Debatt

Realfagsstrategien må ikke bare bli en spesialiststrategi

Skal vi lykkes med å utnytte mulighetene i den digitale omstillingen, holder det ikke å telle antall ingeniører vi utdanner.

Flere og flere beslutninger bygger på data og algoritme, derfor må også samfunnsvitere, humanister og befolkningen generelt kunne vurdere datakvalitet, påpeker Espen Nordgård Jakobsen i Samfunnsviterne.
Flere og flere beslutninger bygger på data og algoritme, derfor må også samfunnsvitere, humanister og befolkningen generelt kunne vurdere datakvalitet, påpeker Espen Nordgård Jakobsen i Samfunnsviterne. Foto: Samfunnsviterne
Espen Nordgård Jakobsen, leder av fagforeningen Samfunnsviterne
31. aug. 2026 - 09:51

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Innlegg kan sendes til debatt@tu.no.

I debatten om behovet for den nye realfagsstrategien blir det jevnlig tatt til orde for at Norge må utdanne flere spesialister: flere sivilingeniører, flere IKT-spesialister, flere med tunge realfagskarakterer. Ja, vi trenger flere spesialister, men vi må ikke forveksle antall studieplasser i realfag med faktisk omstillingsevne.

Denne spesialisttenkningen er også blind for hvor mye av motstanden mot ny teknologi som ikke handler om manglende tekniske løsninger, men om manglende tillit, og fravær av ansatte som kan oversette teknologi til noe som faktisk fungerer i en organisasjon. Utfordringene blir tydeliggjort av den nylig lanserte rapporten IT i praksis 2026. Den viser økt skepsis til bruk av KI i offentlig sektor – samtidig som regjeringen har som mål at 100 prosent av offentlig sektor skal ta i bruk KI innen 2030.

Flere må forstå teknologi

Ny teknologi skaper først verdi når den tas i bruk på måter som styrker tjenestene til befolkningen. Det krever folk som forstår organisasjoner, arbeidsprosesser, jus, etikk og samfunn, like mye som det krever folk som kan bygge selve systemene. Det er ikke mangel på algoritmer som stopper gode digitaliseringsprosjekter i norsk forvaltning – det er mangel på folk som forstår både teknologien og systemene den skal inn i.

Det samme gjelder den manglende kompetansen i matematikk, statistikk og dataforståelse. Denne utfordringen angår ikke bare realfagene. I et samfunn hvor stadig flere beslutninger bygger på data og algoritmer, må også samfunnsvitere, humanister og befolkningen generelt kunne tolke statistikk og vurdere datakvalitet.

Må integreres

Skal strategien faktisk løse kompetansebehovet, må den derfor bygge på en bred forståelse av hva teknologikompetanse er. Det betyr en satsing på teknologiforståelse og digital dømmekraft i hele grunnopplæringen, ikke bare i utvalgte fag. Det betyr at digital kompetanse og ansvarlig bruk av kunstig intelligens blir en integrert del av læringsutbyttet i alle typer høyere utdanning, ikke en tilleggskompetanse forbeholdt IT-studier.

Ja, Norge trenger flere med spisskompetanse i realfag og teknologi. Men vi trenger like mye et arbeidsliv og en forvaltning som kan omsette denne teknologien til bedre tjenester og et sterkere demokrati.

Siemens Mobility-sjef Birger Steffensen mener Jernbanedirektoratet undervurderer hvor mye kapasitet som kan hentes ut av dagens jernbanenett ved hjelp av ny teknologi.
Les også:

Bredside mot rikstunnel-utredning: – Man tenker fortsatt analogt

Kommentarer
Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.