Glitne har produsert 55 millioner fat olje, over det dobbelte av førstegangsestimatet, og firedoblet sin levetid. I 2013 er det slutt. (Bilde: kjetil Alsvik/Statoil)

GLITNE

Produserte det dobbelte av estimatet og firedoblet levetiden

Nå skal aktiviteten på Glitne avvikles.

Det lille satellittfeltet Glitne i Sleipner-området i Nordsjøen har fått sin levetid forlenget gjentatte ganger siden produksjonsstarten i 2001.

Men i går ble beslutningen tatt om å stenge ned feltet. Aktiviteten på Glitne skal derfor avvikles i løpet av våren 2013.

Minste selvstendige felt

Glitne («den lysende»), det minste selvstendige oljefeltet på norsk sokkel, ble oppdaget i 1995. Avgrensningen fulgte i 1997, og den 29. august 2001 sto feltet klart for oljeproduksjon.

Takket være en stadig forbedret kunnskap om reservoaret, en kontinuerlig utvikling av metoder for økt oljeutvinning, samt høye oljepriser, har Glitne med kontinuerlige utsettelser fått forlenget sin levetid.

Brønnboringen på feltet har foregått på cirka 110 meters dyp.

Les også: De 10 største oljefunnene etter år 2000

Dobling og firedobling

Ved feltets oppstart skulle man i følge planen produsere fra tre brønner på Glitne, men fordi feltet inneholdt mer olje enn antatt, ble en av de to vanninjeksjonsbrønnene konvertert til en fjerde produksjonsbrønn.

Man estimerte de utvinnbare reservene til 25 millioner fat olje, og feltets levetid til to til tre år.

Utviklingen av det lille feltet ble basert på erfaringer man gjorde seg fra Yme-feltet av lignende størrelse.

God brønnplassering

I september 2003 ble det opprinnelige estimatet på 25 millioner fat olje passert, etterfulgt av et nytt estimat fra Statoil på 37 millioner fat olje.

I 2004 boret Maersk en femte brønn for produksjon, og denne brønnen bekreftet mistanken om at feltet inneholdt høyere oljereserver enn man først hadde antatt i 2001.

Levetiden ble dermed forlenget til 2005, da den sjette produksjonsbrønn ble boret med lovende resultater. Man utsatte da levetiden nok en gang, til 2007, og estimerte de totale oljereservene til 50 millioner fat. I 2007 boret man brønn nummer sju, og forlenget igjen levetiden, til 2009. Enda skulle den få leve lenger.

Den økte utvinningen på Glitne er blitt kreditert til god brønnplassering, lavere vannproduksjon, og bedre trykkstøtte.

Les også: Eksploderende glass sparer Statoil for millioner

Oljen på Glitne

Den 9. September 2001 ankom bøyelasteren Petroskald Mongstad raffineriet utenfor Bergen. Lasteren var fylt med den første oljen fra Glitne, en råolje av medium densitet og lavt svovelinnhold.

Glitne-oljen hadde et høyere innhold av tungolje og metaller enn andre typer olje som da vanligvis ble prosessert på Mongstad, og ble derfor blandet med andre typer olje før den ble testet ut i rafinneriet.

Fokus på økt utvinning

Fra Glitnes’ konsekvensutredning fra år 2000, samme år som man startet bore –og brønnarbeidet på feltet, kan man lese at injeksjon av sjøvann ble anbefalt av Statoil som metode for økt oljeutvinning helt fra feltets oppstart.

Utgangspunktet ved produksjon i 2001 var, som nevn, to vanninjeksjonsbrønner og tre produksjonsbrønner.

De samlede investeringene var beregnet til 700 millioner kroner.

Les også: Norsk oljeproduksjon tilsvarer en dråpe i Mjøsa

Ny teknologi

På Glitne-feltet ble det som et pilotprosjekt foretatt en installasjon av verdens første kompakte elektrostatisk væskeutskiller (Compact Electrostatic Coalescer, CEC).

Teknologien har vært i bruk siden 2002, og har separasjonen av vann og olje ved bruk av et høyspent, alternerende elektrisk felt på en emulsjon.

Separasjon av vann og olje har tradisjonelt skjedd ved bruk av store elektrostatiske væskeutskillere og gravitasjonsseparatorer. Men økte krav om kostnadseffektiv feltutvikling, og miljøhensyn, gjorde at den nye teknologien ble tatt i bruk på Glitne.

Teknologien reduserte vanninnholdet i oljen til under 0.3 prosent, selv med bare små mengder kjemiske tilsetningsstoffer.

CEC ble i 2002 nominert til ONS’ innovasjons-pris, og har i løpet av sin tid på Glitne vist et stort potensial for vektreduksjon og prosessoptimalisering.

Modifisering av Petrojarl I

Glitnes produksjons– og lagringsskip (på engelsk Field Production Storage and Offloading, FPSO) heter Petrojarl I, og er bygd i 1986. Skipet er eid av Teekay Petrojarl Production ASA, og har vært i tjeneste på Glitne siden oppstarten.

Innen skipets ankomst til Glitne-feltet den 30. juli 2001 hadde det imidlertid fått en overhaling hos Kværner i Stavanger, som innebar nødvendige teknologiske inngrep for å modifisere skipet slik at det skulle tilfredsstilte norske krav til blant annet miljøutslipp.

Petrojarl I fikk en overhaling av skroget, og den fikk installert to spesialbygde dieselturbiner for å minimere utslipp av klimagasser.

Alt av utstyr, prosesseringsanlegg og dynamisk posisjonering på Petrojarl I ble så testet i Åmøyfjorden. Mannskapet om bord på Petrojarl I fulgte skipet under hele prosessen, slik at de underveis lærte å bruke det nye utstyret etter skipets modifikasjoner.

Dette var den første gangen et Statoil-felt ble operert av et kontraktør-produksjonsskip, og Petrojarl I har vært en nøkkelbrikke for utviklingen av det lille satellittfeltet. Petrojarl I har en normal driftsbemanning på cirka 40 personer.

Maksproduksjon er på cirka 40 000 fat olje per dag, en produksjon som ble oppnådd på Glitne i slutten av august 2001.

Les også: Slik skal de holde liv i gullfeltet

Fra 40 000 til 2000 daglige fat

Sammenlignet med en tidligere maksproduksjon på 40 000 fat olje, forventes det imidlertid idag en utvinning på cirka 2000 fat olje i 2012.

Feltet har totalt sett produsert 55 millioner fat olje, over det dobbelte av sitt førstegangsestimat, samt firedoblet sin levetid.

Alt i alt har Glitne vært en kostnadseffektiv småfelt-satsning i Nordsjøen.

Brønnen som ble boret i 2012 viste seg imidlertid å ikke gi levedyktige resultater for videre drift av feltet.

Les også:

– Vi trenger 1000 nye brønner

Se hvordan Yme-plattformen svaier

Denne soppen kan gi mer olje

Nytt forskningssenter skal øke oljeutvinningen