LUFTFART

Norges første forskningsfly skal gå i vanlig rutetrafikk

Verdens første passasjerfly for miljøovervåking.

LN-LYR i Lufttransports hangar på Tromsø lufthavn rigges med fjernmålingssensorer og ekstra kommunikasjonsutstyr.
LN-LYR i Lufttransports hangar på Tromsø lufthavn rigges med fjernmålingssensorer og ekstra kommunikasjonsutstyr. Foto: Rannveig H. Stiberg
21. juni 2018 - 09:12

Et nesten tretti år gammelt Lufttransport-fly har fått en ny «cargopod» lengst fram under buken.

Det er ikke bare nok et attributt på et ellers styggpent Dornier 228. Den badekarlignende boksen inneholder høyoppløselige sensorer og avansert  kommunikasjonsutstyr som skal brukes til innsamling av miljødata og styrke beredskapen i Arktis.

Norut kaller det Norges første forskningsfly. Og enda mer spesielt er at dette også et passasjerfly som fly rutetrafikk.

– Dette blir en permanent installasjon med høyoppløselige avbildningssystemer i et fly som har sitt daglige virke med å frakte passasjerer og gods. Det finnes det ikke noen noen andre av i verden så vidt vi har funnet ut av, forteller prosjektleder Agnar Sivertsen til Teknisk Ukeblad. 

LN-LYR i Lufttransports hangar på Tromsø lufthavn rigges med fjernmålingssensorer og ekstra kommunikasjonsutstyr. <i>Foto:  Rannveig H. Stiberg</i>
LN-LYR i Lufttransports hangar på Tromsø lufthavn rigges med fjernmålingssensorer og ekstra kommunikasjonsutstyr. Foto:  Rannveig H. Stiberg

Bedre kartlegging av is

Planen er å starte en testperiode fra høsten, gitt at installasjonen blir godkjent og sertifisert av europeiske luftfartsmyndigheter (Easa), og ha alt klart til bruk i april/mai neste år.

Miljø- og klimadataene som Do 228-flyet samler inn, vil supplere det som allerede fanges opp via satellitter og bakkebaserte målinger. 

– Vi kan gjøre bedre kartlegginger av is og isutbredelse, og få en bedre forståelse av prosesser til havs og på land som påvirker vegetasjonen og miljøet, enn vi har i dag. Dette er nyttig kunnskap for forvaltningen i nord, spesielt med tanke på den økende turismen og skipstrafikken i Arktis, sier Sivertsen som er seniorforsker i Norut.

Han leder Kompetansesenter for luftfartsbaserte tjenester (KSLT) ved Norut, et prosjekt som har pågått siden 2015, og som utvikler overvåkingstjenester for maritim næring og olje- og gassnæringa i nordområdene.

Prosjektleder Agnar Sivertsen fra Norut er fornøyd med at flere års forskning og tilpassing av tekniske løsninger nærmer seg take-off. <i>Foto:  Rannveig H. Stiberg</i>
Prosjektleder Agnar Sivertsen fra Norut er fornøyd med at flere års forskning og tilpassing av tekniske løsninger nærmer seg take-off. Foto:  Rannveig H. Stiberg

Denne teknologien er helt nødvendig for å kunne utføre operasjoner på et miljømessig forsvarlig og kostnadseffektivt vis. I dette prosjektet skal det forskes frem system for bruk i ishåndering, oljevern og søk og redning i nordområdene, heter det i prosjektbeskrivelsen. 

Store forventninger

Flyet er et Dornier Do 228-202K (LN-LYR) med plass til 19 passasjerer og er stasjonert på Svalbard. Flytypen er ifølge Lufttransport meget velegnet til operasjoner i Arktis og har gode kortbaneegenskaper. Dette eksemplaret rullet ut av den nå nedlagte Dornier-fabrikken i Friedrichshafen, helt sør i Tyskland, i 1989. 

Vis mer

Lufttransport flyr faste oppdrag for Store Norske Spitsbergen Grubekompani og Kings Bay mellom Longyearbyen og Ny-Ålesund og Svea og frakter jevnlig gods over Framstredet til danske Station Nord på Grønland. I fjor var det rundt 20 slike turer. 

I en pressemelding forteller Norut at var blant de første som tilpasset og testet ut radarer og miljøsensorer i droner, og at de ligger i front på verdensbasis når det gjelder å bruke lavtflyvende satellitteknologi. Nå er spenningen knyttet til hva passasjerflyet kan levere.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Schneider Electric
Forenkler bærekraftsrapportering i datasentre
Forenkler bærekraftsrapportering i datasentre

– Både forsknings- og teknologimiljøer har forventninger til prosjektet, siden det åpner muligheter for hyppig og regelmessig datainnsamling fra store deler av kloden, skriver forskningsselskapet.

Dette blir infrastruktur som inngår i Svalbard integrated arctic earth observing system (SIOS).

Her klargjøres hyperspektralt kamerautstyr før montering i «poden» under flykroppen. <i>Foto:  Rannveig H. Stiberg</i>
Her klargjøres hyperspektralt kamerautstyr før montering i «poden» under flykroppen. Foto:  Rannveig H. Stiberg

Den nye nyttelasten i Lufttransport-flyet består stort sett av norskutviklet teknologi (se faktaboks). Det er i tillegg satt av plass i «podden» til en x-bånd syntetisk apertur-radar (sar) utviklet av FFI, men denne er ikke blitt ferdig og må i så fall bli installert til fase to i prosjektet. Det er også gjort rom for et termisk kamera og et ekstra hyperspektralt kamera.

Styrker beredskapen

Å utstyre flyet med kommunikasjons- og overvåkingsteknologi kommer ikke bare forskerne til gode, det vil også styrke beredskapen i arktiske farvann som supplement til helikoptre og kystvaktskip.

– Vi ser fram til at testperioden er over og at vi kan levere en operativ tjeneste til overvåkning og beredskap i havområdene i Arktis, sier Geir-Arne Sørensen, Lufttransports regionale direktør på Svalbard, i en pressemelding.

En del av prosjektet går på å utvikle tjenester knyttet til dedikerte datainnsamlingskampanjer. Det kan for eksempel være svært høyoppløselige data uten atmosfærepåvirkning som kan leveres for kalibrering av satellitter. 

Norut har lenge vært langt framme til å bruke droner. I dette prosjektet skal de også utarbeide prosedyrer for hvordan bemannede og ubemannede fly kan operere sammen. Dette kan gi nye muligheter for innsamling av data over større områder, samt en mer effektiv beredskap i forbindelse med søk og redning i nord.

Norges ansvar for søk og redning går helt opp mot polpunktet. Et enormt havområde med økende skipstrafikk og lav infrastruktur. I visse scenarioer kan det bemannede flyet for eksempel analysere datastrøm fra ubemannede plattformer, fungere som et relé i tillegg til å være en søkeressurs i seg selv.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.