BRUER

Planlegger å bygge bru i aluminium i Rauma kommune

Møre og Romsdal fylkeskommune blir trolig de første i Norge til å bygge en kjørebru med profiler i aluminium.

Omtrent slik ser man for seg at den nye Grøtta bru vil se ut.
Omtrent slik ser man for seg at den nye Grøtta bru vil se ut. Foto: Leirvik AS
Jarle SkoglundJarle SkoglundJournalist
5. sep. 2023 - 10:27

Samferdselsutvalget gikk i sitt møte før helga enstemmig inn for at at den nye Grøtta bru skal bygges i aluminium, og at det inngås en Fou-kontakt med Leirvik for
bygging av den nye brua.

Raffineriet til Equinor på Mongstad står i dag for 3,6 prosent av de totale, norske utslippene. Nå skal de i gang med en studie for å kutte utslipp, som blant annet innebærer blått hydrogen og bærekraftig flydrivstoff.
Les også

Vil lage blått hydrogen og lavutslipps flydrivstoff ved Norges største utslippspunkt

Første i sitt slag

Den nye fylkesveibrua i Rauma kommune kommer derfor høyst sannsynlig å bli den første veibrua som bygges med profiler i aluminium. Forsmo bru i Grane i Nordland var den første aluminiumsbrua beregnet for biltrafikk da den kom på plass i 1994. Men denne er bygget som en kassebru med innvendig fagverk, alt i aluminium.

I Trondheim forgår byggingen av den 55 meter lange Hangarbrua, en ny gang- og sykkelbru som skal krysse jernbanen ved Leangen stasjon på sykkelrutestrekningen Gildheim-Leangbrua.

Gunstig livsløpsregnestykke

Det er bærekraftperspektivet som veier tungt når man i Møre og Romsdal fylkeskommune faller ned på en aluminiumsalternativet.

– Isolert sett har aluminiumer et høyt utslipp av CO2 i produksjonsfasen, men om en tar med driftsfase og sluttfase i regnestykket, er totalutslippet av klimagasser lavere enn for stål og betong, heter det i fylkeskommunedirektørens innstilling til samferdselutvalget 30. august.

Aluminium har med resirkulert metall lavere CO2-utslipp i produksjonsfasen enn
tradisjonell aluminium, mindre vedlikehold enn betong i driftsfase, lengre levetid
enn betong og kan resirkuleres.

Kostnadsrammen for prosjektet er på 44,5 millioner kroner, og ligger inne i fylkeskommunens investeringsprogram for perioden 2024-2031.

Ved Orca-anlegget på Island, som var verdens første DAC-anlegg, klarer man å fange 4000 tonn CO2 i året. Nå bygger de et anlegg som skal ta ni ganger så mye og i 2050 mener både IEA og DNV at DAC-teknologien vil spille en viktig rolle.
Les også

Sintef-direktør: – En nødvendig teknologi

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.