I dag meldte myndighetene i Myanmar – og hakk i hæl også Statoil – om at selskapet har blitt tildelt en dypvannsblokk i Bengalbukta på utsiden av Myanmar.
Lisensen det er snakk om har et vanndyp på om lag 2000 meter, og Statoil har fått 50 prosents eierskap. Den andre halvdelen av er det Conoco Phillips som har fått. Statoil har rollen som operatør.
– Langt mer kontroversielt
Teknisk Ukeblad har i dag hatt kontakt med daglig leder i Den norske Burma-komité, Audun Aagre, som for øyeblikket er i Myanmar.
Han sier at Statoil særlig må være på vakt mot korrupsjon når de nå skal drive forretninger i det inntil nylig så lukkede diktaturet.
– Burmakomiteen mener investeringer i Burma er viktig for å fremme utvikling, og er sterkt ønsket særlig innen arbeidsintensive industrier som klesindustrien og telekom. Andre industrier som utvinningsindustrien, særlig innen mineraler og energi som olje, gass og selv vannkraft er langt mer kontroversielt, sier han.
Les også: Exxonmobil med gigantleting utenfor Sør-Afrika
Payback-time?
Han peker på at olje- og gassektoren har vært en av de mest korrupte sektorene i Burma, hvor tidligere generaler har stukket av med store deler av inntektene.
– Det er bare et år siden inntektene fra industrien ble tatt med i statsbudsjettet. Dette er positivt, men det er langt igjen før denne bransjen kan friskmeldes. Og jeg forventer at Statoil kan garantere at deres eventuelle arbeid i Burma ikke vil bidra til økt korrupsjon, ikke minst som et selskap med statlig eierskap, sier Burma-komitélederen.
Aagre sier til Teknisk Ukeblad at myndighetene i Myanmar trenger kunnskap på en rekke områder.
– Men norske myndigheter bør være varsomme med å gå for langt i denne tilnærmingen. På bakken i Burma er det stadig flere som mener lisenstildelingene er payback for den norske støtten, både med sanksjonslette og gjeldssletting og kapasitetsbygging. Dette bør man være sensitiv for, sier han.
Les også: Her sender de nyansatte rett til India
Ikke nasjonal våpenhvile
Han retter også en advarende pekefinger når det gjelder aktivitet i de etniske delstatene. Myanmar har mer enn 100 etniske grupper, inndelt i åtte folkegrupper.
– Dette er langt mer sensitivt, da man ikke engang har nådd en nasjonal våpenhvile. De etniske delstatene frykter at man vil se investeringer i naturressurser før det foreligger en politisk løsning. Internasjonale investeringer i disse områdene vil være kontraproduktivt dersom alle inntektene går til sentralregjeringen, sier Aagre.
Statoil: Utfordrende
Statoil sier at det å operere i land som scorer dårlig på korrupsjonsindekser ofte innebærer utfordringer.
– Det gir oss utfordringer, og det gir oss et spesielt ansvar. Vi har ansvar for å opptre i henhold til nasjonal lovgivning, internasjonal antikorrupsjonslovgivning, og egne etiske retningslinjer. Dette innebærer blant annet nulltoleranse for korrupsjon, sier pressetalsmann for Statoils operasjoner i utlandet, Knut Rostad.
Han sier at Statoil er til stede i land med korrupsjonsproblematikk, og at dette er en av grunnene til at Statoil gjør grundige vurderinger før de går inn et land.
– Hvis vi ikke kan operere i henhold til lovverket og våre egne retningslinjer, går vi heller ikke inn, sier han.
Han kan ikke peke på eksempler der dette har skjedd ennå.
Les også: Sliter med korrupsjon i India
– Streng standard
Rostad sier at de setter stor pris på at Burmakomiteen er med på å kaste lys over problematikken rundt korrupsjon i Myanmar.
– Myanmar har vært i politisk endring siden 2011, og sanksjonene fra Norge og EU har blitt hevet, og sanksjonene fra USA har lettet. Vårt ansvar blir nå å etterse at alt vi gjør går etter vår strenge standard og internasjonal lovgivning.
På spørsmål om det er vanskelig for Statoil å gå inn i et land uten nasjonal våpenhvile, sier Rostad at dette er en del av selskapets risikovurdering.
– Det er allerede flere norske og internasjonale selskaper som er inne i Myanmar. Sikkerheten til våre ansatte er det viktigste for oss, og den interne sikkerhetssituasjonen er en sentral del av vår risikovurdering, sier han.
Statoil skal nå, sammen med partner Conoco Phillips, gjennomføre en konsekvensutredning og samle inn 2D-seismikk.
– Etter dette, som tar om lag 2,5 år, skal vi avgjøre om vi skal gå inn i en tre år lang letefase, sier Rostad.
Les også: – Korrupsjon er en del av hverdagen
