Pioner-boring på Gullfaks

  • offshore

Underbalansert boring vil redusere problemene ved boring gjennom flere reservoarlag med varierende poretrykk, slik som det er i deler av Gullfaksfeltet.

Det varierende poretrykket gir to store utfordringer for konvensjonell overbalansert boreteknikk: Brønnkontrollen blir vanskelig, samtidig oppstår store tap av borevæske til lavtrykksdelene av reservoaret med tilhørende formasjonsskade.

For å sikre brønnkontrollen med underbalansert boring, blir en ekstra spesialdesignet roterende BOP (Blow Out Preventer) plassert over den ordinære BOP-en.

I væskereturen fra brønnen finnes borekaks, borevæske, formasjonsvæske (olje og vann) og noe gass. Denne blandingen kjøres gjennom et spesielt firefase separasjonsanlegg før borevæsken kan gjenbrukes.

Halliburtons oppdrag omfatter ingeniørstøtte for planlegging og gjennomføring av operasjonen samt separasjonstjenester for væsker, gass og borekaks.

Økt utvinning

- Vellykket bruk av underbalansert boring på Gullfaks vil bevise at det er mulig å få ut olje og gass på tross av kompliserte geologiske forhold. Det vil gi et godt grunnlag for å bruke underbalansert boring i andre reservoar på norsk sokkel. Det er også et viktig bidrag til økt utvinning fra eksisterende felt, understreker Johan Eck-Olsen, Statoils prosjektleder for underbalansert boring.

Bedre sikkerhet

Fordelen med metoden er at den øker sikkerheten når brønnen bores inn i soner med høyere formasjonstrykk. Underbalansert boring tillater borevæsker med lavere egenvekt. Dermed unngås store tap av borevæske til lavtrykkssonene av reservoaret. Det sikrer at formasjonen i lavtrykkssonene ikke blir ødelagt.

- Vi har hatt svært gode erfaringer med underbalansert boring andre steder i verden med tilsvarende geologiske forhold som i Gullfaks, sier Tarjei Gudmestad. Han er sjef for Halliburtons teste- og brønnkompletteringsvirksomhet i Norge.

- Denne tildelingen vil vise at det er store muligheter for å hente ut reservene fra strukturer som er oppgitt eller forlatt på grunn av de tekniske utfordringene som store trykkvariasjoner i formasjonslagene har gitt, sier Gudmestad.