IT

Privat it-prosjekt til 1 milliard

Programvareselskap jakter 50 nye hoder til storsatsing.

ÅPNING: Dips satser på at den kommende stortingsmeldingen om ehelse legger opp til mer utveksling av pasientdata.
ÅPNING: Dips satser på at den kommende stortingsmeldingen om ehelse legger opp til mer utveksling av pasientdata. Bilde: Erwin Wodicka
11. okt. 2012 - 08:57

Programvareselskapet Dips er i gang med å bygge opp to nye systemer innenfor e-helse, og kostnadene er beregnet til 1 milliard kroner.

Jakter ansatte

Bodø-bedriften har holdt det gående i 25 år og er mest kjent for sine elektroniske pasientjournaler, som dominerer ved norske sykehus.

Prosjektene finansieres med egne inntekter de neste fire-fem årene.

– Det meste av kostnadene går til arbeidskraft, sier administrerende direktør Tor Arne Viksjø hos Dips.

Nå er han på jakt etter 50 nye hoder ved siden av selskapets 160 ansatte i dag.

Les også: De skal gjøre din pasientjournal tilgjengelig overalt

Loven blokkerer

Noe av bakgrunnen for satsingen er forventninger til stortingsmeldingen om e-helse, som er varslet før jul.

– Her bør det komme forslag som gjør det mulig å utveksle pasientinformasjon, sier Viksjø.

Han mener at Pasientregisterloven er det største hinderet for effektiv bruk av informasjonsteknologi i helsevesenet i dag.

En lege kan få tilgang til journalen din fra andre sykehus, men kravene til trygg overføring er så strenge at det i praksis handler om papirutskrifter som sendes fax med drosje.

Les også: Slutter å frakte pasientjournaler med taxi

Her er it-vinnerne i statsbudsjettet  

INVESTERER: Dips-direktør Tor Arne Viksjø investerer alle inntekter i ny teknologi.
INVESTERER: Dips-direktør Tor Arne Viksjø investerer alle inntekter i ny teknologi.

 

Bruksanvisning for leger

Men ønsket å å drive egen teknologi et skritt videre, samt forventninger fra brukerne, har vært de største driverne til å ta fatt på en såpass solid investering.

Dips jobber nå med å utvikle det selskapet kaller neste generasjon journalsystemer. De største funksjonalitetene har betegnelsen «Klinisk prosesstøtte» og «Struktur i journalene».

Målet med klinisk prosesstøtte  er å gi legene mer praktisk støtte i de daglige arbeidsoppgavene.

Det handler om blant annet en funksjon med veiledende behandlingsplaner for ulike sykdommer.

– Mange behandlingsrutiner mot en pasientgruppe er ofte gjentakende og basert på hver leges hukommelse. Her er ideen å trekke inn nasjonale retningslinjer for behandlingsmåter og medisinering, slik at oppdatert fersk informasjon hele tiden er tilgengelig og hever kvaliteten, sier Dipssjefen.

Les også: Derfor feiler IKT-prosjekter i helsevesenet

Dobbeltarbeid

Neste utfordring er å spare helsepersonell for dobbeltarbeid med gjenbruk og strukturering av innholdet i pasientjournalene.

Dagens journalnotater er for det meste fritekst. Den er søkbar, men gir ikke en umiddelbar innsikt i pasientens forhistorie.

Derfor er det mye sykdomshistorie som skrives inn i jornalene om igjen og om igjen.

Det har inspirert helseutviklerne i Bodø til å lage en ny plattform som støtter en såkalt strukturert journal.

– Det vil forenkle arbeidet og gi bedre oversikt. Og eldre data i fritekst vil bli mer søkbar på en hensiktsmessig måte, forklarer Viksjø.

Les også: Unge IT-ingeniører får ikke jobb

Hyrer flere hoder

Flere store kontrakter den siste tiden gir Dips brukbart med løpende inntekter de neste årene.

Blant annet skal Oslo Universitetssykehus utstyres med elektroniske postjournal og såkalt pasientadministrative systemer herfra. Dette er et prosjekt til en halv milliard kroner, der Dips kan hente ut inntekter for rundt 100 millioner kroner i løpet av noen år.

I tillegg har selskapet kontrakter med andre deler av Helse Sør-Øst og Helse Nord.

Og pengene skal brukes til å utvikle de nye systemene.

En milliard kroner skal brukes på utviklingsoppgavene frem til og med 2016.

Hovedkontoret i Bodø og avdelingene i Oslo, Tromsø og Trondheim huser 160 ansatte.

Det er ikke nok til å ta unna utviklingsoppgavene som venter.

– Vi skal utvide staben med 50 personer, sier Viksjø.

Nå leter han etter både systemutviklere, programmerere, arkitekter og konsulenter.

Les også:

Vil du bli Lego-ingeniør?

Sivilingeniør-studentene får i snitt 1,67 jobbtilbud

Nå kan du starte ingeniørstudiet på Bali

Ingeniørstudentene må bruke utstyr fra 60-tallet

India tar tilbake ingeniørene  

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.