Airmine har nå fem kommuner som pilotkunder for sin modell som forutser omfanget og type av pollen, og som gir varsler. Første funn av pollen i år ble gjort 16. januar, det var fraktet med vinden fra Tyskland, få dager senere, 25. januar fant selskapet årets første norske pollen.
– Vi skrev kontrakt med Bærum kommune i januar. I år vil vi fortsette å tegne pilotavtaler, fra og med neste år vil vi selge ordinære abonnementer på tjenesten, sier Kristin Grenan, daglig leder i Airmine.
Om kort tid lanserer selskapet også en app der innbyggerne i pilotkommunene kan få varsler direkte på sin mobiltelefon – eller sjekke hvordan pollenkonsentrasjonen er dit jobben skal på befaring, eller om det er pollentrygt å dra til hytta.
Modellen er basert på data fra satellitter i kombinasjon med et lite antall sensorer plassert på bakken, samt værdata. Lengst bort er satellitten Sentinel-2 fra European Space Center. Det er to identiske satellitter i samme bane utviklet for å kartlegge vegetasjon i regi av EUs Copernicus-program. Kameraene leverer bilder innen 13 bølgeområder, noe som ifølge ESA gir en unik detaljeringsgrad og oppløsning. Denne kombinasjonen gjør det mulig å kartlegge vegetasjon som utløser pollenallergi. Det er primært bjørk, or, hassel og gress.
Utvides
LHL karakteriserte modellen til Airmine som et Kinderegg da Tu.no først omtalte løsningen.
Nå har selskapet fått 250.000 euro fra den europeiske romfartsorganisasjonen ESA og 1,7 millioner kroner fra Norsk romsenter. ESA har stilt midlene til disposisjon for at løsningen skal kunne utvides til Sverige.
Kristian Tangen, teknologidirektør i Airmine forteller at før svenskene kan ta modellen i bruk må de samle satellittdata fra Sverige.
– Artssammensetningen er noe annerledes enn i Norge. Vi trenger gode bilder tatt på skyfrie dager. Vi vet ennå ikke om det vil være tilstrekkelig å justere algoritmene vi har utviklet for Norge, eller om vi må lage helt nye, sier Tangen.
Sverige blir, som Norge, et pilotland. Etter hvert ser selskapet for seg å utvide til andre europeiske land, først Nord-Europa, så sørover.
Kundene skal primært være kommuner og selskaper som vil kommunisere lokal informasjon på digitale info-skjermer, for eksempel av den typen man finner på Flytoget, på skoler og hoteller, som HMS-informasjon på anleggsplasser eller for bedre brukeropplevelser i det offentlige rom.
Algoritmer skal skille mellom ulike løvtrær
Midlene fra Norsk romsenter skal brukes til bakkemålinger for å kalibrere modellene som ligger til grunn for pollenvarslingen. Hvordan konsentrasjonen av pollen reduseres etter som avstanden til kilden øker er et av temaene. Andre er å se hvordan været påvirker konsentrasjonen av pollen, og det siste er hvordan høyden over havet påvirker pollenkonsentrasjonen.
I tillegg skal programmererne utvikle algoritmer som gjør det lettere å skille mellom forskjellige arter av løvtrær. Det er en krevende øvelse fra satellittbilder, oppløsningen er på 40x40 meter.
Koronapandemien førte til en litt endret strategi for Airmine. Opprinnelig skulle pollenvarslene komme fra en kombinasjon av egne sensorer og satellittbilder. Men under pandemien ble det raskt store forsinkelser og tilnærmet umulig å skaffe tilstrekkelig avanserte sensorer.
– Vi forsøkte å bruke sensorer for forbrukermarkedet, men etterspørselen var for liten. Så oppdaget vi at modellen var god nok, det er ikke behov for mer enn noen få sensorer, 8–10 stykker er tilstrekkelig for østlandsområdet i Norge. Vi bruker nå amerikanske sensorer, sier Grenan.
Pollenallergi er et betydelig problem, både for de som rammes direkte, men også for samfunnet gjennom sykefravær og bruk av medisiner. Apotekforeningen forteller at det i 2022 ble solgt allergimedikamenter for 780 millioner kroner, av dette var 465 millioner på blå resept, mens pasientene selv betalte i overkant av 300 millioner kroner for å redusere plagene.
Helsedirektoratet har ikke ferske tall over hvordan pollenallergi utløser bruk av helsevesenet, eller sykefravær. I 2017 ble 190 millioner kroner bruk på spesialisthelsetjenesten, knyttet til pollenallergi, dette var en halvering fra 2008 da kostnadene lå rundt 400 millioner kroner.
