Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
Det kostet oljeselskapene drøye 300 kroner etter skatt og tildeling av gratiskvoter å slippe ut ett tonn CO2 i 2025, skrev Energi og Klima på mandag.
Det er halvparten av CO2-prisen som møter tyske gasskraftverk, og en femtedel av prisen for en norsk privatbilist som kjører med bensinmotor. Men regjeringen utreder nå å fjerne CO2-avgiften på sokkelen, som utgjør den største delen av CO2-prisen.
– Det er ingen grunn til å la Norges desidert største klimaforurenser, oljeselskapene, drive med forurensning på billigsalg, eller enda billigere enn i dag, sier stortingsrepresentant Lars Haltbrekken fra SV.
Synspunktene deles av klimastiftelsen Zero, som aller helst skulle sett en økning i CO2-avgiften, heller enn en fjerning.
– Selvfølgelig mener vi at den reelle CO2-kostnaden er for lav og burde vært høyere. Med utviklingen vi ser framover, vil for eksempel en lastebileier måtte betale mer enn en olje- og gassprodusent. Det er svært uheldig, særlig fordi disse aktørenes økonomiske posisjon på ingen måte er sammenlignbar, sier fagsjef Anne Marit Post-Melbye.
Zero har tidligere sammenlignet fjerning av CO2-avgiften med oljeskattepakken som ble gitt i 2020.
Klima-festbrems
Man behøver ikke lete langt etter noen som er uenig. Fremskrittspartiet har denne sommeren jobbet med å «krasje klimafesten» og «ta frem kalkulatoren».
Partiets mann i energi- og miljøkomiteen, Tor Mikkel Wara, tok i fjor høst til orde for å fjerne CO2-avgiften. Snarere enn at de slipper unna klimaregningen, mener han at olje- og gasselskapene blir urettferdig behandlet.
– CO2-kostnadene er for høye. Man må ha klart for seg at olje- og gassektoren er det eneste stedet hvor vi har dobbel virkemiddelbruk. Selskapene betaler både for kvoter og CO2-avgift. Slik er det ikke ellers i Norge eller Europa, sier Wara.
.png)
.jpg)
Her er det verdt å stoppe litt opp. Det finnes mange eksempler på at selskaper betaler for både kvoter og CO2-avgift i Europa, men det er ikke hovedregelen.
I Danmark betaler alle kvotepliktige virksomheter også en CO2-avgift, mens for eksempel nederlandske raffinerier betaler en ekstra CO2-avgift i tillegg til kvoter, dersom kvoteprisen er for lav. Til gjengjeld er det bare kvoter som gjelder for eksempelvis stålverk i Polen og gjødselfabrikker i Tyskland. Disse anleggene får i tillegg tildelt betydelige mengder gratiskvoter.
Når det gjelder sammenlikningen med norske selskaper, er det riktig at norske olje- og gasselskaper betaler mer i CO2-pris enn mye fastlandsindustri, før skatt. Men avgiftene på drivstoff er høye og bidrar til at CO2-prisen for husholdninger, bygg- og anleggsbransjen og varetransport er langt høyere enn den er for utvinning av olje og gass.
Wara er fornøyd med at det vokser frem en enighet på Stortinget om at også denne CO2-avgiften skal senkes. Frp regner med å få flertall for fortsatt avgiftskutt på drivstoff.
– Avgiftene på drivstoff bør senkes. Nå har hele Stortinget foreslått å redusere dem i år, så dette er en erkjennelse fra mange av at forbrenningsmotorer betaler for høye avgifter, enten de står i en privatbil eller i en anleggsmaskin, sier han.
Høyere avgifter
Sammenlikningen med andre næringer og land inkluderer sjelden en vurdering av hva kostnaden ved klimaavgift og kvoter er etter skatt.
.png){kind=logo}
Olje- og gassnæringen slipper nemlig å betale for 78 prosent av klimagassutslippene. Til gjengjeld betaler de skatt på 78 prosent av sine overskudd. Med andre ord betaler oljeselskapene fortatt mye til staten. Men de slipper mesteparten av de klimarelaterte kostnadene.
– Det er riktig å se på at oljeselskapene kan avskrive store deler av dette gjennom skatten. Det er et argument for å øke CO2-avgiften ytterligere, sier Haltbrekken.
Men for Wara er argumentet motsatt. Om det er på grunn av avgifter eller på grunn av petroleumsnæringens særskatt, går fremdeles store deler av overskuddet inn i statskassa.
– Man kan ikke bruke skattesatsen på 78 prosent som et argument mot oljeselskapene. Den er tvert imot et argument for at selskapene betaler mye. Vi kan ikke havne i en situasjon der man sier at fordi noen betaler høye skatter, må de også betale enda høyere avgifter. Det er ikke slik den norske bedriftsbeskatningen er bygget opp.
Tidligere stenging av felt
Det er flere grunner til at det er CO2-avgift på sokkelen og at næringen deltar i EUs kvotesystem.
- Prinsippet om at forurenser skal betale. Utslipp av klimagasser påfører samfunnet en kostnad i form av klimaendringer. Ved å betale for utslipp, kompenserer selskapene for disse utslippene.
- CO2-prising fasiliterer investeringer i utslippskuttende teknologi. En høy CO2-pris har for eksempel bidratt til elektrifisering av flere titalls plattformer og utvikling av karbonfangst og -lagring.
- CO2-prisen kan delvis smitte over på salgsprisen for olje og gass, og det kan bidra til at forbrukere bytter over til fornybare energikilder.
- I siste instans kan de økte kostnadene føre til at enkelte felt med høye utslipp stenges tidligere eller ikke bygges.
Det er den siste effekten som nå blir viktigst, forklarer Post-Melbye i Zero.
– For noen aktører vil det å fjerne CO2-avgiften gjøre det mulig å holde flere felt i drift lenger enn planlagt. Men da avgiften ble innført, var det en kjent og ønsket effekt at den også kunne bidra til å stenge felt tidligere.
Det ønsker Haltbrekken velkommen. Både fordi han mener den mest forurensende fossile energien fra Norge kan erstattes av renere fossil fra andre steder, og fordi mindre tilbud vil fremskynde overgangen til fornybar.
– Jeg mener det er godt hold for å si at de globale utslippene vil gå ned dersom norsk produksjon går ned, sier SV-politikeren.
Feller ingen tårer
Det er argumenter som avfeies av Wara, som heller vektlegger behovet for billigst mulig energi i Europa.
– Norsk olje og gass er viktig for verden. Man kan ikke gå for hardt og brutalt fram. Vi kan ikke risikere en avindustrialisering av Europa og at andre land stikker av med hele gevinsten fordi vi har innført en idealistisk ordning, sier han.
Flere europeiske politikere og organisasjoner har de siste månedene pekt på olje- og gasselskapenes ekstraordinære inntekter som en av årsakene til Europas økonomiske utfordringer. Siden stengingen av Hormuzstredet har Norge tjent omtrent 175 milliarder kroner ekstra på økte olje- og gasspriser.
Haltbrekken mener ikke det i seg selv gir grunn til å øke CO2-prisen på sokkelen. Men at oljenæringen kan betale for økte klimaavgifter, er han overbevist om.
– Olje- og gasselskapene har økonomisk tåleevne, men det hadde de også før krigen. «Cry me a river», altså. Jeg feller ikke en tåre for oljeselskapene, verken nå eller før krigen, sier stortingsrepresentanten.
Energidepartementets utredning om CO2-avgiften er ventet til høsten og blir etter alt å dømme et spørsmål under forhandlingene om statsbudsjettet for 2027.
Nå skal CO2-krana stenges saktere
