Overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet karakteriserer passivhus som teknologisk overmot, og uttrykker frykt for at passivhus ville føre til flere fuktskader og dårlig innemiljø. Bakke frykter at i løpet av levetiden til et hus vil fuktsperren bli punktert, og at skadepotensialet er større med så tykke vegger og mye isolasjon som et slikt hus har. Bruken av styrt ventilasjon ble også kritisert i den samme artikkelen, og bruken av naturlig ventilasjon ble trukket frem som et bedre alternativ.
Bakgrunn: – Passivhus er teknologisk overmot
Dokka avviser dette, det samme gjør sivilingeniør Ole-Petter Haugen i Skanska.
– Vi ser at passivhus etter hvert blir standardhus, derfor legger vi ned et stort arbeid i å finne gode og robuste standardkonstruksjoner som fungerer gjennom byggets levetid. Konstruksjonene i klimaskallet i et passivhus er ikke rakettforskning, det er snakk om å bruke tilgjengelig kunnskap, sier Haugen.
Spikerhull
– Små spikerhull i en fuktsperre betyr ingenting, det må langt større hull til om det skal få noen betydning. Det som er viktigst for å unngå fuktskader er at konstruksjonen er lufttett, og det kan man oppnå med å gjøre det ytre vindtettsjiktet lufttett slik det er gjort på mange lavenergi- og passivhusprosjekter i Norge. Dessuten kan dampsperren også trekkes noe inn i konstruksjonen, eller utføres i form av trebaserte platematerialer som en såkalt dampbrems. På et punkt gir han likevel Bakke delvis rett.
– Det eneste poenget han har er faren for å bygge fukt inn i konstruksjonen. Det kan gi et potensielt problem. Men det er allerede gode metoder for å unngå dette, sier Dokka.
Les også:
Sliter med passivhus: – Fortsetter dialogen med huseierne
Bygges under telt
– Bygget kan føres opp under telt. Det har både Heimdalgruppen og Skanska benyttet. Det gir i tillegg bedre arbeidsmiljø og vi tror bruken vil øke. En annen metode er elementproduksjon i fabrikk. Det gjør kvalitetssikring lettere og man får rask montering. Det er mye brukt i Østerrike.
Som den siste metoden trekker Dokka frem det han kaller den gamle metoden.
– Det er å starte med et vann- og vindtett bygningsskall som så må tørkes ut skikkelig før man fortsetter med de innvendige arbeidene. Denne løsningen setter krav til utførelse, og det er avgjørende at både lufttetthet og fuktnivåer etterprøves. Men erfaring fra gjennomførte prosjekter viser at man klarer kravene, og at dette også bygger håndverksmessig stolthet.
Passivhusskole: Fryktet overskudd av varme
Naturlig ventilasjon
Dokka avviser også at naturlig ventilasjon kan benyttes, han får full støtte av Ole-Petter Haugen i Skanska.
– Jeg er sterkt uenig med Bakke og med arkitekt Bjørn Berge som vil ha naturlig ventilasjon, sier Haugen.
– Det er jo helt uaktuelt å bruke naturlig ventilasjon i et passivhus. Det er ikke mulig å få så lavt energibruk uten varmegjenvinning. Jeg har aldri sett et ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning som ikke har vifter. Skal du bruke naturlig ventilasjon får du veldig liten ventilasjon i et tett passivhus, legger han til.
Om sommeren er det naturlig ventilasjon helt ok, også i passivhus, men det går ikke om vinteren. Hvis du trekker inn luft som holder minus 20 grader, kan du få de fuktproblemene Bakke frykter, sier Dokka.
Les også: Dissens om passivhus
