Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
Olje- og gassproduksjon er Norges desidert største utslippskilde, og man kommer sannsynligvis ikke til å nå målet om utslippskutt på 50 prosent innen 2030.
For å bøte på utslippene må selskapene betale CO2-avgift og kjøpe europeiske utslippskvoter. De siste årene har både avgiften og kvoteprisen økt til en samlet kostnad på rundt 1800 kroner. Dette skal motivere til utslippskutt, som for eksempel elektrifisering av plattformene.
Likevel er det en rekke ordninger som reduserer kostnadene. Energi og Klima skrev nylig om tildelingen av gratiskvoter til norsk olje og gass. Bare i 2025 utgjorde denne ordningen en rabatt på norsk petroleums kvoteutgifter på 28 prosent.
Nye beregninger gjort av Energi og Klima viser at flere store kostnadsreduksjoner fører til at den reelle CO2-prisen er på bare omtrent 310 kroner per tonn.
Samtidig bekrefter Energidepartementet at det fremdeles jobbes med utredningen om CO2-avgift på sokkelen. Utredningen skulle være klar før sommeren, men har blitt utsatt. Det er konsulentselskapet Wood Mackenzie som har fått i oppdrag å skrive rapporten.
Sammen med kvoteprisen utgjør CO2-avgiften de to viktigste virkemidlene for å prise petroleumsnæringens utslipp.
Vil fjerne CO2-avgiften
Nestleder Tor Mikkel Wara (Frp) i Stortingets energi- og miljøkomité har tatt til orde for å fjerne CO2-avgiften.
Resonnementet er som følger:
- Dobbel virkemiddelbruk: Siden oljenæringen allerede er med i EUs kvotesystem, er det usikkert om de ekstra kostnadene knyttet til CO2-avgift gir tilstrekkelig klimaeffekt.
- Energisikkerhet: Karbonkostnader kan føre til at enkelte felt stenger ned tidligere.
- Mindre potensial for elektrifisering: Ytterligere elektrifisering kan være lite lønnsom.
Den norske modellen
Norske politikere som statsminister Jonas Gahr Støre og oljenæringen selv peker på at olje- og gassnæringen møter noen av de strengeste miljøavgiftene i verden.
Ifølge myndighetenes egen informasjonsside norskpetroleum.no var den samlede CO2-regningen i 2025 på omtrent 18 milliarder kroner.
Det de ikke nevner, er at selskapene i etterkant får et skattefradrag på 78 prosent for hver krone de betaler i miljøavgift. Dette er fordi det i den norske oljeskattemodellen gis 78 prosent skattefradrag for driftsutgifter, mot at overskuddene i etterkant beskattes med 78 prosent.
Med andre ord betaler oljeselskapene reelt sett kun for 22 prosent av CO2-avgiften og 22 prosent av kvoteprisen. Det skiller seg sterkt fra andre sektorer i Europa, som typisk møter skattenivåer på rundt 20 til 30 prosent av overskuddet.
Lavere enn andre land
I tillegg til dette skattefradraget får oljeselskapene i Norge gratiskvoter som i 2025 i snitt tilsvarte 28 prosent av kvoteprisen. Dessuten er det kun deler av utslippene fra petroleumssektoren som omfattes av (95 prosent), og deler av utslippene som er omfattet av CO2-avgift (86 prosent).
Med alle disse tildelingene, unntakene og fradragene er det langt ifra slik at utslippskostnadene for norsk olje og gass var på 1800 kroner per tonn. Den reelle kostnaden etter skatt og etter gratiskvoter er nærmere 310 kroner per tonn, eller en drøy sjettedel av full prising. I stedet for 18 milliarder betalte oljenæringen etter skattefradragene bare 3 milliarder kroner.
Det er halvparten så mye som kostnaden knyttet til utslipp ved for eksempel et tysk gasskraftverk, som etter skatt er på rundt 600 kroner per tonn. Tyske gasskraftverk må betale full kvotepris og får ingen gratiskvoter. Selskapene betaler ordinær tysk selskapsskatt på omtrent 30 prosent og får dermed skattefradrag for i snitt 30 prosent av kostnadene knyttet til kvotekjøpene. Samtidig slipper de CO2-avgift.
Da Statistisk sentralbyrå (SSB) sammenliknet ulike sektorers CO2-utgifter i 2021, ble det klart at petroleumsnæringa bare betaler en tredjedel av det husholdningene betaler per tonn.
Den samme prosessen som fører til utslipp, brenning av gass for å drive en gassturbin, prises altså langt lavere på en norsk oljeplattform enn ved et tysk gasskraftverk.
Kan rykke ti år bakover
Dersom CO2-avgiften skulle fjernes, vil den reelle kostnaden ved å slippe ut CO2 for oljenæringen plutselig halveres.
Et utvalg analytikere anslår ifølge Reuters at kvoteprisen vil øke til 109 euro i 2030. Det gir omtrent samme samlede CO2-kostnader per tonn på norsk sokkel som den selskapene måtte håndtere i 2021.
Med andre ord: En slik ordning ville rykket karbonkostnadene for norsk olje og gass omtrent ti år bakover i tid. Insentivene for utslippskutt vil svekkes, samtidig som de mest lavhengende fruktene allerede er plukket av treet.
Forsker er kritisk: Norsk olje og gass fikk 22 milliarder for å hindre «karbonlekkasje»
