 290,-
Tilsvarer Kr 45 per uke Prøv 1 måned for 1 kr
Én måned for 1 kr
Automatisk fornyelse av abonnement kan stoppes når som helst
Bedrift eller organisasjon? Få tilbud her
NITO- og Tekna-medlemmer får 50% rabatt av ordinær pris ved kjøp av årsabonnement.Rabatten fås ved å oppgi medlemsnummer i bestillingsprosessen

Vanlige spørsmål

Jeg er Nito- eller Tekna-medlem. Hvorfor får jeg ikke logget inn?

Tu.no er ikke tilknyttet Tekna eller Nitos medlemsbaser. Du må registrere en ny brukerkonto på tu.no.

Jeg er Nito- eller Tekna-medlem. Hvordan får jeg rabattert pris?

Etter at du har laget en brukerkonto på tu.no og logget inn kan du legge inn ditt medlemsnummer og få 50 % rabatt.

Kan jeg få tilsendt faktura til min arbeidsgiver?

Ja. Ved kjøp av årsabonnement tilbyr vi bedriftsfaktura.

Vil abonnementet automatisk fornye seg etter gratisperioden?

Ja. Abonnementet fornyes automatisk. Du kan når som helst skru av automatisk fornyelse.

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå