OFFSHORE

Rabalder i nord

2. nov. 2001 - 05:59

Varsellampene blinker iltert rødt fra statlige faginstanser og miljøbevegelsene, men foreløpig ser det ut til at stortingsflertallet vil si ja til Snøhvit. Statoil håper politikerne vedtar den første petroleumsutbyggingen i Barents-regionen innen mars neste år. Arbeiderpartiet sørget for subsidier i ekspressfart rett før de mistet regjeringsmakten: En milliard i skattelette for Snøhvit-prosjektet.

Dermed blir det omsider lønnsomt nok for lisenseierne. Grønt lys for prosjektet satt langt inne hos operatørselskapet Statoil fram til løftene om en milliard i skattelette.

Nye muligheter

– Snøhvit er ikke et gullkantet prosjekt, men det er lønnsomt nok til å stå på egne bein, sier informasjonsleder Sverre Kojedal i Statoil.

Han er også opptatt av mulighetene det åpner opp for, både nye markeder og ny kompetanse.

Naturgass i flytende form kan for eksempel selges på det amerikanske markedet.

Den forrige regjeringen anslo at Stortinget kan behandle Snøhvit-saken i mars. Bondevik-regjeringen har foreløpig ikke sagt noe konkret om tidsplanen, men informasjonssjef Sissel Edvardsen i Olje- og energidepartementet lover uansett en grundig saksgjennomgang.

Hvis Snøhvit får klarsignal, betyr det trolig starten på en større petroleumsvirksomhet i regionen. – Hvis du først har gjort én investering i Barentshavet, blir det aktuelt med flere utbygginger, sier Sverre Kojedal.

Advarer

At nettopp Snøhvit skal åpne ballet i Barentshavet, bekymrer Statens forurensingstilsyn (SFT), Norsk Polarinstitutt og Direktoratet for naturforvaltning.

De skriver i et brev til Miljøverndepartementet at Snøhvit-prosjektet representerer en bitvis utbygging av petroleumsvirksomhet i Barentshavet, men at det ikke finnes noen helhetlig forståelse av hva konsekvensene av økt virksomhet kan bli for Norges mest sårbare havområde.

Også miljøorganisasjonene er bekymret. Natur og Ungdom finner særlig to sider ved Snøhvit-prosjektet uakseptable ut fra miljøhensyn:

– Det åpner Barentshavet for utvinning av petroleumsressurser, og utslippene av klimagasser blir veldig store, sier leder Elin Lerum Boasson.

Hun påpeker at det flere ganger er presisert fra Stortingets talerstol at konsekvensene av helårsvirksomhet i Barentshavet må utredes før Snøhvit-prosjektet kan behandles.

– Råkjør fra Statoil

CO 2 – utslippene er så store at det alene burde stoppe prosjektet, fordi de vil øke årlige norske utslipp med om lag to prosent, synes Lerum Boasson.

– Vi mener vi bør holde oss til områdene som allerede er utbygd, for vi har ganske dårlig klimasamvittighet. Å starte utvinning i nye områder drar opp utvinningstakten.

Hun reagerer på at Statoil legger prosjektet ut på anbud før det er vedtatt i Stortinget:

– Selskapet oppfører seg som om vi ikke har et demokrati.

Lerum Boasson tror ikke saken vil bli ferdigbehandlet i Stortinget før mars.

– Konsesjonssøknader for gasskraftverk tar år, påpeker hun. Natur og Ungdom lover kamp mot utbyggingen. Blant annet kommer de til å reise rundt og informere for å øke kunnskapen om miljøkonsekvenser. Lerum Boasson mener motstanderne av Snøhvit-utbyggingen har gode juridiske kort på hånden:

– Vi er helt sikre på at det blir mye rabalder om dette.

Frykt for fisken

Fiskerinæringen ønsker også en totalvurdering av konsekvensene for hele Barentshavet.

– Selv om gassfelt ikke gir de samme følgene som oljefelt, vil Snøhvit bety en begynnelse på utvinning, sier avdelingsleder Jan Birger Jørgensen i Noregs Fiskarlag.

Fiskerinæringen frykter at miljøforurensing fra olje- og gassvirksomhet skal skade renomméet til norsk fisk. En samlet næring markerte i slutten av august at de ønsker full stans i all olje- og gassvirksomhet utenfor Nord-Norge inntil konsekvensene er bedre avklart.

Klager på hastverk

Norges Miljøvernforbund (NMF) klager Snøhvit-saken inn til Sivilombudsmannen fordi de mener alle miljøkonsekvensene må utredes først.

NMF mener Ap-regjeringens hastverk i saksbehandlingen om skattefritak er et alvorlig brudd på forvaltningslovens bestemmelser.

Bellona mener også at konsekvensene ved framtidig oljeutvinning burde vært utredet. Foreløpig er det ikke lønnsomt å utvinne oljeressursene som er anslått til 70 millioner m 3 , men Bellona tror teknologisk utvikling kan endre dette.

Organisasjonen poengterer også at Snøhvit-utbyggingen gir få arbeidsplasser i forhold til de svært høye investeringene. LNG-anlegget vil gi 500 arbeidspasser i anleggsfasen og ifølge Statoil om lag 180 i driftsfasen.

– Vi kommer til å fortsette presset for å stoppe utbyggingen, og vil vurdere strategien etter hvert, sier Bellona-medarbeider Cato Buch. Han trekker særlig fram CO 2 -utslippene som et utgangspunkt for innsatsen.

For dårlig utredet

Direktoratet for naturforvaltning, Norsk Polarinstitutt og SFT har kritisert konsekvensutredningen på flere punkt. De mener den mangler en tilstrekkelig belysning av alternative løsninger for utbygging og drift. Dette gjelder for eksempel for kraftvarmeverket og mulighetene for å redusere luftutslipp fra kraftgenerering.

Landanlegget skal drives med energi fra et stort gasskraftverk, og det vil slippe ut CO 2 i mengder som tilsvarer to prosent av Norges årlige utslipp. I tall blir det 860.000 tonn.

SFT mener utslippene til sjø fra LNG-anlegget er uakseptable, fordi de er basert på fortynningsprinsippet. Vurderingene er knyttet til effekter av avløpsvann etter at dette er fortynnet med store mengder kjølevann.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.