Helt siden guttedagene har jeg, som mange andre, lekt med tankene om å lage evighetsmaskin. Noen selvlagde innretninger bygget i unge år fungerte ikke slik som guttesinnet håpet på. Gjennom teknisk utdanning lærte man senere at Perpetuum Mobile ikke lar seg realisere ved at det enten strider mot energiloven eller en av varmelærens hovedsetninger.
Likevel ligger tvilen på lur, det er jo så mange teorier som i senere tid er satt under lupen og endog endret. Tenk om fysikklovenes opphavsmenn, for eksempel Leonardo da Vinci, har tatt feil, tenk om vi engang finner løsningen på Perpetuum Mobile. Jeg vil oppfordre til at vi aldri slutter å leke med problemet. Livet blir fattigere hvis vi ikke tillater oss å gi rom for drømmene og fantasien.
Nedenfor kommer min beste idé til Perpetuum Mobile. Jeg ber professor Ivar Svare gi forklaring på hvorfor den ut i fra et teoretisk grunnlag ikke vil virke. Jeg innbyr også alle lekelystne til å spekulere på om den virker eller ikke. Selv ser jeg ingen grunn til at den ikke skulle skape en evigvarende bevegelse.
Jeg tenker meg en bunt med plater som er lagt i en avstand slik at hårrørskraft oppstår. Avstand må tilpasses materialvalg i plater og væske som skal transporteres. Platene holdes i riktig avstand fra hverandre ved hjelp av vertikale ribber som ligger litt fra hverandre, f. eks. noen mm. Platebunten er satt vertikalt ned i en bunnbeholder med egnet væske som løftes oppover pga. hårrørskraft. På toppen er platebunten bøyd 1800, og bunten føres et stykke (kanskje noen meter) nedover.
Deretter er hvert felt mellom ribbene trinnløst endret slik at avstanden mellom platene blir ulik på høyre og venstre side av ribbene. I tillegg er platene i dette området gradvis påført overflatebehandling på en slik måte at adhesjon mellom platene og væsken blir mindre eller nesten borte. Væsken vil begynne å sige nedover langs den ene siden av ribbene og til slutt dryppe fra en dryppespiss. Dråpene fra dryppespissene samles i en beholder og ledes inn på skovlehjul slik at dette roterer. Derfra føres væsken ned i bunnbeholderen for i neste fase å bli løftet opp igjen ved hjelp av hårrørskraften.
Jon Stokke, Raufoss
70-åring som fortsatt synes teknikk er morsomt
